Redigerer Donau (avsnitt)

=== Store økologiske inngrep ===
I likhet med andre elver har Donau vært gjenstand for en rekke store inngrep siden begynnelsen av den industrielle tidsalder. Kun 20 % av oversvømmelsesområdene som eksisterte i det nittende århundre, finnes fortsatt og kun halvparten av elveløpet kan i dag betegnes som ”naturlig”.

Ved siden av forurensningen som følge av industri, landbruk, turisme og tilførsel av [[spillvann]], så vel som regulering av demninger, kunstige innsjøer, kanaler etc er det fremfor alt de store prosjektene som påvirker naturen rundt Donau. Da likeledes ti stater, herunder noen av de fattigste land i [[Europa]] som [[Romania]], [[Moldova]] og [[Ukraina]] prioriterer fremfor noe annet sine næringsmessige interesser langs elven, er det vanskelig å etablere et grenseoverskridende vern av elven.

==== Kraftverket [[Jernporten]] ====
I 1964 begynte det daværende [[Jugoslavia]] og [[Romania]] byggingen av et kraftverk mellom sørkarpatene og de serbiske Erzgebirge mot grensen mellom Romania og Serbia. Kraftverket var ferdig i 1972. Demningen med to sluser førte til dannelsen av en 150 kilometer lang innsjø og en hevning av vannspeilet med 35 meter. I tillegg til energiutvinningen ble også vannveien Donau bygget ut skipstrafikken fikk lettere vilkår gjennom sprengningen av strykene i elven.

For å gi plass til dammen som rekker helt til Beograd, måtte fem landsbyer fraflyttes og øya [[Ada Kaleh]] ble satt under vann. Øya var bosatt av tyrkere siden 1669 og innbyggerne utflyttet til Tyrkia. Til sammen måtte {{formatnum:17000}} mennesker flytte og se sine boliger oversvømt av dammen. For miljøet har byggingen av demningen hatt følger, bl.a. ved at støren ikke lenger kan svømme opp Donau for å gyte.

For å begrense de økologiske skadene er enkeltobjekter fra [[Planter|flora]] og [[fauna]], så vel som geomorfologiske, arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander, flyttet til to nasjonalparker og museer. Det er i Serbia Djerdap nasjonalpark som siden 1974 omfatter {{formatnum:63608}} hektar og i Romania Portile de Fier nasjonalpark som ble opprettet i 2001 og omfatter {{formatnum:115655}} hektar.

==== [[Gabčíkovo-Nagymaros]] ====
I Budapestavtalen av 16. september 1977 avtalte det daværende [[Tsjekkoslovakia]] og [[Ungarn]] byggingen av den store kraftverket Gabčíkovo mellom denne byen nær [[Bratislava]] og [[Nagymaros]].

Ungarske og delvis også østerrikske eksperter advarte mot utbyggingens miljømessige konsekvenser langs den slovakisk-ungarske grense så vel som for vannforsyningen av Budapest. Fra 1983 ble arbeidene forsinket og året etter ble Duna Kör (Donaukretsen) dannet. Denne miljøbevegelsen som av mange ble ansett som kimen til ”fløyelsrevolusjonen” i Ungarn, fant sterk støtte i befolkningen, {{formatnum:140000}} personer underskrev en protest mot kraftverket og i 1988 ble det arrangert en demonstrasjon som samlet {{formatnum:40000}} mennesker foran det ungarske parlamentet. På bakgrunn av de politiske rystelser i østblokken i 1989 trakk [[Ungarn]] seg etter press fra befolkningen ut av prosjektet.

Den Tsjekkoslovakiske hhv fra 1993 den slovakiske regjeringen krevde gjenopptakelse av byggingen av kraftverket på et annet sted. Da Ungarn avslo ble landet i 1993 og på nytt i 1997 innklaget for den [[internasjonale domstolen i Haag]] med krav om gjennomføring av avtalen fra 1977. Domstolen har prinsipielt tatt stilling for at avtalen skal oppfylles, men det har ennå ikke skjedd. Forholdet anses å være en belastning på forbindelsene mellom Ungarn og Slovakia.

==== Havnen ved Giurgiulești ====
Byggingen av en havn med oljeterminal i [[Giurgiulești]] ble påbegynt i 1996 og fullført i 2006.  Det er hevdet at anleggets plassering skaper en stor risiko for miljøskader i det nærliggende [[Donaudeltaet]].

==== Bystryjkanalen ====
Den 27. august 2004 ble [[Bystryjkanalen]] i [[Ukraina]] gjenåpnet, men ble stengt to år senere som følge av manglende mudring. Ukrainas ønske om å gjenåpne kanalen for normal skipstrafikk er møtt med protester fra både nabolandet Romania og internasjonale miljøvernorganisasjoner som hevder at tiltaket vil kunne virke skadelig på miljøet i [[Donaudeltaet]].

:''Se hovedartikkel om [[Bystryjkanalen]]''