Redigerer Karl den store (avsnitt)

== Personlighet ==
=== Væremåte ===
[[Fil:Charles Marville, Hôtel Carnavalet, statue of Charlemagne, ca. 1853–70.jpg|thumb|Rytterstatue som er antatt å representere Karl den store, fra katedralen i Metz, nå i Louvre.]]

I sin biografi over Karl den store forteller Einhard i hans biografi ''Vita Karoli Magni'':

{{sitat|Karl var måteholden i å spise og særskilt i å drikke, for han avskydde drukkenskap hos alle, mye mer enn hos seg selv og de i hans husholdning. Men han kunne ikke lett avholde seg fra mat, og klagde ofte at faste var dårlig for hans helse. Han arrangerte svært sjeldent underholdning, kun ved store høytidsdager, og da til et stor antall av folket. Hans måltider besto vanligvis av fire retter, ikke medregnet steken som hans jegere brakte inn på stekespidd; han var mer glad i dette enn noen av de andre rettene. Mens han satt ved bordet hørte han på høytlesning eller musikk. Hva som ble lest var fortellinger eller gjerninger fra gamle dager: han var også glad i den hellige [[Augustin av Hippo|Augustins]] bøker, og særlig den som het ''[[Om Gudsstaten]]''.<ref>Einhard: [https://sourcebooks.fordham.edu/source/einhard1.asp Life of Charlemagne], #24 ''Medieval Sourcebook''</ref>}}

Karl den store arrangerte store tilstelninger og banketter ved særskilte anledninger som ved helligdager og hans fire brylluper. Når han ikke arbeidet likte han høytlesning fra bøker, ri på hester, svømme, bade i naturlige varme kilder med venner og familie, og gå på jakt.<ref name="Bhote">Bhote, Tehmina (2005): [https://books.google.no/books?redir_esc=y&hl=no&id=BgDrUuug9c0C&q=bathing+in+natural+hot+springs#v=snippet&q=bathing%20in%20natural%20hot%20springs&f=false ''Charlemagne: The Life and Times of an Early Medieval Emperor''], The Rosen Publishing Group. ISBN 9781404201613, s. 37</ref> Kongen sov lett og kunne bli i sitt sovekammer i dagevis om han ble plaget av søvnløse netter. I løpet av slike dager sto han ikke opp av sengen selv om det var strid og ufred i hans rike, men tilkalte isteden folk til sitt kammer for å gi sine ordrer. Einhard fortalte videre i sin biografi at «Om somrene etter middagsmaten kunne han spise noe frukt, drikke en enkel kopp, ta av sine klær og sko, som han gjorde for natten, og hvile for to eller tre timer. Han hadde den vane å våkne og stå opp fra sengen fire eller fem ganger i løpet av natten.»<ref name="Bhote"/>

Den romerske tradisjonen av realistiske personlige portretter var totalt borte på Karl den stores tid, hvor individuelle trekk ble fjernet i ikonske typer. Karl, som ideell hersker, skulle portretteres på passende måte i henhold til hans status. Bildene av Karl på tronen, Guds representant på jord, bærer flere fellestrekk med ikonene av [[Jesus|Kristus]] som majestet enn moderne (eller antikke) forståelser av portrett. Selv framstillingen til Einhard undertrykker detaljer som kunne være feil i denne konteksten. Karl i senere bilder blir ofte portrettert med bølgende ''blondt'' hår, på grunn av en misforståelse av Einharts ''Vita caroli Magni'' (kapittel 22) hvor Karl den store i sine gamle dager hadde ''canitie pulchra'', «nydelig hvitt hår», som har blitt oversatt med blondt eller flott i mange oversettelser. Det latinske ordet for blond er «flavus», og «rutilo» som betyr gyllen-rød eller rødt, er ordet [[Tacitus]] bruker for germanernes hår.

=== Språk ===
Ved Karl den stores tid hadde fransk morsmål allerede skilt seg betydelig fra latin. Det er vist ved en av bestemmelsene ved rådsmøtet i Tours i 813 hvor det er påkrevd at sogneprestene skal preke enten i ''rusticam Romanam linguam'' (romansk språk) eller ''Theotiscam'' (germansk språk) framfor latin. Målet med denne bestemmelsen var å gjøre prekenene forståelig for vanlige folk.<ref>Barbero (2004), s. 106.</ref> Karl snakket selv, antagelig, en rhinsk dialekt av [[frankisk språk]].<ref>Keller, R.E. (1964): «The Language of the Franks», ''Bulletin of the John Rylands Library of Manchester'' '''47''' (1), s. 101–122, særskilt 122.</ref><ref>Chambers, William Walker; Wilkie, John Ritchie (2014): ''A Short History of the German Language'' (RLE Linguistics E: Indo-European Linguistics). London: Routledge, ISBN 978-1-317-91852-3, s. 33</ref><ref>McKitterick (2008), s. 318.</ref>

Han snakket også latin og i det minste en viss form for forståelse av gresk, i henhold til Einhard (''Grecam vero melius intellegere quam pronuntiare poterat'', «han kunne forstå gresk bedre enn hva han kunne snakke det.»)<ref>Einhard (1999), 25. Studies.</ref>

En hovedsakelig fiktiv redegjørelse av Karl den stores krigføring i Spania ble skrevet rundt tre århundrer etter hans død, tilskrevet en Pseudo-Turpin, og denne ga opphav til legenden at kongen også snakket arabisk. Det er ingen rimelig grunn til å tro at det var tilfelle.<ref>Van Herwaarden, J. (1. januar 2003): [https://books.google.com/books?id=BTZfHERxuCQC ''Between Saint James and Erasmus: Studies in Late-Medieval Religious Life : Devotions and Pilgrimages in the Netherlands''], BRILL, ISBN 90-04-12984-7, s. 475.</ref>

=== Framtoning ===
Karl den stores personlige framtoning er kjent fra en beskrivelse av Einhard i hans biografi:

{{sitat|Han var tungt bygd, robust, og av betydelig høyde, skjønt ikke uvanlig høy ettersom hans høyde var sju ganger lengden av hans egen fot. Han hadde et rundt hode, store og livlige øyne, en noe lengre nese enn vanlig, hvitt, men fortsatt tiltalende hår, et oppvakt og fornøyd uttrykk, en kort og tykk nakke, og han hadde god helse, unntatt for da han hadde feber som påvirket ham de siste få årene av hans liv. Mot slutten trakk han på den ene foten. Selv da gjorde han sta som han ville og nektet å høre på legene, faktisk avskydde han dem da de ønsket å overtale ham til å slutte med å spise stekt kjøtt, slik han selv lystet, og isteden være fornøyd med kokt mat.<ref>Einhard: [https://sourcebooks.fordham.edu/halsall/basis/einhard.asp Life of Charlemagne], #22 ''Medieval Sourcebook''</ref>}}

Det fysiske portrettet gitt av Einhard er bekreftet av samtidige framstillinger som mynter og en 20&nbsp;cm høy bronsestatuett som er oppbevart i [[Louvre]]. I 1861 ble Karl den stores grav åpnet av forskere som rekonstruerte hans skjelett og beregnet det til å ha målt 1,95 meter.<ref>Barbero (2004), s. 118.</ref> En beregning av hans høyde fra [[røntgenstråling]] og [[computertomografi]] av hans [[Tibia|skinnebein]] ble utført i 2010 og beregnet da hans høyde til 1,84 meter. Det plasserer ham innenfor unntakene i hans samtid hvor gjennomsnittshøyden var 1,69 meter. Bredden på beient antyder på at han var slank, men ikke særskilt kraftig i kroppsbygningen.<ref>Ruhli, F.J.; Blumich, B.; Henneberg, M. (2010): «Charlemagne was very tall, but not robust», ''Economics and Human Biology'' '''8''', s. 289–290. doi:[https://doi.org/10.1016%2Fj.ehb.2009.12.005 10.1016/j.ehb.2009.12.005].</ref>

=== Klesdrakt ===
[[Fil:Charles Ier le Grand ou Charlemagne.jpg|thumb|Framstilling av Karl den store, Bibliothèque Nationale de France]]
Karl den store var vanligvis kledt som frankisk folk var i deres tradisjonelle kostyme, beskrevet av Einhard som «den nasjonale, det vil si den frankiske, klesdrakt — nest inntil huden en skjorte og bukser av lerret, og over disse en tunika frynset med silke; mens strømpene var festet med bånd som dekket hans nedre bein, og sko på føttene hans, og han beskyttet sine skuldre og bryst om vinteren av en tettsittende frakk av oter eller mår.»<ref name="dress">Einhard: [https://sourcebooks.fordham.edu/halsall/basis/einhard.asp#Dress Life of Charlemagne], #23 ''Medieval Sourcebook''</ref>

Han bar en blå kappe og bar alltid et sverd typisk med et skjefte som var forgyllet eller forsølvet. Han bar et kostbart sverd pyntet med juveler ved banketter eller mottagelser av ambassadører. «Han avskydde utenlandske klesdrakter, uansett hvor kledelige, og tillot aldri seg selv å bære det, unntatt to ganger i Roma da han var kledt i den romerske tunika, [[khlamys]] (knelang gresk kappe), og sko; første gang på anmoding av pave [[Hadrian I]], andre gang for å glede [[Leo III]], Hadrians etterfølger.»<ref name="dress"/>

Ved store festligheter eller høytidsdager bar han broderier og juveler på sin kledning og sko. Han hadde en gylden spenne på sin kappe for slike anledninger og ville opptre med sin store [[diadem]], men han avskydde slik kledning, i henhold til Einhard, og kledte seg vanligvis som vanlige folk.<ref name="dress"/>

=== Bosteder ===
Karl den store hadde residenser og bosteder over hele sitt rike, inkludert tallrike private gods som ble styrt i henhold til ''[[Capitulare de villis]]''. Et dokument fra 800-tallet har gitt detaljer av inventaret til et slikt gods ved Asnapium/Asnapio (antagelig dagens [[Annappes]] i det franske [[Frankrikes departementer|departement]] [[Nord (Frankrike)|Nord]]). Det lister mengder av buskap, planter og grønnsaker og kjøkkentøy, inkludert gryter og kjeler, drikkebegre, messinggryter og brensel. Godset besto av sytten hus bygget på innsiden av en gårdsplasser adelen og familiemedlemmer og var adskilt fra dens tilknyttende villaer.<ref>[https://sourcebooks.fordham.edu/source/800Asnapium.asp «Asnapium: An Inventory of One of Charlemagne's Estates, c. 800»], ''Medieval Sourcebook''</ref>

Stedet var hjem for mer enn hundre mennesker sentrert rundt ''mansio'', et «stort hus», omgitt av mindre bosteder. Hvert eneste kongelig gods tok stolthet av å være selvforsynte og omfattet vanligvis en rekke mindre herregårder og gårdsbruk i nærheten som understøttet det. Et slikt kongelig gods hadde gjerne verksteder, kornmagasin, bryggeri, vingård og frukthage. Den fullstendige inventarlisten for Asnapio er bevart på latin i ''[[Monumenta Germaniae Historica]]'' (Legum) (bind 1, s. 178-179).<ref>[http://wyrtig.com/EarlyGardens/Continental/Asnapium.htm «Charlemagne's estate at Asnapium, in 8th Century France»], ''Wyrtig''</ref>