Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

=== Moral ===

==== Moral, knyttet til stridsevnen ====
Et lands evne til å føre krig består ikke bare av våpen og soldater, men også både sivile og militæres vilje til å utholde de prøvelser og tap som krigen medfører, noe som vanligvis kalles for styrkenes eller befolkningens moral. Under andre verdenskrig var det en rekke eksempler hvor styrker som var mindretallige eller dårligere bevæpnet sto mot større og bedre utstyrte styrker.<ref>Overy 1995, s. 6</ref> Moralen til de alliertes sivile og militære var et viktig ledd i seieren over aksemaktene.<ref>Overy 1995, s. 17, 22–23, 285–286</ref> For aksemaktenes innbyggere var det et moralsk problem at deres land hadde gått til angrepskrig.<ref>Overy 1995, s. 22–23, 284, 286, 290, 298</ref> Tilsvarende var det en styrke for de allierte at deres kamp ble sett som moralsk overlegen, og at de kjempet en forsvarskrig.<ref>Overy 1995, s. 22, 285–286, 290–291</ref>

{{sitat|Historikere er uvillige til å uttale seg om moralske spørsmål, selv når balansen mellom rett og feil synes klar. Men kan det være noen tvil om at befolkninger vil slåss med mindre glød for en umoralsk sak?|note=<ref group="note">Historians are loth to pronounce on moral issues, even where the balance of right and wrong seems clear-cut. But can there be any doubt that populations will fight with less effect in the service of an evil cause?</ref><ref>Overy 1995, s. 313</ref>|Den britiske historikeren [[Richard Overy]] i boken ''Why the Allies Won''}}

Det har blitt argumentert med at aksemaktenes nederlag var tilnærmet uunngåelig, gitt de alliertes økonomiske overtak. Den britiske historikeren [[Richard Overy]] mener det er feil, og at [[Algeriekrigen]] (1954–1962) som Frankrike tapte, [[Vietnamkrigen]] (1955–1975) som USA tapte og [[den afghansk-sovjetiske krig]] (1979–1989) som [[Sovjetunionen]] tapte, viser at økonomisk overmakt ikke er nok for å vinne en krig.<ref>Overy 1995, s. 324–325</ref>

==== Krigføringen og moralske spørsmål ====

{{utdypende|bombingen av Warszawa under andre verdenskrig|bombingen av Dresden|atombombene over Hiroshima og Nagasaki}}
For de vestlige allierte var det både under selve krigen og etter to store moralske spørsmål knyttet til krigføringen, bombing av sivile og alliansen med Sovjetunionen. For å understreke forskjellen mellom hva som ble ansett som terrorbombing av aksemaktene (Tyskland, Italia og Japan) ble det fremhevet at alliert bombing var mot militære mål, og var presisjonsbombing. Dette var en bevisst fordreining, særlig i de siste årene av krigen. Det sovjetiske regimets undertrykkende karakter var ganske vidt kjent i vestlige land, særlig etter [[Molotov–Ribbentrop-pakten]], støtte til Sovjetunionen var derfor delvis en utfordring, som dels ble forklart behovet å kjempe mot en felles fiende, dels ved at ubehagelige fakta (som [[Katyn-massakren]]) ble dekket over.<ref>Overy 1995, s. 295–297</ref>

{{sitat|Bruken av teknologi laget en distanse mellom de som planla og utførte, og ofrene. Vestallierte bakkestyrker kunne aldri gått amok i Hamburg og drept førti tusen mennesker.|note=<ref group="note">The use of technology produced a distance between those who planned and executed attacks and the victims themselves. A western ground army would never have run amok in Hamburg, murdering forty thousand people.</ref><ref>Overy 1995, s. 296</ref>|Den britiske historikeren Richard Overy om de moralske dilemma i boken ''Why the Allies Won''}}

De tyske lederne, med diktatoren Adolf Hitler i spissen, fremstilte krigen kun som en amoralsk kamp hvor den mest hensynsløse ville vinne, moralske standpunkt var kun noe de [[Dekadanse|dekadante]] statene Storbritannia og USA var opptatt av.<ref>Overy 1995, s. 302–304</ref>