Redigerer Karl den store (avsnitt)

=== Språk ===
Ved Karl den stores tid hadde fransk morsmål allerede skilt seg betydelig fra latin. Det er vist ved en av bestemmelsene ved rådsmøtet i Tours i 813 hvor det er påkrevd at sogneprestene skal preke enten i ''rusticam Romanam linguam'' (romansk språk) eller ''Theotiscam'' (germansk språk) framfor latin. Målet med denne bestemmelsen var å gjøre prekenene forståelig for vanlige folk.<ref>Barbero (2004), s. 106.</ref> Karl snakket selv, antagelig, en rhinsk dialekt av [[frankisk språk]].<ref>Keller, R.E. (1964): «The Language of the Franks», ''Bulletin of the John Rylands Library of Manchester'' '''47''' (1), s. 101–122, særskilt 122.</ref><ref>Chambers, William Walker; Wilkie, John Ritchie (2014): ''A Short History of the German Language'' (RLE Linguistics E: Indo-European Linguistics). London: Routledge, ISBN 978-1-317-91852-3, s. 33</ref><ref>McKitterick (2008), s. 318.</ref>

Han snakket også latin og i det minste en viss form for forståelse av gresk, i henhold til Einhard (''Grecam vero melius intellegere quam pronuntiare poterat'', «han kunne forstå gresk bedre enn hva han kunne snakke det.»)<ref>Einhard (1999), 25. Studies.</ref>

En hovedsakelig fiktiv redegjørelse av Karl den stores krigføring i Spania ble skrevet rundt tre århundrer etter hans død, tilskrevet en Pseudo-Turpin, og denne ga opphav til legenden at kongen også snakket arabisk. Det er ingen rimelig grunn til å tro at det var tilfelle.<ref>Van Herwaarden, J. (1. januar 2003): [https://books.google.com/books?id=BTZfHERxuCQC ''Between Saint James and Erasmus: Studies in Late-Medieval Religious Life : Devotions and Pilgrimages in the Netherlands''], BRILL, ISBN 90-04-12984-7, s. 475.</ref>