Redigerer Bergen (avsnitt)

== Samferdsel ==
[[Fil:Floyen1024 019 new.jpg|miniatyr|Nygårdstangen]]
[[Fil:BergenBusstasjon.jpg|miniatyr|Bygarasjen ved Nygårdstangen er byens største parkeringsanlegg.]]
=== Veier ===
Bergen er et veiknutepunkt på [[Vestlandet]] og i [[Hordaland]], hvor [[europavei 39]] ([[Aalborg]]-[[Trondheim]]) og [[europavei 16]] ([[Londonderry]]–[[Gävle]]) møtes og deler trasé. [[Riksvei 555]] går mellom [[Sotra]] og [[Puddefjordsbroen]], [[Fylkesvei 585|riksvei 585]] går mellom [[Paradis (Bergen)|Paradis]] og [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]; og [[riksvei 580]] går mellom [[Indre Arna]] og [[Bergen lufthavn, Flesland]]. Innfartsårene fra vest, nord og sør forenes i krysset ved [[Nygårdstangen]] i Bergen sentrum.

Bergen var den første byen i Norge som tok i bruk bompengefinansiering for å bygge ut veinettet. Både [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] (1851), Eidsvågtunnelen (1956), [[Puddefjordsbroen]] (1956), [[Løvstakktunnelen]] (1968) og [[Sotrabrua]] (1971) ble bompengefinansiert i sin tid, og Europas første [[bomring]]{{tr}} ble innført i Bergen 2. januar 1986 for å finansiere utbyggingen av veinettet fra sentrum til bydelene, med motorveier til [[Fana]], [[Loddefjord]] og [[Åsane]]. Taksten skulle være den samme i hele perioden, og den skulle legges ned i 2000 når disse prosjektene var nedbetalt.{{tr}} I tillegg til bomringen hadde var det egne bomstasjoner for finansiering av [[Askøybrua]] (1992), [[Nordhordlandsbrua]] (1994) og [[Osterøybrua]] (1997).

Fra 2000 er det innført en ny bomring frem til 2015 for å finansiere samferdselsprosjektet [[Bergensprogrammet]], som inkluderer utbyggingen av [[Bybanen i Bergen]] og [[Ringvei Vest]]. Taksten er tredoblet fra nivået i 2000, og antallet bomstasjoner økt fra 8 til 13 i 2007.{{tr}}

Av planlagte veiprosjekter som står på vent utenom Bergensprogrammet, kan nevnes [[Arnatunnelen]], Eikåstunnelen, [[Mindetunnelen]]. Nyborgtunnelen, [[Skansentunnelen (Bergen)|Skansentunnelen]], Sotrasambandet, [[Svegatjørn–Rådal]] og [[Ringvei Øst]]. De fleste av disse er foreslått finansiert med egne bompengestasjoner dersom Stortinget gir tillatelse.{{tr}}

=== Busser ===
[[Fil:Bergen trolleybus line 2.jpg|miniatyr|Linje 2 sentrum.]]
Kollektivtrafikken i Bergen var først basert på trikk, men etter hvert ble [[buss]]ene så dominerende at trikken ble lagt ned. Den første bussruten kom i drift i 1917, og i årene som fulgte ble det etablert en rekke busselskaper i bergensområdet. Disse ble med årene fusjonert og var i 1998 blitt samlet i ett selskap, [[Gaia Trafikk]], som i 2006 ble slått sammen med [[HSD Buss]] til [[Tide Buss]]. Tide Buss er et datterselskap av transportkonsernet [[Tide]], med hovedkontor i Bergen, som også har datterselskaper for sjøtransport, ekspressbusser og verkstedsdrift. Siden 2011 opererer Tide bussvirksomheten i Bergen på oppdrag av Hordaland fylkeskommunes transportselskap [[Skyss]].

Busstrafikken i Bergen er organisert i et rutenett med terminaler for lokaltrafikk og faste linjer mellom disse. I Bergen går det både vanlige dieselbusser, gassdrevne busser, elektriske [[trolleybuss]]er og [[duobuss]]er. Mange av bussene er lange [[leddbuss]]er.

=== Bybanen ===
[[Fil:Bybanen i Bergen vognsett.JPG|miniatyr|[[Bybanen i Bergen]].]]
{{Utdypende artikkel|Bybanen i Bergen}}

Bybanen i Bergen ble vedtatt i [[2000]] og er per 2018 den eneste [[bybane]]n i Norge. Utbyggingen av første delstrekning, [[Bergen sentrum]]–[[Nesttun]], startet 1. januar 2008, og 22. juni 2010 startet bybanen med ordinær drift. Samme år fortsatte utbyggingen av andre byggetrinn fra Nesttun til [[Lagunen Storsenter]] og denne strekningen ble åpnet for trafikk 21. juni 2013. Tredje byggetrinn fra Lagunen Storsenter til [[Bergen lufthavn, Flesland]] ble påbegynt i 2013 og tatt i bruk i 2017. En bybane har egen trasé, mens en [[trikk]] deler trasé med andre kjøretøyer. Bybanen i Bergen har i hovedsak egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene er 32 meter lange med plass til 220 passasjerer.

Det planlegges en langt mer omfattende utbygging av et bybanenett i Bergen, i første omgang til Åsane og Fyllingdalen. Kommunen står for planarbeidet, mens fylkeskommunen gjennom Bybanen utbygging har ansvar for utbygging. Forvaltning, drift og vedlikehold av Bybanens infrastruktur og rullende materiell gjøres gjennom selskapet Bybanen as. Skyss står for markedsføring av rutetilbudet, ruteplanlegging og anbudsgjennomføring. Idag er [[Tide Buss og Bane]] operatør av Bybanen.

=== Trikken ===
{{Utdypende artikkel|Trikken i Bergen}}

Trikken i Bergen ble etablert i 1897 og nedlagt i 1965. På det meste bestod den av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Trikkene ble eid og drevet av det kommunale selskapet [[Bergen Sporvei|Bergen Elektriske Sporvei]], som siden gikk helt over til bussdrift. Både trikkene og bussene var gule.

=== Drosjer ===
De fleste drosjer i Bergen kjøres av [[Norgestaxi]] og [[Bergen Taxi]].

=== Jernbane ===
[[Fil:Bergen Railway Station facade.JPG|miniatyr|[[Bergen stasjon]].]]
[[Jernbane]] har Bergen hatt siden [[Gamle Vossebanen]] ble anlagt i [[1883]]. Den gikk fra gamle Bergen stasjon gjennom Bergensdalen til [[Nesttun]] og videre via [[Indre Arna]] til [[Voss]]. Fra Nesttun gikk også [[Nesttun–Osbanen|Osbanen]] (1894–1935) videre til [[Osøyro]], og fra Voss gikk [[Hardangerbanen]] (1935–1985) videre til [[Granvin]].

Allerede i [[1870]] ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og [[Oslo]], men en avgjørelse kom ikke før i [[1894]] etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha videre fra Voss. [[Bergensbanen]] mellom Bergen og Oslo ble åpnet i [[1909]] og fulgte traseen for Vossebanen frem til [[1964]] da [[Ulrikstunnelen]] ble åpnet som forbandt Bergen stasjon med Arna stasjon direkte. I [[1940]] ble sidegrenen [[Flåmsbanen]] anlagt mellom [[Myrdal stasjon]] og [[Flåm]] i [[Sogn (distrikt)|Sogn]], og er i dag en av landets fremste turistattraksjoner.<ref>{{Kilde www |url=http://www.flaamsbana.no/ |tittel=flaamsbana.no |besøksdato=2009-03-31 |arkiv-dato=2007-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070410204226/http://www.flaamsbana.no/ |url-status=død }}</ref> Bergensbanen har i dag en lengde på 526,64&nbsp;km.

Den nye [[Bergen stasjon]] som åpnet i 1913 ble tegnet av [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900, og erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen som var tegnet og bygget for Vossebanen.

=== Sjøfart ===
[[Fil:MS Draupner(1999).jpg|miniatyr|HSDs [[MS «Draupner» (1999)|MS «Draupner»]] på Vågen]]
Bergen er et populært reisemål for turister, og blant Europas største anløpshavner for cruiseskip. I 2012 hadde Bergen havn størst vekst av alle verdens cruisehavner (opp 28 prosent fra året før), og totalt 322 anløp med til sammen {{formatnum:447000}} passasjerer. Bergen var dermed på fjerdeplass i Europa utenom Middelhavet, etter Lisboa, Stockholm og St. Petersburg, og på 49.-plass globalt blant over 500 cruisehavner.<ref>[http://www.ashcroftandassociates.com/downloads/CI-Autumn-2013-Article-3.pdf World’s top 50 cruise ports of call ranked by passenger numbers]</ref> I Norge fulgte Geiranger på andreplass med {{formatnum:312000}} og Oslo på tredje med {{formatnum:300000}} passasjerer.<ref>''Dagens Næringsliv'', 12. oktober 2012, s.26.</ref>

Bergen er også utgangspunkt for [[Hurtigruten]] og for ferjer til [[Hirtshals]] i [[Danmark]] med [[Fjordline]]. Fra byen er det [[hurtigbåt]]-forbindelse til [[Askøy]], [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], Sogn, [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]]. Den tradisjonsrike englandsbåten til vennskapsbyen [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] ble nedlagt i 2008, etter 130 års drift. Det arbeides stadig med å gjenopprette denne forbindelsen.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ingen-englandsbat-i-sommer-3051605.html Bergens Tidende: Ingen englandsbåt i sommer]</ref>

Den lille passasjerfergen [[MF «Beffen»]] går i skytteltrafikk over Vågen fra Dreggekaien i øst (Bryggen) til Munkebryggen i vest (Strandsiden), og om sommeren går det en tilsvarende rute fra Fisketorget i Vågsbunnen til Tollbodkaien på Nordnes.

Bergen Havn omtalte seg i 2002 som [[Europa]]s tredje største havn etter [[Rotterdam]] og [[Antwerpen]] målt i godsmengde,<ref>[http://www.maritimebergen.no/brosjyre_281103.pdf maritimebergen.no: Bergen Havn] {{Wayback|url=http://www.maritimebergen.no/brosjyre_281103.pdf |date=20061008150527 }}</ref> og står for mer enn 50 prosent av den totale godstrafikken i norske havner.

=== Luftfart ===
[[Fil:Fleslandflyplass.JPG|miniatyr|[[Bergen lufthavn, Flesland]]]]
[[Bergen lufthavn, Flesland]] er Bergens [[flyplass]]. Den ligger 20&nbsp;km sør for Bergen sentrum helt vest i [[Ytrebygda]] bydel, og har vært i tjeneste siden 1955. Flyplassen betjener mesteparten av [[Hordaland]], og fungerer som vestre nav for regionale flyvninger i [[Sogn og Fjordane]] og deler av [[Møre og Romsdal]]. Flyplassen ble i utgangspunktet hovedsakelig finansiert av [[NATO]], men er nå eid og drevet av [[Avinor]]. Den er blitt kåret til [[Europa]]s beste og verdens sjette beste flyplass av det britiske reisemagasinet Wanderlust Travel Awards.<ref>[http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article2951139.ece Dette er en av verdens beste flyplasser] – [[Aftenposten]]</ref>

Flesland er [[Norge]]s nest største og [[Største flyplasser i Norden|Nordens femte største flyplass]], med mer enn {{formatnum:6500000}} passasjerer i 2019. Seks [[flyselskap]]er tilbyr innenriksflyvninger til 20 destinasjoner, mens 21 flyselskaper tilbyr 61 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til [[Aberdeen]], [[Amsterdam]], [[Frankfurt am Main|Frankfurt]], [[Helsingfors]], [[København]] og [[London]]. Den viktigste destinasjonen er [[Oslo]], som med 25 daglige ruteforbindelser er Europas fjerde mest trafikkerte linje etter antall avganger.

Den nåværende terminalen åpnet i [[1988]] med elleve gater, og dagens tårn stod ferdig i [[1991]]. Den gamle terminalen fra 1955 er konvertert til [[helikopter]]terminal, som hovedsakelig betjener [[oljeplattform]]er i Nordsjøen. Begge terminalene ble tegnet av [[Halfdan B. Grieg]]. Avinor har vedtatt å oppgradere flyplassen med blant annet utbygging av utenlandsterminalen, forbedring av flyoppstillingsplasser, endring av taksebaner, nye driftbygninger, avisningsplattformer, bakketrafikkrader, sekundærradar og rullebanesenterlys. I tillegg er det utredet planer og analyser for å utvide flyplassen med ytterligere en rullebane.

Bergen har også andre mindre [[flyplass]]er, men ingen andre betjener rutefly.