Redigerer Norge (avsnitt)

== Næringsliv og økonomi==
{{Se også|Næringslivet i Norge|Energi i Norge|Norges økonomi}}
[[Fil:Sildefiske i Bodø.jpg|miniatyr|Fiskerier har alltid vært en viktig næring i Norge, her fra Bodø på slutten av 1800-tallet. {{byline|Thorstein Brændmo}}]]
[[Fil:Vannhjul.JPG|miniatyr|upright|Vannkraft har lenge blitt utnyttet, først direkte i vannmøller og oppgangssager, men senere til produksjon av elektrisitet. {{byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Troll A Platform.jpg|miniatyr|Petroleumsvirksomhet har skapt store inntekter siden starten av 1970-årene.]]
[[Fil:Flamsbana.jpg|miniatyr|upright|I det postindustrielle Norge har virksomhet som turisme (her Flåmsbanen) fått et stadig større fokus. {{byline|Felix Andrews}}]]

Norge er et høyt utviklet [[industriland]] med en levestandard blant de høyeste i verden. Den norske [[økonomi]]en har preg av et [[Kapitalisme|kapitalistisk]] [[velferdsstat|velferdssamfunn]]. De fleste sektorer er overlatt til private markedsaktører som er underlagt en betydelig regulering. Myndighetene kontrollerer noen områder som helse, utdanning og vannkraftproduksjon.<ref name=":02">[[Norges økonomi#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 32.</ref> Statlig regulering og statlig næringsvirksomhet i nøkkelindustrier har gitt Norge preg av [[blandingsøkonomi]].<ref name=":8" /> Staten har store aksjeposter i større norske børsnoterte selskapene som [[Equinor]], [[Norsk Hydro]], [[Telenor]] og [[DNB ASA|DNB]]{{Trenger referanse}} som drives som private selskaper<ref name=":7" /> og der staten opptrer som vanlig [[Aksjeselskap|aksjeeier]].{{Trenger referanse}} 

Jordbruk og fiske drives i all hovedsak av private, mens staten har eid omkring 10&nbsp;% av landets skogareal. På 1800-tallet var primærnæringene dominerende med omkring halvparten av arbeidsstyrken, mens tjenesteytende næringer ble dominerende i siste halvdel av 1900-tallet.<ref name=":7">[[Norge#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 32.</ref>

Norge står utenfor [[Den europeiske union|EU]] etter [[folkeavstemning]]ene [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|i 1972]] og [[rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|i 1994]], men er medlem av [[EFTA]], en del av [[Schengen-traktaten|Schengenavtalen]], og er sammen med [[Island]] og [[Liechtenstein]] en del av det indre markedet i EU gjennom [[EØS]]-avtalen.

=== Naturessurser ===
Landet er rikt på [[naturressurser]] som [[Petroleum|olje]], [[naturgass]], [[vannkraft]] og [[fiskeri]]er. Andre naturressurser Norge har er [[landbruk|jordbruk]], [[skogbruk]], [[kull]] (gruvene på Svalbard ble stengt i 2025) og [[mineral]]er.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html Norgeshistorie.no – ''Oljen i norsk økonomi''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/180823?_ts=14662dc53a8 SSB – ''Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norges-siste-kullgruve-pa-svalbard-stenges-1.17473482|tittel=Norges siste kullgruve på Svalbard stenges|besøksdato=2025-08-30|dato=2025-06-30|fornavn=Pål|etternavn=Hansen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Norge har lite dyrket eller dyrkbar jord og skogarealet har stort innslag av produktiv barskog. Fiskeressursene i havet er betydelige også i global målestokk. Med unntak av olje og gass er berggrunnen relativt fattig og landet har underskudd på de fleste mineraler og metaller.<ref name="Norge 1980" />  I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i [[Sydvaranger|Syd-Varanger]]. På Svalbard er det [[steinkull|kullforekomster]]. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi.<ref>[[Norge#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 30.</ref> 

[[Vannkraft]]en er blant Norges viktigste naturressurser<ref name="Norge 1980" /> og en av verdens største produsenter av vannkraft. Innføring av elektrisitet rundt år 1900 var i stor grad basert på vannkraft. Norge har lenge vært i særstilling ved at nesten all elektrisk strøm blir produsert ved vannkraft.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannkraft|url=http://snl.no/vannkraft|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-12-30|besøksdato=2022-06-18|språk=nb|fornavn=Knut|etternavn=Hofstad}}</ref> Etter vesentlig utbygging av [[vindkraft]] sto vannkraften i 2021 for knapt 90&nbsp;% av elektrisitetsforsyningen. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet.<ref>{{Kilde www|url=https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/|tittel=Kraftproduksjon|besøksdato=2022-06-18|språk=nb|verk=Energifakta Norge}}</ref>

=== Historisk bakgrunn ===
I middelalderen var [[tørrfisk]] Norges klart viktigste eksportartikkel og la grunnlaget for utstrakt handel med kontinentet og fremveksten særlig av handelsbyen [[Bergen]] der [[hanseatene]] styrte handelen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tørrfisk|url=http://snl.no/t%C3%B8rrfisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-12-28|besøksdato=2021-08-24|språk=nb|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref> I middelalderen var jordbruk basert på selvforsyning med fiske og fangst som tilleggsnæring helt dominerende i Norge. På 1500- og 1600-tallet ble [[trelast]]eksport, [[sagbruk]] og [[bergverk]]svirksomhet bygget ut flere steder i Norge, og la grunnlaget for en betydelig vekst i eksportøkonomien, selv om denne virksomheten bare sysselsatte et mindretall av befolkningen.{{Sfn|Holt|1974|100}}

Norge var en viktig europeisk sjøfartsnasjon fra 1600-tallet og ble i løpet av 1800-tallet verdens tredje største sjøfartsnasjon med en [[handelsflåte]] bare forbigått av USA og Storbritannia.

Den moderne [[Industrialiseringen i Norge|industrialiseringen]] av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. Ved år 1900 var omkring 9&nbsp;% sysselsatt i industrien og ved inngangen til [[første verdenskrig]] i [[1914]] var Norge et industrisamfunn.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html «Norge blir et industriland»]. Hentet 21. des. 2016.</ref><ref name="Simensen">{{Kilde bok|utgivelsesår=1999|tittel=Tyskland – Norge: den lange historien|isbn=8251838576|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tano Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004174|forfatter=Simensen, Jarle}}</ref> I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits. Norge var rundt 1900 på linje med de andre land i de nordvestlige Europa de rikeste og mest utviklede i verden. Landet hadde på den tiden et godt utviklet demokrati, 98 % av innbyggerne kunne lese og skrive, og helsestellet var godt sammenlignet med andre land.<ref name="Simensen" /><ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Jan Eivind Myhre (red.): Myten om det fattige Norge. En misforståelse og dens historie|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ht.101.1.9|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/ht.101.1.9|dato=2022-03-11|fornavn=Jan Thomas|etternavn=Kobberrød|serie=1|bind=101|sider=79–82|issn=0018-263X|besøksdato=2025-08-16}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.michaeljournal.no/article/2022/09/Myten-om-det-fattige-Norge-er-avlivet|tittel=Myten om det fattige Norge er avlivet {{!}} Tidsskriftet Michael|besøksdato=2025-08-16|forfattere=Steinar Westin|dato=2022|språk=no|verk=www.michaeljournal.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/LM1L1/hvorfor-ble-norge-rik|tittel=Hvorfor ble Norge rikt?|avis=Aftenposten|fornavn=Sverre|forfatterlenke=Sverre Knutsen|etternavn=Knutsen|dato=2004-06-28}}</ref>

Omfattende handel og annen kontakt med omverdenen ga impulser til økonomisk utvikling på 1800, og gjorde sammen med en velutdannet befolkning og nærhet til teknologiske sentre i Europa at landet tidlig tok i bruk ny teknologi. Fra 1865 til 1890 var økningen i BNP på 1,8&nbsp;% årlig, i mellomkrigstiden 3,2&nbsp;% og i etterkrigstiden 4,4&nbsp;%.<ref name=":8">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 31.</ref>

=== Petroleum ===
{{se også|Petroleumsvirksomhet i Norge}}

I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47&nbsp;% av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2&nbsp;% av verdens oljeetterspørsel.<ref>[http://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ Norsk Petroleum – ''Eksport av olje og gass''], besøkt 8. august 2017.</ref> Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper samt eierandeler.<ref>[https://verdtavite.kpmg.no/petroleumsbeskatning.aspx KPMG – ''Petroleumsbeskatning''], besøkt 27. september 2018.</ref> Oljeutvinningen begynte rundt 1970, nådde en topp mellom 1990 og 2000, og har siden gått nedover i volum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norsk-oljeproduksjon-tilsvarer-en-drape-i-mjosa/236684|tittel=Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa|besøksdato=2022-08-24|dato=2012-09-16|fornavn=Roald|etternavn=Ramsdal|verk=Tu.no}}</ref>
=== Fisk ===
Norge er et av verdens største fiskeriland målt i oppfisket mengde. Den havgående norske fiskeflåten høster til dels langt unna norskekysten. Fiskeretten i ferskvann hører som hovedregel til grunneier. Artsrikdommen er størst i de sørøstlige delene av landet. Laks, sjøørret og sjørøye fiskes hovedsakelig i elver med stang og er ettertraktet som rekreasjon blant annet i [[Alta]], [[Namsen]] og [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]].<ref name="ReferenceH">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 37–38.</ref> I 2016 var det omkring {{formatnum:11000}} yrkesfiskere i Norge.<ref>[https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey Fiskeridirektoratet – ''Flere fiskere og fiskefartøy''] {{Wayback|url=https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey|date=20180927125314}}, besøkt 27. september 2018.</ref>

Oppdrett av laksefisk begynt rundt 1960 og har blitt en av landets viktigste næringer.<ref name="ReferenceH" /> I 2018 var fisk den største eksportvaren (målt i verdi) etter olje og gass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv|tittel=Norsk næringsliv|besøksdato=2019-10-19|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Av den samlede eksportverdien (i 2017) kom 72&nbsp;% fra havbruk (fiskeoppdrett m.m.), mens 28&nbsp;% kom fra fiskeriene.<ref>[https://seafood.no/aktuelt/nyheter/sjomateksport-for-rekordhoye-945-milliarder-i-2017/ Seafood.no – ''Sjømateksport for rekordhøye 94,5 milliarder i 2017''], besøkt 27. september 2018.</ref> Norge eksporterte sjømat for over 100 mrd kroner i 2019 og 2020, og ca. 2/3 av dette var laks.<ref>[https://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/ Seafood.no – ''Nøkkeltall''], besøkt 16. desember 2021.</ref>

=== Nøkkeltall ===
Norges [[BNP]] var i 2017 på {{formatnum:3299}} milliarder kroner, opp 2&nbsp;% fra 2016.<ref name="Norge2018"/> Dette gir en BNP pr innbygger på {{formatnum:626200}} kroner, som er ca. 50&nbsp;% høyere enn gjennomsnittet for EU. Med unntak av 1988 og 2009 har Norge hatt økning i BNP siden 1959.<ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi SSB.no – ''Fakta om norsk økonomi''], besøkt 27. september 2018.</ref> Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje året på rad med en vekst over 4 prosent.<ref>[http://www.globalis.no/Land/Norge/(show)/indicators/(indicator)/21163 Globalis – ''Norge – Økonomisk vekst''] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Norge/(show)/indicators/(indicator)/21163|date=20170705152555|df=iso}}, besøkt 8. august 2017.</ref> I 2023 var det samlede skattenivået i Norge 41,4 %, Sverige hadde samme nivå, Finland 42,4 % og Danmark 43,4 %. Offentlige utgifter som andel av brutto nasjonalinntekt var i 2023 49 %, 47 % i Sverige og 43 % i Danmark. Ifølge OECD var sysselsettingen 80,4 % (andel av arbeidsstyrken i arbeid), mot 83,8 % i Sverige og 82,4 % i Danmark.<ref name=":10" />

Ifølge [[The Economist|''The Economist'']] har Norge størst verdiskaping i verden per utført arbeidstid, noe som tyder på høy produktivitet. Produktiviteten i Norge (petroluemssektoren ikke medregnet) har 1970-2020 utviklet seg i takt med nabolandene. Ifølge [[Eurostat]] har innbyggerne i Norge det nest høyeste personlige konsumet i Europa, bak Luxembourg, og Norge har 24 % høyere konsum enn gjennomsnittet i Europa mens for eksempel Sverige har 8 % høyere.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/norsk-okonomi/okonomi/statistisk-sentralbyra/atte-usannheter-om-norsk-okonomi/2-1-1863303|tittel=Åtte usannheter om norsk økonomi (+)|besøksdato=2025-09-01|dato=2025-09-01|fornavn=Terje|etternavn=Erikstad|språk=nb|verk=DN.no}}</ref> 

Norges samlede eksport av varer og tjenester var i 2017 855 milliarder kroner, og importen var 699 milliarder kroner. Norges største eksportmarkeder var [[Storbritannia]], [[Tyskland]] og [[Nederland]], mens landet importerte mest fra Sverige. Pr 2018 hadde Norge en utenlandsformue på 14.174 milliarder kroner og en utenlandsgjeld på {{formatnum:7040}} milliarder kroner, noe som gjør Norge til en netto fordringshaver.

Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i [[Statens pensjonsfond|Statens pensjonsfond – Utland]], som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av [[forvaltningskapital]]en i fondet passerte i 2017 {{formatnum:8000}} milliarder kroner, og er det største nasjonale investeringsfondet i verden.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/oljefondet-nar-8.000.000.000.000-1.13488610 NRK.no – ''Oljefondet når 8.000.000.000.000''], besøkt 8.
 august 2017.</ref>  

{|class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr1024.pdf IMF CH IV Report 2009]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr1225.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15249.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref><ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17182.ashx IMF Ch IV Report 2017]</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| '''BNP''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?locations=NO Verdensbanken – Data], løpende dollar</ref>
| 345,4
| 
| ''' 386,6 '''
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP, mrd kr<ref name="SSB Årlig nasjonalregnskap">[https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=nr&CMSSubjectArea=nasjonalregnskap-og-konjunkturer&checked=true SSB Årlig nasjonalregnskap]</ref><ref name="SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser">[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr SSB – Makroøkonomiske hovedstørrelser] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| {{formatnum:2215.3}}
| 
| {{formatnum:3118.1}}
| 
| SSB
|-
| BNP/innb US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=NO Verdensbanken – Data], løpende priser</ref>
| {{formatnum:74114.7}}
|
| {{formatnum:74505.2}}
|
| Verdensbanken
|-
| BNP realvekst
| 
| 2,4
|
| 1,6
| IMF
|-
| Konsumpriser, endring
| 2,3
|
| 2,2
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd
| 3,1
| 
| 1,3 
|
| IMF
|-
| Investering, mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=NO Brutto investeringer i % av BNP], og [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=no i USD] – Data, ''Verdensbanken''. Gross Capital Formation. Besøkt september 2017.</ref>
| 72,3
| 20,9
| ''' 90,5 '''
| 23,4 
| Verdensbanken
|-
| Investering, mrd kr <ref name="SSB Årlig nasjonalregnskap"/><ref name="SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser"/>
| 535,5
| 24,2
| 741,4
| 23,4
| SSB, IMF
|-
| Arbeidsløshet
| 3,4
| 
| 4,4
|
| IMF
|-
| '''Eksport''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=NO Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=NO US dollar] {{Wayback|url=https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=NO |date=20170920060134 }} – Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 154,3
| 44,7
| ''' 144,5 '''
| 37,4 
| Verdensbanken
|-
| Eksport, mrd kr<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/2007.pdf SSB Statistisk årbok 2007]</ref><ref>[http://www.ssb.no/315343/eksport-av-varer-og-tjenester.mill.kr-sa-294 Eksport av varer og tjenester] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| 989,5
| 44,7
| {{formatnum:1165.5}}
| 37,4
| SSB
|-
| - Sverige
| 50,3
| 
| 79,1
|
| SSB
|-
| - Danmark
| 27,5
| 
| 51,2
|
| SSB
|-
| - Finland
| 12,2
| 
| 
|
| SSB
|-
| - Tyskland
| 96,4
| 
| 182,5
|
| SSB
|-
| - Storbritannia
| 209,5
| 
| 214,4
|
| SSB
|-
| - Nederland
| 80,4
| 
| 113,6
|
| SSB
|-
| - Frankrike
| 64,6
| 
| 66,8
|
| SSB
|-
| - USA
| 44,8
| 
| 60,6
|
| SSB
|-
| - Kina
| 10,9
| 
| 32,7
|
| SSB
|-
| '''Import''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=NO Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=NO US dollar] – Data, ''Verdensbanken''.Besøkt september 2017.</ref>
| 95,8
| 27,7
| ''' 123,6 '''
| 32,0 
| Verdensbanken
|-
| Import, mrd kr<ref>[http://www.ssb.no/315346/import-av-varer-og-tjenester.mill.kr-sa-296 Import av varer og tjenester] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| 614,2
| 27,7
| 996,3
| 32,0
| SSB
|-
| - Sverige
| 61,7
|
| 113,9
| 
| SSB
|-
| - Danmark
| 28,4
| 
| 60,6
|
| SSB
|-
| - Finland
| 13,2
| 
| 
|
| SSB
|-
| - Tyskland
| 55,3
| 
| 90,2
|
| SSB
|-
| - Storbritannia
| 26,2
| 
| 88,0
|
| SSB
|-
| - USA
| 21,9
| 
| 75,3
|
| SSB
|-
| - Kina
| 23,1
| 
| 73,5
|
| SSB
|-
| '''Handelsbalanse''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=NO Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=NO US dollar] – ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 58,5
| 16,9
| ''' 21,0 '''
| 5,4 
| Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse, mrd kr<ref>[http://www.ssb.no/302321/driftsregnskapet-overfor-utlandet.mill.kr-sa-300 Driftsregnskapet overfor utlandet] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| 374,0
| 16,9
| 169,1
| 5,4 
| SSB, IMF
|-
| '''Betalingsbalanse'''
| 
| 23,5
|
| ''' 10,3 '''
| IMF
|-
| '''Budsjettbalanse''', totalt
| 
| 18,2
|
| ''' 6,5 '''
| IMF
|-
| Budsjettbalanse, ekskl olje
| 
| −2,9
|
| ''' −6,5 '''
| IMF
|-
| '''Oljefondet '''
|
| 112,8
|
| '''284,8 '''
| IMF
|}