Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

===Krigsfanger===
[[Fil:Kriegsgefangene.jpg|mini|Tyske krigsfanger etter [[Slaget om Aachen|Aachens fall]] i oktober 1944. Da det tyske nederlaget syntes klart forsøkte mange tyske soldater å ta seg vestover, de heller ønsket å overgi seg til vestmaktene enn til Sovjetunionen ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/6c/Kriegsgefangene_in_Aachen_%281944%29.jpg stor versjon])]]
Det er ukjent hvor mange soldater som var krigsfanger 1939–1945. Den tyske historikeren Kurt W. Böhme anslo rundt 35 millioner.<ref group="note">{{Kilde artikkel|tittel=The Treatment of Prisoners of War in World War II|publikasjon=The Journal of Modern History|doi=10.1086/244883|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/244883|dato=1994|fornavn=S. P.|etternavn=MacKenzie|serie=3|språk=en|bind=66|sider=487–520|issn=0022-2801|besøksdato=2023-06-04|sitat=Obtaining an exact figure for the number of POWs is made virtually impossible by the inexactness or unavailability of the records kept by many of the belligerents. The figure of 35 million was put forward by K. W. Bohme, ''Zur Geschichte der deutschen Kriegsgefangenen des Zweiten Weltkrieges'', 15 vols. (Munich, 1962-74), 1, pt. 1:x}}</ref>

Fra 1941 var flere hundre tusen sovjetiske soldater i tysk fangenskap og tyske myndigheter anså at [[genevekonvensjonen]] ikke gjaldt sovjetiske soldater fordi Sovjetunionen ikke hadde signert konvensjonen. Tyske myndigheter sultet systematisk de sovjetiske fangene og kombinert med kulde og epidemier ([[tyfus]] og [[dysenteri]]) ga høy dødsrate. I oktober 1941 døde anslagsvis 5000 fanger daglig. Den tyske hæren henrettet sovjetiske soldater i stort antall blant annet for å slippe å ta seg av dem. [[Auschwitz]] ble opprinnelig brukt til internering av sovjetisk soldater og disse var de første som ble gjenstand for massedrap der. Ved utgangen av februar 1942 var anslagsvis 2 millioner av de 3,3 millioner sovjetiske soldatene tatt til fange døde.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-treatment-of-soviet-pows-starvation-disease-and-shootings-june-1941january-1942|tittel=The Treatment of Soviet POWs: Starvation, Disease, and Shootings, June 1941–January 1942|besøksdato=2023-06-04|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> I februar 1942 ga Hitler ordre om bedre behandling av de sovjetiske krigsfangene fordi de var nyttig arbeidskraft.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/forced-labor-soviet-pows-january-1942-through-may-1945|tittel=Forced Labor: Soviet POWs January 1942 through May 1945|besøksdato=2023-06-04|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> I løpet av krigen tok tyske styrker omtrent 5,7 millioner sovjetisk soldater til fange; ved utgangen av krigen var 3,3 millioner av disse døde. Tyske myndigheter holdt {{formatnum:231000}} britiske og amerikanske soldater som krigsfanger; av disse døde 8300 (3,6 %) i fangenskapet.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/nazi-persecution-of-soviet-prisoners-of-war|tittel=Nazi Persecution of Soviet Prisoners of War|besøksdato=2023-06-04|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>

Ved utgangen av krigen var det 11 millioner tyske soldater i krigsfangenskap i omkring 20 land på allierte side, hovedsakelig USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Omkring 5 millioner ble løslatt kort etter den tyske kapitulasjonen, de siste kom tilbake fra Sovjetunionen i 1956 i forbindelse med at [[Forbundsrepublikken Tyskland|Forbundsrepublikken]] (Vest-Tyskland) og Sovjetunionen opprettet diplomatiske forbindelser. I Sovjetunionen ble de tyske fangene satt til tvangsarbeid blant annet i gruver eller i skogbruket i Sibir. Flere titusen (anslagene sier {{formatnum:40000}}) fanger døde av sult og sykdom i amerikansk fangenskap sommeren 1945 og {{formatnum:20000}} døde under tungt og farlig arbeid i det krigsherjede Frankrike. Anslagsvis {{formatnum:80000}} døde i Jugoslavia på grunn av hardt arbeid og matmangel.<ref>{{Kilde www|url=https://sites.tufts.edu/atrocityendings/2015/08/07/german-pows-deaths-under-allied-control/|tittel=Soviet Union: German Prisoners of War following World War II {{!}} Mass Atrocity Endings|besøksdato=2023-06-04|fornavn=World Peace|etternavn=Foundation|språk=en-US}}</ref>

Tyske soldater tatt til fange av de allierte ble til dels sendt til Nord-Amerika og fangeleirer der, så langt som mulig unna slagmarken i Europa og Nord-Afrika. I 1940 var overføringen til Nord-Amerika dels basert på frykt for tysk invasjon av de britiske øyer samt frykt for at tyske krigsfanger i Storbritannia kunne få våpenforsyninger fra femtekolonister. Ved slutten av krigen var det {{formatnum:36000}} tyske krigsfanger i 26 leirer i Canada.<ref>Stanzel, Franz-Karl (2018). German Prisoners of War in Canada, 1940–1946: An Autobiography-Based Essay. ''Canadian Military History'' 27, 2, s.1–19.</ref> I USA ble over {{formatnum:400000}} krigsfanger fra aksemaktene internert i 500 leirer i det indre av USA (langt fra kystene og de store byene), de første kom i 1942. På grunn av mangel på arbeidskraft tillot USAs myndigheter bruk av fanger til arbeid på fabrikker og gårder, og en stor del av gårdsarbeiderne fikk etterhvert frihet til å reise til og fra på egen hånd. Ved utgangen av krigen var de fleste sysselsatt langt fra de opprinnelige leirene etter at det ble opprettet nye leirer i de fleste delstatene. Mange av de tyske fangene var lettet over å komme til USA og unnslippe krigshandlingene. Innen juli 1946 var alle returnert til Europa, de fleste var på tvangsarbeid i Frankrike og Storbritannia før de ble repatriert til Tyskland og Italia i 1947 og 1948.<ref>{{Kilde www|url=https://daily.jstor.org/prisoners-like-us-german-pow-and-black-american-solidarity/|tittel=Prisoners Like Us: German POW and Black American Solidarity|besøksdato=2023-06-04|dato=2023-02-25|fornavn=Matthew|etternavn=Wills|språk=en-US|verk=JSTOR Daily}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/history/german-pows-on-the-american-homefront-141009996/|tittel=German POWs on the American Homefront|besøksdato=2023-06-04|forfattere=J. Malcolm Garcia|dato=15. september 2009|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Returning to America: German Prisoners of War and the American Experience|publikasjon=German Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/27668591|dato=2008|fornavn=Barbara Schmitter|etternavn=Heisler|serie=3|bind=31|sider=537–556|issn=0149-7952|besøksdato=2023-06-04}}</ref> Vel 2000 rømte og disse ble fanget inn igjen etter noen dager eller uker; 12 rømte fanger gikk under jorden og ble ikke repatriert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1985-09-12-mn-21253-story.html|tittel=Hitler's Last Soldier in U.S. Surrenders After 40 Years|besøksdato=2023-06-04|dato=1985-09-12|fornavn=David|etternavn=Holley|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref>

Ved den tyske kapitulasjonen var det {{formatnum:364000}} tyske soldater i Norge (over 10 % av befolkningen) og disse ble repatriert innen utgangen av 1946. Det var {{formatnum:84000}} sovjetiske borgere som hadde vært i tysk fangenskap.<ref>Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig.'' Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref>Thorne, Andrew (1995): ''Fredsgeneralen''. Oslo: Aschehoug.</ref><ref>Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge''. Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9.</ref>