Redigerer Buss (avsnitt)

== Teknologier og drivstoffer ==
Før [[forbrenningsmotor]]er ble vanlig, fantes hesteomnibusser (jf. [[diligence]]), og på 1800-tallet forekom dampdrevne busser. Senere har en med vekslende hell forsøkt å utvikle busser med ulike drivstoffer og motorteknologier, og også elektriske busser. Utviklingen har langt på vei skjedd parallelt med utviklingen innen [[bilisme]]n. Bussene har imidlertid noen særegenheter, bl.a. at kjøretøyene er større og tyngre samtidig som kravene til fart og akselerasjon er lavere. I tillegg skal busser kunne brukes av alle, noe som særlig de siste tiår er understreket ved krav om [[universell utforming]].

=== Diesel ===
De fleste busser har [[diesel]]motorer. Denne teknologien er enkel og forholdsvis billig pga. masseproduksjon, og dieselmotorer bruker mindre drivstoff enn tilsvarende [[bensin]]motorer, i tillegg til at drivstoffet er mindre brannfarlig. Ulempene er at de lokale luft[[forurensning]]ene og [[støyforurensning|støyen]] blir betydelige, i tillegg til utslipp av klimagasser. I tillegg har dieselmotorer, som alle forbrenningsmotorer, forholdsvis lav [[virkningsgrad]].

=== Gass ===
[[Metan]]holdig gass brukes i noen grad som drivstoff til busser. Både [[naturgass]] (dvs. fossil gass) og [[biogass]] (gass fra avfall, fjøs osv.) kan brukes. Også gassdrevne motorer har lav virkningsgrad, men motoren gir nesten ingen lokale luftforurensninger, og er mer støysvake enn dieselmotorer.

=== [[Trolleybuss]]er ===
går, som [[trikk]]er, på strøm fra ledningsnettet. Slike busser finnes i ca. 315 byer, deriblant [[Bergen]]. Elektriske kjøretøy utnytter energien langt bedre enn kjøretøy med forbrenningsmotor fordi [[virkningsgrad]]en er høyere. I tillegg er de svært støysvake, og de gir ingen lokale luftforurensninger.
'''Duobussen''' er en kombinert trolleybuss og dieselbuss. Fordelen er at den kan trafikkerte ruter hvor ledningsnettet bare er delvis utbygget, og at den kan holde ruten ved f.eks. strømstans eller hvis den må kjøre en annen vei fordi gaten er stengt. 

=== Andre elbusser og hybridbusser ===
'''Batteribusser''' fantes tidlig på 1900-tallet, men ble fortrengt av andre teknologier. Li-ion-batterier, med høyere energitetthet enn andre kommersielt tilgjengelige teknologier, har gjort at de igjen har fått en viss utbredelse i bytrafikken. I Norge har [[Ruter]] planer om å elektrifisere en betydelig del av bussflåten innen 2020<ref>https://ruter.no/om-ruter/fag-og-publikasjoner/el-buss/{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>.

'''[[Hybridbuss]]er''' har batteri i tillegg til en forbrenninngsmotor. De kan gå på strøm i bygater og når de kjører ut fra holdeplasser, dvs. steder som er særlig følsomme for støy og luftforurensninger.

=== Kapital- og driftskostnader ===
Noen teknologier er langt dyrere enn andre, men forskjellene antas å bli kraftig redusert innen 2030, slik at merkostnadene for elbusser og brenselcellebusser blir langt mindre enn i dag. I 2012 beregnet konsulentfirmaet McKinsey totalkostnadene (i [[euro]] pr. 100&nbsp;km) slik for en 12&nbsp;m buss:<ref>Stefan Göbel: Die MOT 2013. Stadtverkehr 12/12, s. 25</ref>.<br />
Diesel 2,1<br />
Gass 2,1<br />
Trolleybuss 3,1<br />
Parallellhybrid 2,3<br />
Seriellhybrid 2,4<br />
Hydrogen-brenselcelle 4,6<br />
Elbusser m/«line charging» 3,2<br />
Elbusser med lading over natten 5,5<br />
De eksterne kostnadene pga. [[luftforurensning]]er og [[støyforurensning|støy]] er ikke med i regnestykkene. Medregnes de, kommer alle slags elbusser og brenselcellebusser bedre ut. En vanlig buss har én drivstofftank som rommer mellom 300-400 liter.