Redigerer Iran (avsnitt)

=== Litteratur og kunst ===
[[Fil:Scheherazade.tif|thumb|«Sjeherasad», oljemaleri av Sophie Anderson]]
{{se også|Persisk litteratur}}
Litteraturen har en viktig posisjon i iransk kultur og landet er kjent mer enn noe for sin klassiske diktning. Litteraturen går tilbake til [[Forhistorisk tid|forntiden]]. Det eldste verket er [[Gatha]]-sangene i [[zoroastrismen]]s hellige bok [[Avesta]]. Den greske historikeren [[Ktesias]] forteller at [[persere|perserne]] under [[akemenider|akemenidene]] hadde en [[episk]] litteratur som ble fremført muntlig. Fra parthisk og sassanidisk tid finnes den eldste skjønnlitteraturen bevart og også en rik religiøs, [[zoroastrisk]] litteratur. Sangeren og musikeren [[Barbad]] hørte til de fremste poetene ved det [[sassanidiske]] hoffet. Han skrev [[lyrikk]] (''tarâne'') som ble fremført akkompagnert av musikk. Et viktig verk innen den persiske folkelitteraturen som har oppnådd popularitet i vesten er ''[[Tusen og en natt]]'' (Hazâr afsâne) som ble fortalt av sassaniddronningen [[Sjeherasad]] til hennes gemal, kong Shahriyar.
[[Fil:Ferdowsi tomb4.jpg|thumb|[[Firdausi]]s grav i byen [[Tus]] i Iran.]]

Etter islams inntreden i Iran drøyde det to hundre år før litteratur igjen begynte å skrives på persisk. Ledende navn i den persiske renessansen var poeter som [[Rudaki]] og [[Abu-Mansur Daqiqi|Daqiqi]].<ref>Ashk Dahlén, Diktare og mecenater i medeltidens Persien, ''Aorta: journal för retrogardistisk kultur'', Göteborg, 2009.
</ref> Vitenskapsmannen og dikteren [[Omar Khayyām|Khayyam]] var til nylig best kjent som en [[matematiker]] i Iran og ble berømt i vest for sine firelinjere på 1800-tallet. Den største episke dikteren er [[Firdausi]], som skrev det persiske [[nasjonalepos]]et ''Kongeboken'' ([[Shahnameh]]). Dette verket betraktes som en nasjonalklenodium i Iran og bidro til å styrke det persiske språkets overlevelse mot [[arabisk]] som var [[offisielt språk]] i det muslimske [[kalifat]]et. Ferdousi la grunnlaget for en persisk litterær renessanse og takket være han ble mye av det antikke Irans mytologi, historiske fortellinger og kulturelle tradisjoner bevart.

Poetene [[Sana'i|Sanai]], [[Farid ud din Attar|Attar]], [[Araqi]] og [[Rumi]] skrev for det meste [[Sufisme|sufisk]] litteratur. Den mest elskede av alle persiske poeter er [[Hafez]] som levde stort sett hele sitt liv i [[Shiraz]]. Han besynger vinen, den elskede vennen og hagen. Hans ''Lyrikksamling'' (Divan) brukes fortsatt i dag av persisktalende som et bokorakel.<ref>[http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf Hafiz ställning inom klassisk persisk poesi] {{Wayback|url=http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf |date=20111101142337 }}, ''Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademiens Årsbok'', Stockholm, 2009.</ref>

Blant de fremste klassiske prosaforfatterne er [[Nizami Aruzi]], [[Ali Hujwiri]] og [[Nizam al-Mulk]]. [[Nizami Aruzi]]s verk ''Fire skrifter'' (Chahâr maqâle) om de fire kongelige embetene og deres utøvere (skriveren, poeten, astrologen og legen) er oversatt til norsk.

Blant de mest populære moderne forfatterne finner vi modernistene [[Sadeq Hedayat]] og [[Forugh Farrokhzad]]. Den persiske litteraturen har hatt noe innflytelse på europeisk litteratur etter [[renessansen]]. [[Goethe]] ble for eksempel inspirert av [[Hafez]] i sin [[poesi]] og den persiske innflytelsen nådde sitt høydepunkt under [[romantikken]]. Idag har interessen igjen økt for den persiske litteraturen og dens rike uttrykk.

Iran er berømt for sin [[Miniatyrmaleri|miniatyrmaling]], [[kalligrafi]] og teppeveving. De [[Persisk teppe|persiske teppene]] er høyt verdsatt på verdensmarkedet.