Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

==== Kunst og musikk ====
[[Fil:Johann Sebastian Bach.jpg|miniatyr|[[Johann Sebastian Bach]] regnes i dag blant de største komponistene noensinne.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Johann-Sebastian-Bach Johann Sebastian Bach] - Britannica.com</ref>]]
Innen kunst opplevde 1700-tallet et brudd. I begynnelsen var det i Frankrike virkelighetsflukt med adelige som var på piknik, husket i hagen eller liknende som var tema for malerier. Fargene i slike malerier gled ofte i hverandre. Malere som [[Jean-Honoré Fragonard]] (1732–1806) og [[Antoine Watteau]] (1684–1721) dominerte i denne stilen. Stilen har ikke et navn, men omtales til dels som senbarokk eller rokokko.<ref name="mymet">[https://mymodernmet.com/rococo-art/ Rococo Art] - My Modern Met</ref> I 1760-årene var [[klassisismen]] (eller nyklassisismen) på vei fremover i Frankrike. De lekne og ulne maleriene ble erstattet av motiver inspirert av antikken, der klare skiller mellom fargene, sterke motiver fra gresk eller romersk historie og mytologi og sterke menneskeskikkelser var viktige kjennetegn. Her var spesielt [[Jacques-Louis David]] (1748–1825) en vesentlig maler.<ref>[https://www.britannica.com/art/Neoclassicism Neoclassicism] . Britannica</ref> Britisk kunst brøt med den franske, og malere som [[William Hogarth]] (1697–1764) og [[Thomas Gainsborough]] (1727–1788) hadde mer dramatiske motiver, Hogarth som en skildrer av samfunnets dobbeltmoral og Gainsborough som en svært dyktig landskaps- og portrettmaler.<ref>[https://www.tate.org.uk/whats-on/tate-britain/exhibition/british-painting-eighteenth-century British painting in the Eighteenth Century] - Tate Gallery of Art</ref>

Musikken var sterkt annerledes. Der kunstens sentrum var Paris og London var et merkelig unntak, var musikken først og fremst tysk og italiensk, men samtidig uten at dette påvirket lyden. Den muligens største komponisten i ettertiden, [[Johann Sebastian Bach]] (1685–1750), ble raskt glemt, mens den som forble den største både i sin egen levetid og i en stund etterpå, var [[Georg Friedrich Händel]] (1685–1759), som flyttet fra Tyskland til London og definerte musikken der. Andre store komponister var [[Antonio Vivaldi]] (1678–1741), [[Georg Philipp Telemann]] (1681–1767) og [[Domenico Scarlatti]] (1685–1757). Det var omtrent på midten av århundret man fikk et brudd i musikkstilen.<ref>[https://www.baroque.org/baroque/whatis What is Baroque Music?] - Baroque.org</ref> Fra rundt da ble det en overgang til [[Klassisismen (musikk)|klassisismen]] (musikk), der musikken var mindre kompleks i utformingen, men mer opptatt av strukturen i melodien. Den gikk fra flerstemmig ([[polyfoni|polyfon]]) til enstemmig ([[Homofoni|homofon]]) med enklere hjelpestemmer.<ref>[https://courses.lumenlearning.com/musicappreciation_with_theory/chapter/characteristics-of-the-classical-style-in-music/ Characteristics of the Classical Style in Music] - Lumen Learning</ref>