Redigerer
Invasjonen i Normandie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Ettertid === Invasjonen i Normandie, frigjøringen av Frankrike, Belgia, Luxembourg og Nederland, og den videre fremrykkingen inn i Tyskland var de vest-alliertes viktigste bidrag til Tysklands nederlag under andre verdenskrig. Samtidig spilte den en mindre rolle enn innsatsen til [[Den røde armé]] fra Sovjetunionen. Rundt 86 % av tyske tap under andre verdenskrig var på østfronten. Ifølge historikerne Tamelander, Zetterling, Bell, Beevor, Weinberg og Overy var invasjonens innvirkning på hvordan Europas stater ble organisert etter krigens slutt, viktigere enn bidraget til Tysklands nederlag. Mens landene i øst ble underlagt Sovjetunionens autoritære styre, fikk landene i vest beholde og utvikle sitt demokrati og sin markedsøkonomi.<ref group="note">{{Kilde bok|tittel=D-dagen : Den allierte invasjonen i Normandie 1944|etternavn=Tamelander, Zetterling|fornavn=Michael, Niclas|utgiver=Spartacus|år=2004|isbn=82-430-0296-0|utgivelsessted=Oslo|sider=391–393|kapittel=Kapittel 23 : Fasit|sitat=Landgangen i Normandie hadde imidlertid en annen og langt viktigere betydning enn å forårsake Hitlers nederlag: Den fikk innvirkning på hvordan Europa skulle utformes etter krigens slutt. Uten en britisk-amerikansk landgang i Vest-Europa sommeren 1944 ville Stalin ha tatt hele Tyskland, og kanskje ha gått såpass langt mot vest at han kunne underlagt seg Danmark, Nederland og Belgia. Etterkrigshistorien ville da ha utviklet seg helt annerledes. Overlord forhindret at ett totalitært og erobringslystent regime ble erstattet med et annet.}}</ref><ref group="note">{{Kilde bok|tittel=Twelve Turning Points of the Second World War|etternavn=Bell|fornavn=P. M. H.|utgiver=Yale University Press|år=2011|isbn=978-0-300-14885-5|utgivelsessted=New Haven and London|side=167|kapittel=Chapter Ten : D-Day and the Battle of Normandy, June-July 1944|sitat=For the Allies, the consequences of defeat were incalculable. [...] At the same time, the Germans would have been free to move forces to the Eastern Front, giving them a chance of halting the Soviet advance. If despite this the Russians had still been victorious, the Red Army might well have pushed through to the Rhine or even the Atlantic, and the history of Europe and the world would have been changed utterly.}}</ref><ref group="note">«Lenge før Churchills fantasier om Unthinkable var det på et møte i Politbyrået i 1944 besluttet å beordre Stavka om å legge planer for en invasjon av Frankrike og Italia, slik general Sjtemenko senere fortalte Berijas sønn. Den røde armés offensiv skulle kombineres med at de lokale kommunistpartiene grep makten. I tillegg, forklarte Sjtemenko, 'var det tatt høyde for en ilandsetting i Norge, i tillegg til erobring av stredet [mot Danmark]. [...] Det var forventet at amerikanerne ville forlate et Europa der kaoset rådet, mens Storbritannia og Frankrike ville være lammet av sine koloniproblemer. [...] Alle disse planene ble avbrutt da Stalin fikk høre fra [Berija] at amerikanerne hadde atombomben og var klar for å sette den i masseproduksjon.'», Beevor 2012, s. 825</ref><ref group="note">«[[Henry L. Stimson|Stimson]] himself went to London and in arguments with Churchill and others advocated the United States army's strategy of pushing from the best base with the greatest force at a place where it would have the greatest effect, as against a constantly revived British preference for a peripheral strategy. This in American eyes, would produce a stalemated war in Europe, leave the overwhelming burden of the war against Germany with the Soviet Union, and thus result either in the latter making a separate peace with Germany or, alternately, eventually winning the European war on land by itself and controlling practically all of the continent.», Weinberg 1994, s. 612</ref><ref name="Tamelander_Zetterling2004_31"/><ref>Roberts 2010, s. 585</ref><ref>Davies 2007, s. 135</ref> At Sovjetunionens leder, diktatoren Josef Stalin, i løpet av 1943 kom til den oppfatning at [[Den røde armé]] kunne slå Tysklands Wehrmacht alene, er en del av bildet.<ref group="note">{{Kilde bok|tittel=Blood and Ruins : The Last Imperial War, 1931-1945|etternavn=Overy|fornavn=Richard|utgiver=Viking|år=2021|isbn=9780670025169|utgivelsessted=New York|side=280|sitat=By this stage Soviet victories in 1943 made the help seem less necessary to Stalin. 'We'll have enough power,' Zhukov recalled him saying, 'to finish off Hitler's Germany alone.'}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon