Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Krigens generelle forløp ===
Første verdenskrig kan deles inn i tre hovedfaser, som dekker hovedområdene vestfronten og østfronten.

Den første hovedfasen begynte ved krigens utbrudd og varte et par måneder, omtrent ut september. Krigføringen var preget av mobilitet, og tapene på begge sider var store. Ingen av partene nådde sine mål. I vest klarte ikke tyskerne å tvinge franskmennene til å overgi seg, det tyske nederlaget i [[slaget ved Marne]] stoppet det tyske håpet om en rask seier. Franskmennene på sin side klarte ikke å motstå angrepet før de tyske styrkene hadde avansert langt inn i landet. De franske styrkene klarte heller ikke ta tilbake tyskokkuperte områder. I øst maktet ikke russiske styrker å invadere Tyskland, og ble drevet tilbake i [[slaget ved Tannenberg]]. Russland tok deler av Østerrike-Ungarn, men ikke nok til å få dobbeltmonarkiet ut av krigen.<ref name="Stevenson_2012-99">Stevenson 2012, s. 99–103, 179, 597–599</ref>

[[Fil:Attack areas in WW1.jpg|miniatyr|Skisse over de viktigste offensivene, areal erobret og tid brukt]]

Den andre hovedfasen begynte om lag i oktober 1914 og sluttet rundt mars 1917 med [[den russiske revolusjon]]. Krigføringen var stort sett statisk, og tapene var mindre (fordelt på antall måneder) enn i den første mobile fasen, men allikevel store. Med forsvarerne i skyttergraver var gjennombrudd, med noen få unntak, tilnærmet umulig. På vestfronten (bortsett fra den tyske retretten til [[Hindenburglinjen]] våren 1917) ble ikke frontlinjen flyttet mer enn om lag 8&nbsp;km i hver retning før våren 1918.<ref name="Stevenson_2012-99"/> Kampene på østfronten var mer dynamiske, bakgrunnen var i hovedsak at området var større.<ref>Strachan 2001, s. 373</ref>

Den tredje hovedfasen begynte våren 1917 med Russlands kapitulasjon og USAs inntreden i krigen, og varte frem til krigens slutt. Ved større styrker og bedre samordning av artilleri og infanteri, ble slagene etter hvert mer mobile. Sentralmaktene fikk overtaket i starten, med [[Caporetto-offensiven|offensiver i Italia]] høsten 1917, og [[Freden i Brest-Litovsk|fredsavtale med Russland]] i mars 1918. På vestfronten erobret de under [[våroffensiven]] store områder våren og forsommeren 1918. Ententens ressurser var imidlertid for store til at sentralmaktene klarte å slå dem ut, og i juli 1918 gikk ententemaktene på offensiven. Denne, som i ettertid ble kjent som [[hundredagersoffensiven]], vedvarte inntil først Bulgaria, deretter Det osmanske riket, Østerrike-Ungarn, så Tyskland, ga opp i henholdsvis september, oktober og november 1918.<ref name="Stevenson_2012-99"/>