Redigerer Økologi (avsnitt)

=== Oldtiden ===
[[Fil:Ernst Haeckel by Nicola Perscheid c1910.jpg|mini|[[Ernst Haeckel]] definerte økologi slik: «Med økologi forstås hele vitenskapen om organismenes forhold til [[Naturmiljø|miljøet]], i vid forstand innbefatter det alle eksistens-</br>betingelsene.»<ref name="Stauffer57">{{Cite journal |last1=Stauffer |first1=R. C. |title=Haeckel, Darwin and ecology |url=https://archive.org/details/sim_quarterly-review-of-biology_1957-06_32_2/page/138 |journal=The Quarterly Review of Biology |volume=32 |issue=2 |pages=138–144 |year=1957 |doi=10.1086/401754}}</ref>{{Rp|140}} {{byline|Nicola Perscheid}}]]

[[Fil:Eugen Warming by Marius Christensen.jpg|mini|Den danske vitenskapsmannen [[Eugen Warming]] anses som en av grunnleggerne av den naturvitenskapelige disiplinen økologi. {{byline|Marius Christensen}}]]

Opprinnelsen til økologi er omfattende, noe som i stor grad skyldes fagets tverrfaglige natur. Oldtidens greske filosofer som Hippokrates og Aristoteles var blant de første til å gjøre observasjoner innenfor naturhistorie. Imidlertid så de på livet med en [[essensialisme|essensialistisk]] innfallsvinkel, hvor arter var statisk uforanderlige størrelser og varianter ble sett på som avvik av en [[Idealisme|idealisert type]]. Dette står i kontrast til den moderne forståelse innenfor økologisk teori der varianter er sett på som virkelige fenomener av interesse og har en viktig rolle ved tilpasning drevet av [[Naturlig seleksjon|naturlig utvalg]].<ref name="Benson00">{{Cite journal |last=Benson |first=Keith R. |title=The emergence of ecology from natural history |url=https://archive.org/details/sim_endeavour_2000-06_24_2/page/59 |journal=Endeavour |volume=24 |issue=2 |pages=59–62 |year=2000 |doi=10.1016/S0160-9327(99)01260-0 |pmid=10969480}}</ref><ref name="Sober80">{{cite journal| last1=Sober| first1=E.| title=Evolution, population thinking, and essentialism| url=https://archive.org/details/sim_philosophy-of-science_1980-09_47_3/page/350| journal=Philosophy of Science| volume=47| issue=3| pages=350–383| jstor=186950| doi=10.1086/288942| year=1980}}</ref> 

Tidlige oppfatninger av økologi, for eksempel balanse og regulering i naturen, kan spores tilbake til [[Herodot]], som var blant de første til å beskrive [[Mutualisme (biologi)|mutualisme]] i observasjonen av «naturlige tannbehandling». Han så at [[Nilkrokodille|nilkrokodiller]] som lå på elvebredden hadde åpen munn og at dette ga [[Snipefamilien|sniper]] muligheten til å pirke [[igler]] ut av tennene deres. Herodot bemerket at det ga næring til snipene og munnhygiene for krokodillene.{{sfn|Levin|2009|p=761}} Aristoteles hadde tidlig innflytelse på den filosofiske utvikling innenfor økologi. Han og hans elev [[Theofrastos]] gjorde mange observasjoner av [[migrasjon]] (forflytning) blant planter og dyr, [[biogeografi]] (utbredelse), [[fysiologi]] og atferd, noe som tyder på en tidlig analogi til det moderne begrepet økologisk nisje.<ref name="Hughes85">{{Cite journal |last=Hughes |first=J. D. |title=Theophrastus as ecologist |journal=Environmental Review |volume=9 |issue=4 |pages=296–306 |year=1985 |doi=10.2307/3984460|jstor=3984460}}</ref><ref name="Hughes75">{{Cite journal |last=Hughes |first=J. D. |title=Ecology in ancient Greece |journal=Inquiry |volume=18 |issue=2 |pages=115–125 |year=1975 |doi=10.1080/00201747508601756}}</ref> Theofrastos’ arbeid tyder også på at han var den første som gjorde omfattende arbeid innenfor [[Biologisk klassifikasjon|klassifisering]] av planter.{{sfn|Levin|2009|p=761}}

Under [[Qin-dynastiet]] (rundt 200 år før Kristus) i det gamle Kina ble verdens tidligste kjente miljøvernlover vedtatt. Det ble utformet lover som forbød eller begrenset hugging av trær, brenning av gress og plukking av spirende planter, jakt på unge dyr og fugler, bruk av gift, [[felle]]r eller garn for å fange fisk og vilt.{{sfn|Levin|2009|p=761}}

Den arabiske forfatteren [[Al-Jahiz]] (født i år 776) gir den første beskrivelsen av en [[næringskjede]], og sier at «Alle dyr, kort sagt, kan ikke eksistere uten føde, og heller ikke kan jaktdyret unnslippe å bli jaktet i sin tur». Han betraktes også som en av de første som beskriver betydningen av miljøfaktorer på dyrelivet.{{sfn|Levin|2009|p=762}}