Redigerer Europas historie 1789–1914 (avsnitt)

===Utvandringsbølgen ===
{| class="wikitable" align="right" border="12"
|-
!colspan=4|Emigrasjon 1850–1940<ref>Side 106, 108, William Woodruff: ''The Impact of Western Man'', St. Martin's Press, New York, 1966, gjengitt i Palmer, Colton, side 593–594</ref>
|-
!colspan=2| Landene flest emigrerte fra !!colspan=2| Landene flest emigrerte til
|-
! Land !! Antall !! Område !! Antall
|-
| Storbritannia{{#tag:ref|Inkludert Irland|group=n}} ||align="right| 18 300 000|| USA||align="right| 32 300 000
|-
| Italia ||align="right| 10 200 000|| Asiatisk Russland{{#tag:ref|Oversikten er ikke klar på om det å reise fra Russland til asiatisk Russland omtales som emigrasjon|group=n}} ||align="right| 7 000 000
|-
| Russland ||align="right| 9 000 000|| Argentina ||align="right| 6 600 000
|-
| Tyskland ||align="right| 5 000 000|| Brasil ||align="right| 4 700 000
|-
| Spania ||align="right| 4 500 000|| Canada||align="right| 4 300 000
|-
| Østerrike-Ungarn ||align="right| 4 200 000|| Australia ||align="right| 2 900 000
|-
| Portugal ||align="right| 2 500 000|| New Zealand ||align="right| 650 000
|-
| Sverige ||align="right| 1 200 000 || Uruguay ||align="right| 600 000
|-
| Norge ||align="right| 750 000|| Cuba ||align="right| 600 000
|-
| Danmark ||align="right| 470 000|| Sør-Afrika ||align="right| 250 000
|-
| Finland ||align="right| 390 000|| Mexico||align="right| 250 000
|-
| Frankrike ||align="right| 390 000||  ||align="right|  
|-
| Sveits ||align="right| 340 000||  ||align="right|  
|-
| Nederland ||align="right| 210 000||  ||align="right|  
|-
| Belgia ||align="right| 150 000||  ||align="right|  
|-
| Totalt ||align="right| 57 600 000||  ||align="right|  60 150 000
|}

Europa hadde en enorm befolknigsøkning fra 1650 til 1850. I de to hundre årene hadde tallet økt drastisk fra omtrent 100 millioner til 263 millioner. Årsakene til dette var blant annet at transport gjorde at sult raskere kunne bøtes på, at flere sykdommer kunne helbredes og at industrialiseringen skapte overskudd. Mange valgte å bosette seg i byene, noe som forandret familietradisjonene. Å holde kontakt med hele familien ble mer uvanlig, og den europeiske tendensen ble å gifte seg senere og å få færre barn enn tidligere. Likevel økte altså befolkningen.<ref>Side 587–91, Palmer, Colton</ref>

Resultatene ble i stor grad en utvandringsbølge. Av den store bølgen med utvandring, sto europeerne i de 90 årene fra 1850 til 1940 for 57,6 millioner. De fleste dro til områder de kjente til, men med klare unntak. Britene dro gjerne til britiske områder og USA, italienere til USA og Latin-Amerika, spanjoler til de spansktalende republikkene i Sør-Amerika, portugisere til Brasil, tyskere til USA og delvis Argentina og Brasil. Enda USA var klart mest populær, se tabellen, var altså østlige Russland nest mest populær.<ref>Side 594, Palmer, Colton</ref>

For enkelte land var det enkle grunner til emigrasjon. I Irland hadde det vært en stor [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|hungersnød i 1845–1849]], men antallet emigranter fortsatte i lang tid etterpå. Tyskere forlot Det tyske forbund med 420&nbsp;000 i 1840-årene, men 1,8 millioner forlot landet i 1880-årene, da økonomien var god, velferdsordninger tok vare på arbeidere og mattilgangen var bedre enn på lenge. I Sverige var også økningen markant i perioden i årene 1870 til 1890. Nordmenn var mer spredt utover, men de hadde et langt høyere antall emigranter per innbygger enn både Sverige og Storbritannia. På Island forlot 15&nbsp;000 innbyggere landet av en total befolkning på 75&nbsp;000. Danmark hadde langt mer dyrkbar jord ettersom de hadde varmere vintre, mangel på fjell og beskjedne skoger. Dette kan ha vært grunnen til at de hadde langt færre emigranter. Østerrike-Ungarn hadde også en jevn strøm av emigranter, fra 183&nbsp;000 i 1860-årene til 496&nbsp;000 i 1890-årene. Spanjolene begynte sent, først i 1880-årene startet emigrasjonen derfra, og det var først rett før første verdenskrig, i perioden 1904–1915, at den store bølgen på omtrent 1,7 millioner fant veien til Sør-Amerika.<ref name="migrasjon">Side 347–350, Evans</ref>

Russiske emigranter hadde en klarere startdato. En av følgene av at anarkister drepte Aleksander II var at det øyeblikkelig medførte [[pogrom]]er. Jøder forlot Russland og dro i stor grad vestover, til Vest-Europa og USA. En svært stor del av russiske immigranter til USA var jøder og annerledestroende. Italienerne kom enda senere, og var i hovedsak fra Sør-Italia. Sør-Italia hadde ikke opplevd stor bedring etter at Italia ble samlet, og de merket lite til det kommersielle jordbruket som var innført i nord, langsmed Italias hovedåre, Poelven. Minst 150&nbsp;000 forlot Italia hvert år fra 1898 til 1914. Også grekere forlot hjemlandet for å prøve lykken andre steder. Om ett land var kraftig underrepresentert, var det Frankrike, som kunne tilby lave fødselstall og sikkert jordbruk. Totalt i Europa regnes en fjerdedel av den naturlige befolkningsøkningen å ha forsvunnet i emigrasjon.<ref>Side 250–51, Evans</ref>