Redigerer Fransk Polynesia (avsnitt)

== Samfunn ==

=== Kalender og helligdager ===

[[Den gregorianske kalender]] benyttes. 

Franske offisielle helligdager gjelder også i Fransk Polynesia. I tillegg finnes et par andre merkedager, som har offisiell status i landet. [[5. mars]], markeres som dagen for [[Evangelium|evangeliets]] ankomst (''fête de l'Évangile'') til minne om at de første misjonærene steg i land denne datoen i 1797. [[29. juni]] feires som autonomidagen (''fête de l'autonomie'').<ref>«Polynésie française», Q++ studio. [https://web.archive.org/web/20130423054827/http://www.qppstudio.net/joursferies2013/french_polynesia.htm Arkivert] hos Internet Archive.</ref> 

Feiring av autonomidagen har vært politisk omstridt. Den har blitt markert i regjeringsperiodene til selvstyretilhengerne Flosse og Tong Sang, men ikke av uavhengighetstilhengeren Temaru. Siden 29. juni er årsdagen for Frankrikes [[anneksjon]], har markeringen møtt motstand fra uavhengighetstilhengerne. Under president Temaru ble autonomidagen i 2004 erstattet av [[12. juli]], datoen for vedtaket om begrenset selvstyre i 1977. Dagen ble feiret til ære for at [[Francis Sanford]], som fikk innført begrenset selvstyre og ble regjeringssjef i 1977.<ref>Gonschor, Lorenz: [http://archives.pireport.org/archive/2006/february/02-01-tcp-fp.htm «French Polynesia»] {{Wayback|url=http://archives.pireport.org/archive/2006/february/02-01-tcp-fp.htm |date=20140830191035 }}, ''The Contemporary Pacific'', bd. 18 nr. 1, 2006, s. 133.</ref> I 2006 lanserte Temarus regjering [[20. november]] som ny offentlig helligdag til erstatning for autonomidagen. Tanken var at [[Matari'i i ni'a]], stjerneformasjonen [[pleiadene]]s tilsynekomst og begynnelsen av den fruktbare årstid, skulle feires som en panpolynesisk kulturfest.<ref>Gonschor, Lorenz: [http://archives.pireport.org/archive/2008/March/tcp_fp.htm «French Polynesia»] {{Wayback|url=http://archives.pireport.org/archive/2008/March/tcp_fp.htm |date=20080808140350 }}, ''The Contemporary Pacific'', bd. 20, nr. 1, 2008, s. 225.</ref>

=== Skole ===
[[Fil:Tahitian schoolchildren, by Coulon.jpg|mini|Tahitiske skolebarn omkring 1906]]
Protestantiske misjonærer etablerte de første [[skole]]ne på 1800-tallet. I disse skolene ble standardisert tahitisk benyttet. I 1854 etablerte også katolske misjonærer en skole i Papeete og fra 1860-tallet fikk det katolske skolevesenet større utbredelse. Etter den franske anneksjonen ble det i 1882 etablert offentlig og sekulært skolevesen. Private skoler fantes ved siden av dette. Fra 1960-tallet er læreplanene standardisert for både offentlige og private skoler.<ref>''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 419–420.</ref>

Det er [[skole|skoleplikt]] for barn mellom 6 og 16 år. Skolevesenet er organisert etter mønster av fransk skole og følger franske nasjonale læreplaner. Skolene er for det meste offentlige, men det finnes noen private skoler drevet av kirkesamfunn.<ref name="icde" />

Det er førskole for barn mellom to og fem år, men den er ikke obligatorisk. [[Grunnskole]]ns barnetrinn er for elever mellom seks og ti år og ungdomstrinnene for elever mellom elleve og femten år. Det finnes yrkesrettede skoler på fire år der elevene begynner når de er tretten år gamle. Disse gir opplæring i landbruk, håndverk, sjøfart, reiseliv og bygge- og anleggsfag. Det er videregående opplæring for elever mellom 16 og 18 år. Her er det mulighet for å avlegge ''baccalauréat''.<ref name="icde" />

Fram til 1980 var fransk eneste tillatte språk i skolen. Tahitisk var forbudt og aktivt motarbeidet.<ref name="hh144f" /> I 1980 kom tahitisk inn i skolen som undervisningsspråk. Selvstyreloven bestemmer at det skal undervises i tahitisk i skolen. Fransk Polynesias forsamling kan dessuten bestemme at andre polynesiske språk skal benyttes ved bestemte skoler.<ref name="statut" /> Fransk er likevel fortsatt det dominerende språk i skolen. Polynesiske elever slutter skolen tidligere enn barn fra andre grupper.<ref name="icde" />

I 2007 kunne 94,7 % av befolkningen [[Lesekyndighet|lese og skrive]].<ref name="wpro2" />

=== Høyere utdanning og forskning ===
[[Fil:Centre Te-Ara-Ora ISEPP-IFEP med.jpg|mini|[[Institut supérieur de l'enseignement privé de Polynésie]] (ISEPP) {{Byline|Guy Besnard}}]]
I 1987 ble [[Université française du Pacifique]] grunnlagt med campuser i Papeete og i [[Nouméa]] i Ny-Caledonia. De to avdelingene ble i 1999 selvstendige og universitetet i Papeete fikk navnet [[Université de la Polynésie française]] (UPF).<ref>[http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000394929&dateTexte=&categorieLien=id ''Décret no 99-445 du 31 mai 1999 portant création de l'université de la Polynésie française et de l'université de la Nouvelle-Calédonie''], Legifrance.</ref> I 2009 ble den regionale lærerutdanningsinstitusjonen integrert i universitetet.<ref>[http://www.upf.pf/Historique.html?lang=fr «Historique»] {{Wayback|url=http://www.upf.pf/Historique.html?lang=fr |date=20160304191808 }}, Université de la Polynésie française.</ref> UPF har tre fakulteter som dekker rettsvitenskap, økonomi og bedriftsledelse, språk og humanistiske fag, samt naturvitenskap, teknologi og helse. I det akademiske året 2011–2012 hadde UPF {{formatnum:3051}} studenter.<ref>[http://www.upf.pf/L-universite-en-chiffres.html?lang=fr «L’université en chiffres»] {{Wayback|url=http://www.upf.pf/L-universite-en-chiffres.html?lang=fr |date=20160304195935 }}, Université de la Polynésie française.</ref> Universitetet holder til i Outumaoro i kommunen [[Punaauia]].

Det finnes flere institusjoner for høyere utdanning i Papeete. Den franske høyere utdanningsinstitusjonen [[Conservatoire national des arts et métiers]] (CNAM) åpnet i 1979 en regionalavdeling i Papeete.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-services-de-l-Etat/Enseignement-superieur/Le-CNAM «Le Conservatoire National des Arts et Métiers»], Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> [[Institut supérieur de l'enseignement privé de Polynésie]] (ISEPP) er tilknyttet det private, katolske [[Université Catholique de l'Ouest]] i [[Angers]] i [[Frankrike]]. [[Ecole de Commerce de Tahiti]] ble etablert i 2010 og tilbyr studier i [[bedriftsøkonomi]] og -ledelse.

[[Institut Louis Malardé]] er et medisinsk forskningsinstitutt, som også driver [[folkehelse]]arbeid.<ref>[http://www.ilm.pf/missionILM «Sa mission»], Institut Louis Malardé.</ref> Laboratoire de Géophysique overvåker [[Jordskjelv|seismisk aktivitet]] og har ansvar for [[tsunami]]varsling.<ref>[http://www.ladepeche.pf/article/societe/%E2%80%9Cune-institution-qui-contribue-a-la-prevention-des-risques%E2%80%9D «“Une institution qui contribue à la prévention des risques”»] {{Wayback|url=http://www.ladepeche.pf/article/societe/%E2%80%9Cune-institution-qui-contribue-a-la-prevention-des-risques%E2%80%9D |date=20140915001549 }}, ''La Dépêche de Tahiti'', 25. februar 2009.</ref> De to instituttene holder til i Papeete. På [[Moorea]] er det to forskningsinstitusjoner, [[Centre de Recherche Insulaire et Observatoire de l'Environnement]] (CRIOBE) og [[Richard B. Gump South Pacific Research Station]] drevet av [[University of California, Berkeley]],<ref>[http://moorea.berkeley.edu/aboutus/history «History of the Station»] {{Wayback|url=http://moorea.berkeley.edu/aboutus/history |date=20101221051357 }}, University of California at Berkeley.</ref> som driver forskning på natur og miljø.<ref name="ICUN105" /> De to institusjonene utgjør Moorea Ecostation, som samarbeider om kartlegging av økologiske konsekvenser av lokale og globale endringsprosesser, og kartlegger arter og biologisk mangfold.<ref name="ICUN109" />

Atomprøvesprengningene ble fra 1964 til 1996 drevet av [[Centre d'expérimentation du Pacifique]] (CEP).<ref>[http://www.larousse.fr/encyclopedie/divers/Pacifique/136721 «Centre d'expérimentation du Pacifique»], ''Larousse''.</ref>

=== Medier ===
[[Fil:Tahiti-Pacifique.jpg|mini|Aktualitetsmagasinet ''[[Tahiti-Pacifique]]'' ble grunnlagt i 1991]]
Det første [[trykkeri]]et ble etablert på Tahiti i 1817. I 1836 startet misjonærer den første avisen, kalt ''Te Faaite Tahiti'',<ref>''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 473.</ref> som utkom på tahitisk. Den gikk raskt inn. 

Landets [[dagsavis]] kommer ut i hovedstaden. Det er ''[[La Dépêche de Tahiti]]'', grunnlagt i 1964,<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/la-depeche-de-tahiti.html «La Dépêche de Tahiti, le quotidien de tous les Polynésiens»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/la-depeche-de-tahiti.html |date=20130120113236 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref> ''[[Les Nouvelles de Tahiti]]'',<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/les-nouvelles-de-tahiti.html «Les Nouvelles de Tahiti, l’info qui bouge»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/les-nouvelles-de-tahiti.html |date=20131204052547 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref>, som startet i 1957, ble nedlagt i mai 2014.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/245274/nouvelles-de-tahiti-ceases-publication «Nouvelles de Tahiti ceases publication»], ''Radio New Zealand International'', 24. mai 2014.</ref> Avisene var eid av Groupe Hersant Média Polynésie. I 2014 ble de to avisene solgt til investeringsselskapet Papyrus.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/243104/french-polynesia-newspapers-change-ownership «French Polynesia newspapers change owner»], ''Radio New Zealand International'', 1. mai 2014.</ref> Groupe Hersant Média Polynésie sto videre bak [[ukeblad]]et ''Tiki Mag'' (fra 1992)<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/tiki-mag.html «Tiki Mag, le 1er hebdo de Polynésie»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/tiki-mag.html |date=20131204052615 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref>, damebladene ''Fenua Orama'' (etablert 1999)<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/fenuaorama.html «Fenua’Orama, l’unique mensuel tendance de la vahine»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/fenuaorama.html |date=20130803052139 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref> og ''Tevahine'' (lansert i 2005)<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/te-vahine.html «Tevahine, l’autre féminin polynésien»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/te-vahine.html |date=20130803193349 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref>, boligmagasinet ''Maisons du Fenua'' (etablert 2004)<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/maisons-du-fenua.html «Maisons du Fenua, le RdV déco, habitat, tendances, lifestyle de grande qualité»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/maisons-du-fenua.html |date=20130803193246 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref> og flere andre publikasjoner. Det uavhengige aktualitetsmagasinet ''[[Tahiti-Pacifique]]'' ble etablert i 1991.<ref>[http://www.tahiti-pacifique.com/index2.html «Qui sommes-nous?»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-pacifique.com/index2.html |date=20130430071628 }}, Tahiti-Pacifique.</ref> Det offisielle [[nyhetsbyrå]]et [[Tahitipresse]], som ble startet av selvstyremyndighetene i 2001,<ref>[http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/21718.html «Petit historique de la presse de Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/21718.html |date=20140502001320 }}, ''Tahiti-Pacifique'', nr. 217, mai 2009.</ref> ble nedlagt i 2012 for å spare penger.<ref>Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 25, nr. 1, 2013, s. 158f.</ref>

[[Fjernsyn]]skanalen Polynésie 1ère drives av [[France Télévisions]] og sender både regionalt produsert stoff og franske programmer. I 2000 etablerte Fransk Polynesias regjering kanalen [[Tahiti Nui TV|TNTV]] (''Tahiti Nui Télévision''). Bakgrunnen var at regjeringssjefen, Gaston Flosse, var misfornøyd med de eksisterende fjernsynskanalene, særlig den uavhengige fjernsynsstasjonen [[Telefenua]], og ville ha et alternativ.<ref>von Strokirch, Karin: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 13, nr. 1, 2001, s. 232-233.</ref> I 2003 ble Telefenua stengt på grunn av høy gjeld.<ref>[http://www.radioaustralia.net.au/international/2003-04-03/papeete-court-ruling-closes-independent-tv-telefenua/703096 «Pape'ete court ruling closes independent TV Telefenua»], ''Radio Australia'', 3. april 2003.</ref> Regjeringspresident Flosse hadde tidligere forsøkt å få kanalen av luften.<ref>von Strokirch, Karin: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 13, nr. 1, 2001, s. 232.</ref>

[[Digitalt bakkenett]] for fjernsyn ble satt i gang i 2011 og via dette kan seerne motta lokale kanaler, så vel som fransk riksfjernsyn. Tahiti Nui Satellite og Canal+ tilbyr satellittkanaler.<ref name="lavie" />

Det finnes en rekke [[radio]]kanaler: Polynésie 1ère, Radio 1, Tiare FM, Taui FM, Radio Maohi, Radio te reo o tefana, Radio te vevo no Papara og Radio Marquises.<ref name="lavie" />

I 1980 ble det tillatt med tahitisk språk i presse og kringkasting.<ref name="hh144f" />

I oktober 2010 åpnet sjøkabelen mellom Tahiti og [[Hawaii]] for signaltrafikk og landet fikk tilgang til høyhastighetsinternett.<ref name="Gonschor2012-174" /> I 2016 benyttet 63,9 % av befolkningen [[Internett]].<ref>[http://www.internetworldstats.com/stats6.htm «Internet Usage and Population Statistics for Oceania»], Internet World Stats.</ref> Internettilbyderen Mana er eid av post- og teleselskapet OPT. Videre tilbyr også selskapet Viti internett.<ref name="lavie" />

=== Helse ===
[[Fil:Hôpital du Taaone.JPG|mini|Hôpital du Taaone åpnet i 2010]]
Befolkningen har tilgang til helsetjenester som av [[Verdens helseorganisasjon]] vurderes til å være av god kvalitet.<ref name="wpro" /> I 2008 gikk 13 % av BNP med til helseutgifter. Franskpolynesiske myndigheter er ansvarlig for helsepolitikken og hele befolkningen er dekket av offentlig helseforsikring. En helseminister i regjeringen leder et helsedepartement, som har under seg et helsedirektorat. Det finnes både offentlige og private helsetjenester.<ref name="wpro" />

Innen [[primærhelsetjeneste]]n er de private tjenestene for det meste tilgjengelige på Selskapsøyene. Andre steder er det som regel den offentlige helsetjenesten som tilbys, gjennom helsedirektoratets 115 stasjoner og kontorer fordelt på alle øygruppene.<ref name="wpro" /> Det finnes fem offentlige og fire private [[sykehus]]. 

Centre Hospitalier de Polynésie Française, eller Hôpital du Taaone, i [[Pirae]] er sentralsykehus. 
Det åpnet i oktober 2010 og er et av de største i stillehavsområdet. Sykehuset har 546 senger og et areal på {{formatnum:65000}} kvadratmeter. Det tok ni år å bygge, blant annet på grunn av problemer med finansieringen av de store byggekostnadene. Sykehuskomplekset kostet omkring 40 milliarder stillehavsfranc, tilsvarende 400 millioner amerikanske dollar.<ref name="Gonschor2012-174" />

Det er videre offentlige sykehus i [[Uturoa]] på [[Raiatea]], Taioahe på [[Nuku Hiva]], [[Taravao]] på Tahiti og på [[Moorea]].<ref name="wpro" /> Fransk Polynesia har 3,17 leger per 1000 innbyggere (2009).<ref>[http://hiip.wpro.who.int/portal/CountryProfiles/FrenchPolynesia/HealthProfiles/TabId/178/ArtMID/950/ArticleID/51/Default «Health Profiles - French Polynesia (France)»] {{Wayback|url=http://hiip.wpro.who.int/portal/CountryProfiles/FrenchPolynesia/HealthProfiles/TabId/178/ArtMID/950/ArticleID/51/Default |date=20140504182427 }}, World Health Organization Pacific Region.</ref>

[[Fil:TahitiGirls.png|mini|To jenter fra Tahiti. I 2010 var forventet levealder for kvinner 77,8 år]]
Helseproblemer som følge av [[Smittsom sykdom|smittsomme sykdommer]] har avtatt i betydning, men alvorlige utbrudd av [[dengue]]feber forekommer. [[Leptospirose]] og [[filariose]] er [[endemi]]sk i befolkningen.<ref name="wpro" /> Befolkningen rammes i økende grad av helseproblemer knyttet til [[Livsstilssykdommer|livsstil]] og [[ernæring]], blant annet [[fedme]], [[diabetes]], [[hjerte- og karsykdommer]] og [[kreft]]. [[Stillesittende livsstil]], ensidig kosthold, [[Røyking (nytelsesmiddel)|røyking]] og [[Alkoholholdig drikke|alkohol]]bruk bidrar til dette.<ref name="wpro" />

I årene 1946–50 var [[forventet levealder]] 43,1 år for menn og 44,6 år for kvinner. I 1964–71 var forventet levealder økt til 59,7 år for menn og 61,2 år for kvinner. Mot slutten av 1980-årene, i 1988–89, var forventet levealder for menn 66,3 år og 71,5 år for kvinner.<ref name="Rallu179" /> I 2010 var forventet levealder 72,80 for menn og 77,8 år for kvinner.<ref name="wpro2" />

[[Spedbarnsdødelighet]]en, som var på 142 per 1000 fødte i 1946–50, gikk ned til 67,3 per 1000 i 1964–71. Ytterligere reduksjon fulgte, til 16,1 per 1000 i 1988–89.<ref name="Rallu179" /> I 2011 ble
spedbarnsdødeligheten rapportert til 5 per 1000 fødsler. [[Barseldødelighet]]en er lav, med ett dødsfall per {{formatnum:4434}} fødsler.<ref name="wpro" />

=== Sosiale forhold ===
Den økonomiske krisen rammet hardt og fra 2008 til 2010 mistet {{formatnum:6000}} arbeidet. Fransk Polynesia har ikke offentlig [[arbeidsledighetstrygd]].<ref name="Gonschor2011-223" /> I hovedstaden Papeete gjorde den økonomiske krisen seg gjeldende ved stadig flere stengte forretninger og bygninger som ikke lenger var i bruk. Antallet hjemløse gikk opp.<ref>Gonschor, 2012, s. 179.</ref>

En studie utført for [[Agence française de développement]] fant i 2010 at 28 % av befolkningen, {{formatnum:55000}} personer, hadde en inntekt på under {{formatnum:1000}} [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]] per familieenhet og dermed var å regne som [[Fattigdom|fattige]].<ref>[http://www.radioaustralia.net.au/international/2010-03-12/55000-in-poverty-in-french-polynesia-says-study/196188 55,000 in poverty in French Polynesia, says study>], ''Radio Australia'', 12. mars 2010.</ref> Fattigdomsgrensen ligger på nivå med minstelønnen. Det er økende forskjeller mellom fattige og rike. Lønnsnivået i offentlig sektor er høyt, tilsvarende 180 % av lønnsnivået i offentlig sektor i Frankrike. I privat sektor er lønnsnivået langt lavere. Minstelønnen er på 60 % av nivået i Frankrike.<ref name="Gonschor2011-223" />

Temarus regjering ønsket å innføre [[Skatt|progressiv inntektsskatt]] som middel til å minske forskjellene mellom fattig og rik. Motstand mot dette kom både fra politisk hold og fra offentlig ansatte, som tjener på avhengigheten av Frankrike og et skattesystem uten inntektsskatt.<ref>Gonschor, 2012, s. 178.</ref>

=== Kriminalitet ===
[[Fil:Prison de Nuutania.jpg|mini|Nuutania er hovedfengsel i Fransk Polynesia]]
Det er mindre [[kriminalitet]] i Fransk Polynesia enn i selve Frankrike. I 2012 var det 49,86 forbrytelser per 1000 innbyggere.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/content/download/7684/46430/file/Dossier%20presse%20delinquance%20-%20bilan%202012.pdf ''Dossier presse delinquance - bilan 2012''] {{Wayback|url=http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/content/download/7684/46430/file/Dossier%20presse%20delinquance%20-%20bilan%202012.pdf |date=20141008214136 }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> For Frankrike lå tallet for samme år på 54,64.<ref>[http://www.insee.fr/fr/themes/tableau.asp?reg_id=0&id=186 «Taux de criminalité en 2012»], INSEE.</ref>

En internasjonal studie gjennomført av [[FNs kontor for narkotika og kriminalitet]] viste en [[drap]]srate på 1,2 i 2006, 2,7 i 2007 og 3,4 i 2008.<ref>[http://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/statistics/Homicide/Globa_study_on_homicide_2011_web.pdf ''Global Study on Homicide''], s. 113.</ref> Det var i 2008 ni drap i landet.<ref>[http://www.guardian.co.uk/news/datablog/2011/oct/10/world-murder-rate-unodc Mapping murder throughout the world], ''The Guardian'', 10. oktober 2011.</ref> I 2009 var imidlertid drapsraten 0,4. Ett drap fant sted dette året.<ref>[http://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/statistics/crime/Homicide_statistics2012.xls ''Homicide statistics 2012'']   {{Wayback|url=http://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/statistics/crime/Homicide_statistics2012.xls |date=20130309231127 }}, UNODC.</ref>

Den franske høykommissæren knyttet i 2012 kriminaliteten på øyene til bruk av [[marijuana]].<ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=65804 «French High Commissioner says crime in French Polynesia linked to marijuana»], ''Radio New Zealand International'', 29. januar 2012.</ref> Året før hadde gendarmeriet beslaglagt {{formatnum:67000}} [[cannabis]]planter.<ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=66413 «Huge cannabis seizure in southern French Polynesia»], ''Radio New Zealand International'', 24. februar 2012.</ref> Bruk av cannabis og kriminalitet knyttet til dette vakte også politisk bekymring og debatt.<ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=72250 «French Polynesia ruling party calling for cannabis debate»], ''Radio New Zealand International'', 15. november 2012.</ref><ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=72274 «Tahoeraa Party in French Polynesia opposes legalising cannabis to protect youth»], ''Radio New Zealand International'', 16. november 2012.</ref>

Ungdomskriminalitet og gjenger er en annen bekymring. 14 % av registrert kriminalitet skyldes dette.<ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=75690 «Tahiti capital imposes partial curfew on children»], ''Radio New Zealand International'', 1. mai 2013.</ref> Bekymringen har særlig vært knyttet til at unge samler seg i sentrum av hovedstaden og begår lovbrudd. I 2013 ble det i hovedstaden innført [[portforbud]] for barn og unge under 15 år kvelds- og nattestid.<ref>[http://www.lesnouvelles.pf/article/justice/couvre-feu-pour-%E2%80%9Cbandes%E2%80%9D-de-jeunes «Couvre-feu pour “bandes” de jeunes»] {{Wayback|url=http://www.lesnouvelles.pf/article/justice/couvre-feu-pour-%E2%80%9Cbandes%E2%80%9D-de-jeunes |date=20130604034513 }}, ''Les Nouvelles de Tahiti'', 30. april 2013.</ref>

Landet hadde i 2012 en [[fengsel]]sbefolkning på 153 innsatte per {{formatnum:100000}} innbyggere, <ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=195 «French Polynesia»] {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=195 |date=20130524233142 }}, International Centre for Prison Studies.</ref> omtrent som i [[Tsjekkia]] (154 per {{formatnum:100000}} innbyggere i 2013).<ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=133 «Czech Republic»] {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=133 |date=20130528062714 }}, International Centre for Prison Studies.</ref> Tilsvarende tall for Frankrike per 2013 var 102.<ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=138 France] {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=138 |date=20130524224011 }}, International Centre for Prison Studies.</ref> Til sammenligning hadde [[Australia]] 130 innsatte per {{formatnum:100000}} innbyggere (2012)<ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=192 «Australia»] {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=192 |date=20130828034400 }}, International Centre for Prison Studies.</ref> og [[New Zealand]] 193 per {{formatnum:100000}} innbyggere (2013).<ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=202 «New Zealand»]  {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=202 |date=20120404195018 }}, International Centre for Prison Studies.</ref>