Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

==== Britisk dominans og fransk opprør (1763 - 1789) ====

{{utdypende|Polen-Litauens tre delinger}}
Britene kom best ut av både sjuårskrigen og den østerrikske arvefølgekrig, og ettersom de dominerte på havene, var det lite som hindret videre kontroll over andre områder i verden. En beboelig og tilgjengelig del av Australia ble oppdaget av [[James Cook]] (1728–1779) i 1770 og kolonisert 18 år senere.<ref>[http://www.bbc.co.uk/history/historic_figures/cook_captain_james.shtml Captain James Cook (1728 - 1779)] - BBC History</ref><ref>[http://thecommonwealth.org/our-member-countries/australia/history Australia: History] {{Wayback|url=http://thecommonwealth.org/our-member-countries/australia/history |date=20181205173322 }} - The Commonwealth</ref> I mellomtiden gjorde koloniene i Nord-Amerika opprør etter en kortvarig skattlegging uten at kolonistene var representert i parlamentet. Opprøret mot skattleggingen utviklet seg til en [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæring]] og en påfølgende [[Den amerikanske uavhengighetskrigen|uavhengighetskrig]] (1775–1783) der USA, med fransk hjelp, vant.<ref>Side 449–451, Greer, Lewis</ref>

Frankrike hadde bygget opp hæren og marinen, og brøt etterhvert med Østerrike. Imidlertid var landet fortsatt for fragmentert til å fungere godt.<ref name="slutten">Lee, 285–287</ref> Østerrike på sin side var fortsatt styrt frem til 1780 av Maria Teresa, som var både fremoverskuende med sin støtte til vaksiner og tilbakeskuende når det gjaldt toleranse. Østerrikes hovedutfordring, selv etter hennes modernisering, var at riket var dårlig organisert og med en rekke folkegrupper med liten eller ingen lojalitet til hovedstaden og keiserinnen.<ref>Side 231–247, Lee</ref>

Russland fortsatte sin pragmatisme under Katarina den store, og hun allierte seg med Preussen og Østerrike om hverandre. De tre rikene begynte i 1770-årene å dele de ytterste delene av Polen seg imellom.<ref name="katarina">Side 227–229, Lee</ref> Det var særlig områder med overveiende russisk befolkning som Katarina ønsket å kontrollere.<ref>Side 407, Greer, Lewis</ref> Polakkene prøvde en samling av de gjenværende delene av landet, men befolkningen hadde ingen nasjonalfølelse. Polen opphørte å eksistere i 1795. Da var den tidligere opplyste Katarina den store blitt både gammel og reaksjonær.<ref>Side 213, Lee</ref>