Redigerer Iran (avsnitt)

== Kultur ==
Som alle antikke sivilisasjoner er kulturen samlingspunkt og hjerte av den iranske sivilisasjonen. Kunsten, musikken, arkitekturen, diktningen, filosofien, tradisjonene og ideologien til dette landet er hva som gjør iraneren til en stolt verdensborger. Iranere tror deres kultur er den eneste grunnen til at deres sivilisasjon har fortsatt å overleve kontinuerlig gjennom tusenvis av år med en mengde katastrofer.

Radio og fjernsyn sender på farsi og flere andre språk. Iran har offisielt pressefrihet, men presse og kringkasting er strengt sensurert.<ref name="CAPlex" />

=== Litteratur og kunst ===
[[Fil:Scheherazade.tif|thumb|«Sjeherasad», oljemaleri av Sophie Anderson]]
{{se også|Persisk litteratur}}
Litteraturen har en viktig posisjon i iransk kultur og landet er kjent mer enn noe for sin klassiske diktning. Litteraturen går tilbake til [[Forhistorisk tid|forntiden]]. Det eldste verket er [[Gatha]]-sangene i [[zoroastrismen]]s hellige bok [[Avesta]]. Den greske historikeren [[Ktesias]] forteller at [[persere|perserne]] under [[akemenider|akemenidene]] hadde en [[episk]] litteratur som ble fremført muntlig. Fra parthisk og sassanidisk tid finnes den eldste skjønnlitteraturen bevart og også en rik religiøs, [[zoroastrisk]] litteratur. Sangeren og musikeren [[Barbad]] hørte til de fremste poetene ved det [[sassanidiske]] hoffet. Han skrev [[lyrikk]] (''tarâne'') som ble fremført akkompagnert av musikk. Et viktig verk innen den persiske folkelitteraturen som har oppnådd popularitet i vesten er ''[[Tusen og en natt]]'' (Hazâr afsâne) som ble fortalt av sassaniddronningen [[Sjeherasad]] til hennes gemal, kong Shahriyar.
[[Fil:Ferdowsi tomb4.jpg|thumb|[[Firdausi]]s grav i byen [[Tus]] i Iran.]]

Etter islams inntreden i Iran drøyde det to hundre år før litteratur igjen begynte å skrives på persisk. Ledende navn i den persiske renessansen var poeter som [[Rudaki]] og [[Abu-Mansur Daqiqi|Daqiqi]].<ref>Ashk Dahlén, Diktare og mecenater i medeltidens Persien, ''Aorta: journal för retrogardistisk kultur'', Göteborg, 2009.
</ref> Vitenskapsmannen og dikteren [[Omar Khayyām|Khayyam]] var til nylig best kjent som en [[matematiker]] i Iran og ble berømt i vest for sine firelinjere på 1800-tallet. Den største episke dikteren er [[Firdausi]], som skrev det persiske [[nasjonalepos]]et ''Kongeboken'' ([[Shahnameh]]). Dette verket betraktes som en nasjonalklenodium i Iran og bidro til å styrke det persiske språkets overlevelse mot [[arabisk]] som var [[offisielt språk]] i det muslimske [[kalifat]]et. Ferdousi la grunnlaget for en persisk litterær renessanse og takket være han ble mye av det antikke Irans mytologi, historiske fortellinger og kulturelle tradisjoner bevart.

Poetene [[Sana'i|Sanai]], [[Farid ud din Attar|Attar]], [[Araqi]] og [[Rumi]] skrev for det meste [[Sufisme|sufisk]] litteratur. Den mest elskede av alle persiske poeter er [[Hafez]] som levde stort sett hele sitt liv i [[Shiraz]]. Han besynger vinen, den elskede vennen og hagen. Hans ''Lyrikksamling'' (Divan) brukes fortsatt i dag av persisktalende som et bokorakel.<ref>[http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf Hafiz ställning inom klassisk persisk poesi] {{Wayback|url=http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf |date=20111101142337 }}, ''Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademiens Årsbok'', Stockholm, 2009.</ref>

Blant de fremste klassiske prosaforfatterne er [[Nizami Aruzi]], [[Ali Hujwiri]] og [[Nizam al-Mulk]]. [[Nizami Aruzi]]s verk ''Fire skrifter'' (Chahâr maqâle) om de fire kongelige embetene og deres utøvere (skriveren, poeten, astrologen og legen) er oversatt til norsk.

Blant de mest populære moderne forfatterne finner vi modernistene [[Sadeq Hedayat]] og [[Forugh Farrokhzad]]. Den persiske litteraturen har hatt noe innflytelse på europeisk litteratur etter [[renessansen]]. [[Goethe]] ble for eksempel inspirert av [[Hafez]] i sin [[poesi]] og den persiske innflytelsen nådde sitt høydepunkt under [[romantikken]]. Idag har interessen igjen økt for den persiske litteraturen og dens rike uttrykk.

Iran er berømt for sin [[Miniatyrmaleri|miniatyrmaling]], [[kalligrafi]] og teppeveving. De [[Persisk teppe|persiske teppene]] er høyt verdsatt på verdensmarkedet.

=== Høytider ===
{{Utdypende|Nouruz}}
Den viktigste høytiden i det iranske året er nyttårsdagen [[Nouruz]] (''nou'' betyr ny på persisk og ''ruz'' betyr dag). Den er opprinnelig en [[zoroastrisme|zoroastrisk]] høytid som feires på [[vårjevndøgn]].
[[Fil:Frühling blühender Kirschenbaum.jpg|thumb|Nouruz symboliserer livets gjenfødelse.]]

Til [[Nouruz]] dekker man på et nyttårsbord, en såkalt Haftsin (''haft'' betyr sju på persisk, og ''sin'' tilsvarer bokstaven s). Der inngår sju ingredienser som alle begynner på ''s'' på persisk, og er til for å feire den zoroastriske guden [[Ahura Mazda]]s sjufoldige identitet:
* Samanu (søt pudding), representerer det søte i livet.
* Senjed (frukt fra lotustre), representerer kjærligheten (har afrodisisk effekt ifølge mytologien).
* Sir (hvitløk), representerer medisin.
* Sib (eple), representerer helse og skjønnhet.
* Sekeh (mynt), representerer penger, at familien skal ha bra inntekt.
* Sonbol (hyasint), representerer våren, det er et symbol for at våren har kommet.
* Sabzeh ([[spire]]r), representerer fødselen.

Natten før siste onsdag før [[Nouruz]] feires Chaharshanbe suri (''Chaharshanbe suri'' betyr rød onsdag på persisk). Da tennes bål og deltagerne hopper over ilden samtidig som de sier ''Sorkhi to az man, zardi man az to'', som fritt oversatt betyr «Gi meg din varme og ta min blekhet». Reglens mytologiske innhold er at ilden bøter sykdommer. Ærbødigheten for lyset og ilden spiller en stor rolle i zoroastrismen.

Under [[Nouruz]] forekommer også en tradisjon som heter ''falgosh'' (''fal'' betyr spå/forutse og ''gosh'' betyder ører), som utøves av barn og ungdommer. Dette går ut på at man stiller seg på et gatehjørne, eller bak en mur, og spør seg stille et spørsmål om fremtiden og venter på den første forbipasserende som snakker, og tolker ut fra deres samtale svaret på spørsmålet.

Yaldanatten er en iransk festival som feires på vintersolverv. Dette tilsvarer natten 20. desember. <ref>https://natakallam.com/shabe-yalda-the-longest-night-of-the-year/</ref>

=== Sport ===
[[Brettspill]]et [[backgammon]] ble oppfunnet av perseren [[Bozorgmehr Bokhtagan]] i antikken. Det finnes også mye som tyder på at [[sjakk]] ble oppfunnet i Iran, men dette er omdiskutert.<ref>[http://www.iranchamber.com/sport/chess/chess_iranian_invention.php Shapour Suren-Pahlav, Chess, Iranian or Indian Invention?]</ref>

[[Bryting]] (fristil) har lenge vært Irans sterke sport. Blant de største navnene i sporten på 1900-tallet er [[Gholamreza Takhti]] (Jahân-pahlavân) og [[Mohammad Ali Fardin]]. I senere tid har landet også kunnet vise til gode resultater i [[vektløfting]]. [[Hossein Rezazadeh]], kjent som verdens sterkeste mann, har vært verdens besta vektløfter i tungvektsklassen i mer enn 6 år.

[[Irans herrelandslag i fotball]] har kvalifisert seg til VM 4 ganger (1978, 1998, 2006, 2014). Iran vant også Asiamesterskapet tre ganger mellom 1968 og 1976, men har ikke lykkes i å gjøre dette igjen etter revolusjonen.

Iran har også hatt stor fremgang i kampsporten [[Taekwondo]], og har kommet på førsteplass i tre [[Olympiske leker|OL]] på rad, og har også tidligere fått et stort antall medaljer. I andra kampsportgrener, som [[karate]] ([[Shotokan|''shotokan''-stilen]]), har den iranske utøveren Farzad Forouzan nå vunnet flere år på rad. Det er også en persisk stil innen [[kung fu]] som kalles ''[[Kung fu toa]]''.