Redigerer «Ormen Lange» (avsnitt)

=== Konstruksjon ===
Fortellingen om båtbyggeren Torberg Skavhogg og skamferingen av skipet under byggingen var en bekreftelse på den selvbevisste og dyktige båtbyggeren i besittelse av den nødvendige kunnskapen som trenges for å bygge og fullføre et skip. Torberg hadde avbrutt arbeidet da den siste bordgangen skulle legges på, for å komme hjem for en viktig ærend. Etter å ha uteblitt for lenge, ble bordgangen lagt på ordre av den utålmodige kongen. Båtbyggeren som returnerte etterpå, var vist skipet av kongen som mente et vakkert skip var gjort ferdig. Dagen etter ble det oppdaget at noen hadde hugd skår etter skår langs det øverste bordet på den ene siden, og kongen ble så vred, at han svor at den skyldige som hadde skamfert skipet, skulle dø. Torberg kom fram og tilstod at det var han som hadde gjort det. Olav Tryggvason gjorde ikke alvor av sin trussel og bad Torberg om å bøte bordet, eller ville han mistet livet. Torberg tjeldet bordet slik han ville ha det, og ferdigresultatet var bedre enn før. Dermed gav kongen båtbyggeren tillatelse til å gjøre likedan på den andre siden.<ref>Arne R. Hole, s. 27</ref>

«Ormen Lange» ble bygd på en åpen byggeplass på Ladehammeren på en skråning for at skipet skal kunne løpe på ruller ut i vannet under sjøsettingen, og beddingen kunne fremdeles sees i Snorre Sturlasons tid to hundre år senere. Flere ''bakkestokker'' var reist for å holde opp skipet under byggingen, som begynte med kjølstrekkingen; etter hvert som bordleggingen fortsatte, ble det slått opp skorder som støtte opp fartøyet. Arbeidslaget var delt i to grupper, ''stafsnasmidir'' ansvarlig for kjøl og stavner med dobbelt lønn i forholdet til ''filungar'' ansvarlig for bordleggningen under en byggherre som omtales som ''hofudsmir''.<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 45</ref> Torberg tilhørte den første gruppen, ettersom han var ansvarlig for å reise stavnene på skipet, og ble forfremmet til hofudsmir/hovedsmed av kongen etter å ha blitt tatt til nåde. 

Faktumet om at det store langskipet var høybordet, gjorde «Ormen Lange» bemerkelsesverdig i sin samtid og etterpå, det skildres å være «både langt og bredt», med stor fribord opp til relingen. Dessuten var storskipet «bygd av svært tømmer», noe som også skilt dette fra samtidige kjente skip fra vikingtiden som ofte var av en lett konstruksjon. En indikasjon på skipsbetegnelsen kan ha kommet i 1062 med Harald Hardrådes ''busseskipet'' som ifølge sagnene ble gjort etter mønster av Ormen Lange, dette fartøyet var betydelig beskrevet for ettertiden også med strofer av skalden Tjodolv Arnorsson, som tok i bruk flere viktige nautiske begrep som antyder skipets konstruksjon. Busseskipet beskrives som en ''búza'' eller ''busse'', som «''fura''», dvs. [[furu]]skip og «''felld sud''» eller «''fellisud''». Det finnes et begrep på et slikt fartøy, ''langskipsbúza'', første gang omtalt i året 1026 da [[Tore Hund]] dro på en ferd til [[Bjarmeland]]. Som et høybordet skip hadde slike ''busser'' fast dekk, og var hyppig omtalt som store og drektige skip selv om skipsbetegnelsen har ikke blitt fullstendig forklart.<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 128-129</ref>

Det lite kjente begrepet ''fellisúd'' betyr slett bordkledning på et klinkbygd sjøfartøy mens ''skarsúd'' betyr trappesteget bordkledning, og var nautiske ord hentet fra den norrøne litteraturen. Det finnes klinkbygde båtfartøyer i nyere tid som har sletthud på utsiden av bordkledningen, blant de meste berømte er de svenske kirkebåtene fra Siljan i Dalarna, og dette er dels bekreftet arkeologisk sett av ''Storhaugskipet'' som hadde slette bordganger i de øvre deler av bordkledningen og ''[[Korshamnsvraket]]'' datert til etter år 1168, hvor de øvre bordgangene var lagt kant mot kant. Skalden Hallvard tillegget «Ormen Lange» et nautisk begrep, ''húfjafn'' som mente slett bordlegging og fra skildringen av byggingen finnes det en setning; ''en þar váru margir adrir at, sumir at fella, sumir at telgja - ''. Fra ''[[Strengleikar]]'', en samling av 21 norrøne prosafortellinger fra rundt 1250, finnes det en beskrivning som flere ganger var oversatt fra den originale setningen ''- þessi figúra gerir fegrd í skáldskap, sem felling skipborda, en þó eru fastir vidir saman negldir at eigi sé felldir''<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 63</ref> - «dette skipet var laget med kunstferdighet, for verken utenbords eller innenbords kunne man se sammenfellingen av bord eller naglingene av naglene, alt var å se på som det var av ett tre.»<ref>Roald Morcken, s. 85</ref>  

[[Hjalmar Falk]] mente dette betyr at storskip bygd i ''fellisúd'' har slett bordkledning, inkludert «Ormen Lange». En slik byggeteknikk der man lagt fals mot fals i en klinkbygd båt har blitt funnet i den indre Tyskland, denne kalles «skjult klinkerteknikk».<ref>[https://www.academia.edu/3209453/Rabbeted_carvel_seam_or_concealed_clinker_technique Rabbeted carvel seam or concealed clinker technique]</ref> Om dette medfører riktighet, er usikkert ettersom dette er basert på overlevende beretninger om storskipene, spesielt busseskipene, lite konkret om disses konstruksjon, utseende og bordkledning er kjent. Men de var store skip som sto ut for seg selv, og Busseskipet var det første av flere kongeskiper som var bygd med forbilde i Ormen Lange fram til 1200-tallet.