Redigerer Kautokeino (avsnitt)

=== Kautokeino etter andre verdenskrig ===

==== 1946–1949 ====
* Tirsdag 5. februar 1946 meldte ''[[Finnmarksposten]]'' at det hadde vært gjort forsøk med amerikanske beltebiler på strekningen Alta-Kautokeino, og at testene viste at bilene kunne klare strekningen på 5 timer sammenlignet med reinsdyr som trakk pulk, som brukte 3 dager på samme strekning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/28de591732596f3d78e237556655f42b?page=0&searchText=%22kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref>
* Mandag 11. november 1946 meldte avisen ''[[Tromsø (avis)|Tromsø]]'' at den svenske «nomadeskoleinspektøren» [[Israel Ruong]] hadde søkt om et fire ukers studieopphold i Kautokeino for å studere samisk språk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6ad01e08a0c6fb9700ff64cff4bdafc9?page=5&searchText=%22kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref>
* 25. januar 1948 brant gjenreisningsadministrasjonens brakke ned til grunnen. Bygget var på omtrent 300 kvadratmeter, og var fraktet til Kautokeino fra Sverige etter krigen. Lensmannskontoret hadde holdt til i brakken, men hadde nettopp flyttet ut.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/search?q=%22kautokeino%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19480101&toDate=19480131&viewability=ALL|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref>
* I januar og desember 1948 ble det meldt om ulveflokker på opptil 30 dyr som rev ihjel rein og spredte reinflokkene i områdene sør for Kautokeino. Det ble meldt om et ulveangrep mellom Áidejávri og Oskal, omtrent 20-30 kilometer for Kautokeino, som tok livet av 30-40 rein i januar og ulveangrep i samme område igjen i desember 1948.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0890db7bca9132e6ffd7cbb8bf20f28e?page=5&searchText=%22oskal%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/060a1b471926a8b81c9d4085bb56b3bb?page=1&searchText=%22oskal%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/812022889f2d63e47de1318ef5d8d8e2?page=0&searchText=%22oskal%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref>
* Samferdelsedepartemenet bevilget i januar 1949 et beløp på 280&nbsp;000 kroner til bygging av Kautokeino gjestgiveri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/facc3062f418ac794bb524d98ba4bf29?page=1&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> 280&nbsp;000 kroner i 1949 tilsvarte 6,7 millioner kroner i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-02-12|språk=nb|verk=SSB}}</ref>
* Lørdag 30. juli 1949 ble den permanente brua over Kautokeinoelven i Kautokeino sentrum åpnet for trafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2f346addbb5187e9b308ff75ac5db93c?page=1&searchText=%22kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref>

==== 1951–1959 ====

* Den 1. februar 1951 overtok Nord-Norsk Hotelldrift driften av Kautokeino Gjestgiveri. Gjestgiveriet hadde ved åpningen 17 rom og 48 sengeplasser. Det var ikke innlagt vann i gjesterommene, og oppvarmingen skjedde med ved og koks.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d67da2169e217c68c0beba1244180aa7?page=3&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> Gjestgiveriet var finansiert av staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d22cca3a89edf56fdbf9f81fa30add94?page=5&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> Gjestgiveriet stod ferdig i i slutten av 1950.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/64ee52a5f60de46f82e0fc712052c333?page=3&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref>
* I 1952 åpnet Statens heimeyrkeskole for samer, senere Samisk videregående skole og reindriftskole, i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/eneste-n.htm|tittel=Den eneste i sitt slag|besøksdato=2022-08-30|verk=skuvla.info}}</ref>
* Den 3. september 1952 havarerer et Widerøe [[Noorduyn Norseman|Norseman]] fly under landing på [[Gavdnjajávri|Gávdnjajávri]] inne i dagens [[Anárjohka nasjonalpark|Ánarjohka nasjonalpark.]] Alle de fire personene ombord slipper uskadd fra det, men flyet blir totalvrak. Flyet var på oppdrag for [[Etterretningstjenesten|etteretningstjenesten]] for å levere militært utstyr til et depot som skulle tas i bruk i tilfelle Norge ble angrepet av Sovjetunionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3cc70d529f0c02c2d9b5cf99937b9a90?page=3&searchText=kautokeino|tittel=Norseman med Tromsø-fisker totalhavarert på fjellvann|besøksdato=2022-08-31|dato=1952-09-05|verk=www.nb.no|forlag=Avisa Nordlys}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Døden på Kola|etternavn=Jentoft|fornavn=Morten|utgiver=Gyldendal|år=2008|isbn=978-82-05-36547-6|sider=87|kapittel=Kalle og Pelle|sitat=Men etter alt å dømme var flyturen inn til Gávdnjajávri en del av oppbŧggiingen av det topphemmeloige Stay Behind-nettet i Nord-Norge}}</ref>
* [[Čábardasjohka kraftverk]] åpnet 15. desember 1953 med en kapasitet på 150&nbsp;kW. Kraftverket leverte strøm til om lag 400–500 abonnenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9d3d11a7688a1bf9c5ee7c15892ab524?page=0&searchText=cabardasjokka|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-02|verk=www.nb.no}}</ref>
* Søndag 28. mars 1954 ble den første offisielle reinkappkjøringen arrangert i Kautokeino. Arrangementet fant sted i forbindelse med at Norges Reidriftsamers Landsforbund avholdt sitt landsmøte i bygda. Løypa var omtrent 2 km langt og gikk på elveisen nedstrøms fra brua og tilbake. Vinner av konkurransen ble Karen Anne Kemi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/cc21d2ccf2d8f8f39ee6a24871e96906?page=11&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-19|verk=www.nb.no}}</ref>
* I 1955 ble [[Luftforsvarets stasjon Kautokeino|Luftforsvarets stasjon]] i Kautokeino opprettet.
* Fredag 22. februar 1957 åpnet reinslakteriet i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8ff9e8aa70979ff885b06bc63bb0cdf5?page=0&searchText=reinslakteriet|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-01|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/84b0b05ff5c34fdfe046cc19799ac73f?page=0&searchText=reinslakteriet|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-02|verk=www.nb.no}}</ref>
* Filmen [[Same Jakki]] av [[Per Høst]], som delvis ble spilt inn i Kautokeino og handler om en familie fra Kautokeino, hadde premiere torsdag 21. mars 1957.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/095097008916df392ca48bf31366fd61?page=3&searchText=%22per%20h%C3%B8st%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-02|verk=www.nb.no}}</ref>
* Søndag 28. september 1958 ble [[Kautokeino kirke]] innviet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0ac086103ea068f458cb1d75ed288ef5?page=3&searchText=%22kautokeino%20kirke%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref>
* Torsdag 23. juli 1959 besøkte kong Olav V Kautokeino. Det var første gang en norsk konge besøkte bygda.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kongen på tur over Finnmarksvidda|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19590724_128_169_1|side=|avis=Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960)|dato=1959-07-24}}</ref>
* [[Juhls’ Silvergallery|Juhls sølvsmie]] ble etablert i Kautokeino i 1959.<ref>{{Kilde www|url=https://www.juhls.no/#|tittel=JUHLS SILVER GALLERY AS|besøksdato=2023-02-11|verk=www.juhls.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/55ab48963932bfed71778e9b4f5bd61d?page=11&searchText=%22frank%20juhl%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref>

==== 1960–1969 ====
* Lørdag 22. oktober 1960 ble veien fra Tangen Bru i Alta via Kløfta til Suolovuopmi tatt i bruk. Denne strekningen var helårsvei, og erstattet veien over [[Beskades]] som hadde vært vinterstengt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8cbd75e8137e8a6390378aa261635df9?page=0&searchText=suolovuobme|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* Tirsdag 8. november 1960 ble veien frem til finskegrensen åpnet for trafikk. De siste 1,7&nbsp;km frem til grensen var fortsatt av dårlig kvalitet, men veien var farbar for biltrafikk. Store deler av veien (37&nbsp;km av 42&nbsp;km) var finansiert av Kautokeino kommune over kommunebudsjettet og gjennom lån kommunen hadde tatt opp i kommunalbanken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ae4df0150a1fc9afeb85dd6b5eed11e5?page=1&searchText=b%C3%A6skades|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* I 1961 fikk myndighetene kontroll over tuberkuloseepedemien i Kautokeino, som hadde resultert i 45 påviste turberkulosetilfeller siden 1958. Omfattende og systematisk skjermbildekontroll av befolkningen og vaksinasjon bidro til å stoppe smitten. Epidemien i Kautokeino ble omtalt som den mest omfattende tuberkoloseepedemien i Norge de siste 60 årene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tuberkuloseepidemien i Guovdageaidnu – Kautokeino 1960|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.10.0143|url=https://tidsskriftet.no/2010/12/medisinsk-historie/tuberkuloseepidemien-i-guovdageaidnu-kautokeino-1960|dato=2010-12-16|fornavn=Kjell Gunnar|etternavn=Skodvin|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2023-02-11}}</ref>
* Søndag 30. desember 1962 brant Kautokeino gjestgiveri ned til grunnen. Ingen mennesker ble skadet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3a3801ff829025deb4fbfcaad921e7bc?page=0&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref>
* 1. januar 1963 hadde Kautokeino kommune 2063 innbyggere; for første gang ble det registrert et folketall på over 2000 i kommunen.<ref name="ReferenceA">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2022-PX-Web SSB|besøksdato=2022-08-31|språk=no|verk=ssb.no|forlag=Statistisk Sentralbyrå}}</ref>
* 1. desember 1963 ble [[Guovdageainnu Sámi Searvi]] stiftet. Aslak Loso ble valgt som leder i lokalforeningen.<ref name="nb.no">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0b4128aa1875141653fb96c8096a591a?page=7&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* 2. desember 1963 åpnet kraftlinjen fra Nord-Troms til Kautokeino, og strømforsyningen ble mer stabil med strømforsyning fra [[Kildalen kraftverk]] i tillegg til [[Čábardasjohka kraftverk]]. Strømforsyningen til Kautokeino hadde vært ustabil med strømrasjoneringer i perioder, siden kraftproduksjonen fra Čábardašjohka ikke hadde vært tilstrekkelig til å dekke forbruket i Kautokeino.<ref name="nb.no"/>
* I juni 1965 meldte flere aviser at en [[bisam]]rotte for første gang var blitt skutt i Norge; det skjedde ved Gálanitu, 13&nbsp;km sørvest for Kautokeino<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6f7000f4282b77426b4f9b1a4dfffa08?page=1&searchText=bisamrotte|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/51bccd961212c1d85d5cac31e4ad50e9?page=1&searchText=bisamrotte|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref>
* Torsdag 11. november 1965 åpnet helårsveien mellom Alta og Kautokeino. Veien ble ikke offisielt åpnet før senere, og det gjenstod fortsatt en del etterarbeid, men veien var farbar vinterstid og Kautokeino hadde fått helårs veiforbindelse til Alta.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/27682eac8a5569bc9825de746cfddfff?page=0&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* Turisthotellet i Kautokeino åpnet i juli 1966. Hotellet hadde 100 sengeplasser og kostet 5 millioner kroner i 1966, tilsvarende 59 millioner kroner i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-02-07|språk=nb|verk=SSB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/02dbb7d0f8dbcbbfcf73c5b83760068c?page=0&searchText=%22hotellet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/88de3d393c41bfb69252ed8371661dc5?page=0&searchText=%22hotellet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref>
* Bil- og anleggsveien fra Kautokeino til Biedjovággi ble påbegynt i månedsskiftet juni/juli 1968, og åpnet for biltrafikk senere samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5427f3581cf0b2d4678cadbb8e25ad40?page=1&searchText=biedjovagge|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3c9a011ea9c8a335b77b6df21706e6af?page=0&searchText=biedjovagge|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/66f8ad5f677ace8fc895844fe391c40d?page=7&searchText=biedjovagge|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* Lørdag 19. april 1969 kom kronprinsesse [[Sonja av Norge|Sonja]] og kronprins [[Harald V|Harald]] på besøk til Kautokeino. De ankom fra Karasjok, med snowmobil, snørekjøring og helikopter. Søndag 20. april deltok de på gudstjeneste i Kautokeino kirke, før de blant annet besøkte gruveområdet i Biedjovággi, 4 mil nord for Kautokeino, som var under oppføring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/68670fdb04c9b0f60cd9e98507528428?page=7&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref>

==== 1970–1979 ====

* I 1970 ble [[Biedjovággi gruver]] åpnet.<ref name=":62">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Bidjovagge|url=http://snl.no/Bidjovagge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-03-21|besøksdato=2022-08-30|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref>
* I 1971 ble [[Kautokeino påskefestival]] arrangert for første gang.<ref>{{Kilde www|url=https://sametinget.no/aktuelt/tale-til-apning-av-samisk-paskefetival-i-kautokeino.20363.aspx|tittel=Tale til åpning av samisk påskefetival i Kautokeino - Sametinget|besøksdato=2022-09-04|dato=2022-04-13|verk=sametinget.no|sitat=Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) åpnet onsdag 13/4-22 påskefestivalen i Kautokeino. (---) Tradisjonelt har man samlet seg til messer før man flyttet mot kysten med reinen. I år er det 51 år siden man første gang arrangerte konsert i forbindelse med Sámi Beassášmárkanat.}}</ref>
* I 1973 ble [[Nordisk samisk institutt]] etablert i Kautokeino.
* Mandag 25. november 1974 ble det avholdt folkeavstemning om ølsalg i butikk i Kautokeino. Forslaget om å tillate ølsalg falt ettersom 393 personer stemte nei, og 192 stemte ja. Om lag 40 % av de stemmeberettigede avga stemme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d126f738e738ff0ea3d9827af4068421?page=5&searchText=%22%C3%B8lsalg%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>
* I 1975 stengte Biedjovággi gruver ned for første gang, som følge av lave kobberpriser.<ref name=":62" />
* 19. januar 1976 gikk Kautokeino kommunestyre i mot utbyggingsplanene for [[Alta-Kautokeinovassdraget|Alta-Kautokeino vassdraget]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6acd2dda0cd50ebaa37659652ad601ab?page=19&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-05|verk=www.nb.no}}</ref>
* Kautokeino skolestyre vedtar å opprettholde joikeforbudet i skolen som ble vedtatt i 1953.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ff7d40ee5ff3b37563b3f5bd61a00c60?page=0&searchText=%22joik%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-05-06|verk=www.nb.no}}</ref>
* 1. november 1976 ble [[riksvei 92]] mellom Karasjok og Kautokeino åpnet for biltrafikk på den siste gjenværende strekningen; den korteste bilveien mellom de to stedene ble dermed redusert fra 378 kilometer til 146 kilometer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5f57ef1d57ca5f7d130d8ec76959e9ea?page=0&searchText=%22indre%20riksvei%22|tittel=Vei over vidda|besøksdato=2022-08-31|dato=1976-10-16|verk=www.nb.no|forlag=Finnmark Dagblad}}</ref>
* I 1977 ble [[Samisk utdanningsråd]] opprettet, og sekretariatet ble plassert i Kautokeino.
* 30. november 1978 vedtok Stortinget å bygge ut [[Alta-Kautokeinovassdraget]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Stortings-vedtaket 30. nov. 1978|utgivelsessted=Hammerfest|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19781211_66_287_1|side=3|avis=Finnmark Dagblad|dato=1978-12-11}}</ref> Det medførte store protester, og konflikten om utbyggingen er senere kjent som [[Alta-konflikten]].

==== 1981–1989 ====
* Mandag 16. februar 1981 arrangerte [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget|Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget]] fakkeltog i Kautokeino, med omtrent 250 deltagere. Motdemonstranter prøvde å hindre fakkeltoget, blant annet ved å sperre veien med biler og kaste en røykbombe inn i toget. Ingen mennesker kom til skade, og det kom ikke til videre konfrontasjoner mellom grupperingene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2d986526987b223f128625729604edb8?page=5&searchText=%22fakkeltog%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-05|verk=www.nb.no}}</ref>
* Tirsdag 3. mars 1981 gikk kommunestyret inn for å likestille Guovdageaidnu og Kautokeino som stedsnavn. Tidligere hadde navnet kun vært Kautokeino. Flertallet i kommunestyret var knappest mulig, med 10 mot 9 stemmer. Mindretallet mente at det offisielle navnet fortsatt skulle være Kautokeino, men at det burde åpnes for å bruke samiske stedsnavn i kommunen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/cc60c4f933181c61b8dfee6b729a23e1?page=13&searchText=guovdageaidnu|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>
* Det nye kulturhuset og miljøbygget ble åpnet lørdag 13. juni 1981. Bygningen huset en kinosal/teatersal, folkebiblioteket I Kautokeino, Nordisk samisk institutt og Samisk utdanningsråd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/29403ffcc917c5076cdcf95c6f82e769?page=1&searchText=milj%C3%B8bygget|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> Bygget kostet totalt 18 millioner kroner i 1981<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/f3b23634551e57d7f7e9f26689c9c733?page=5&searchText=milj%C3%B8bygget|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>, tilsvarende 68 millioner i 2022.<ref name="ReferenceB">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-02-06|språk=nb|verk=SSB}}</ref>
* [[Beaivváš Sámi Našunálateáhter]] ble etablert i Kautokeino i 1981, og ble lokalisert i det nye kulturhuset og miljøbygget.
* Det nye reinslakteriet ble åpnet fredag 11. desember 1981 av landbruksminister [[Johan C. Løken]]. Slakteriet kostet 32 millioner i 1981, tilsvarende 120 millioner kroner i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8c8e55481ae4e819bb5b62f319741140?page=15&searchText=%22reinslakteriet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref><ref name="ReferenceB"/>
* I februar 1982 avsa [[Høyesterett]] en enstemmig dom om at statens vedtak om å bygge ut [[Alta-Kautokeinovassdraget]] var gyldig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/bdedd01b378235bb9840ba4130b0a378?page=0&searchText=%22h%C3%B8yesterett%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-03-05|verk=www.nb.no}}</ref> (Se også: [[Alta-konflikten]])
* I 1985 åpnet det finske industriselskapet [[Outokumpu Oy]] sin andre driftsperiode av gruvene i [[Biedjovággi]].<ref name=":62" />
* I 1987 åpnet [[Alta kraftverk]], med vannmagasin i [[Virdnejávri]] i Kautokeino kommune.
* 1. januar 1988 ble operasjonssenteret ved [[Luftforsvarets stasjon Kautokeino|Luftforsvarets stasjon i Kautokeino]] lagt ned. Antall ansatte ble redusert fra 63 til 21. Antallet vernepliktige soldater i Kautokeino hadde ligget på omtrent 40 personer, slik at stasjonen hadde bestått av omtrent 100 personer totalt før omorganiseringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/a6777fcff031a0c87805983552784287?page=183&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> Forsvaret flyttet ut fra bygningsmassen i Kautokeino sentrum. Bygningene ble senere overtatt av Samisk høgskole.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/49bf095eac00f1e60975d9699908b8ff?page=13&searchText=forsvaret|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-05|verk=www.nb.no}}</ref>
* Høsten 1988 ble [[Ellen Inga O. Hætta]] den første kvinnelige ordføreren i Kautokeino.
* I 1989 ble [[Ole Henrik Magga]] fra Kautokeino den første [[sametingspresident]]en i Norge.
* [[Samisk høgskole]] åpnet den 1. november 1989.

==== 1990–1999 ====
* I 1990 ble [[Sámi Grand Prix|Sami Grand Prix]] arrangert for første gang i Kautokeino.
* Torsdag 11. oktober 1990 styrtet et [[Bell 206 JetRanger]] med to personer ombord ca. 2 mil vest for Suolovuopmi i Kautokeino kommune. Begge personene ombord omkom. Helikopteret hadde vært på vei fra [[Kvænangen]] til Masi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/fffe6f01215ef8acf600647d61c2a3c2?page=15&searchText=helikopterstyrt|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-28|verk=www.nb.no}}</ref>
* 20. september 1991 ble Biedjovággi gruver stengt ned for andre gang. 110 personer mistet jobben; 50 av dem var tilknyttet selve gruven og resten var ansatt hos underleverandører<ref name=":62" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e10c2fe0b4181f74874e8d30036f826a?page=13&searchText=%22biedjovagge%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref>. I løpet av andre driftperiode fra 1985 til 1991 ble det totalt utvunnet 24000 tonn kobber og 6000 kg gull fra Biedjovággi gruver.<ref>{{Kilde www|url=https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil/?map=Metaller&extent=827405,7650932,831650,7653300|tittel=Mineralressurser|besøksdato=2023-01-31|språk=no|verk=geo.ngu.no}}</ref> Til sammenligning ble det i Nye Storwartz gruver på Røros utvunnet 40000 tonn kobber i løpet av drifteperioden som strakk seg fra 1708 til 1947.<ref>{{Kilde www|url=https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil/|tittel=Mineralressurser|besøksdato=2023-01-31|språk=no|verk=geo.ngu.no}}</ref>
* 1. januar 1992 hadde Kautokeino kommune 3011 innbyggere, og folketallet i kommunen hadde dermed passert 3000 for første gang.<ref name="ssb.no" />
* [[Báktehárji]] flerbrukhall åpnet i 1992.
* Fredag 7. august 1992 besøkte kong Harald og dronning Sonja Kautokeino under sin signingsferd i Nord-Norge. Kongeparet ankom med helikopter og oppholdt seg i Kautokeino i omtrent 3 timer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/20de73cf70445872c2d61ab7f9a8aa26?page=11&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref>
* Fredsprisvinner [[Rigoberta Menchú|Rigoberto Menchu Tum]] besøkte Kautokeino i desember 1992, og deltok i en gudstjeneste i kirka søndag 13. desember. Han var invitert av sametingspresident Ole Herik Magga.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0fc40819414a00da7cdc18ec32c8a170?page=1&searchText=%22menchu%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref>
* Torsdag 28. oktober 1993 åpnet Kautokeinos nye ølutsalg, og for første gang på over 20 år ble det mulig å kjøpe øl over disk i kommunen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8da61cd32b9fb71e5668138bc1acdb93?page=5&searchText=%22johan%20henrik%20buljo%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>
* I 1994 ble det åpnet for vårjakt på ender i Kautokeino, i første omgang som en treårig prøveordning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/445.pdf|tittel=Treårig forsøksordning med vårjakt på ender i Kautokeino: en oppsummering|besøksdato=2022-08-31|forfattere=Bustnes, Jan Ove; Nilsen, Stein|forlag=NINA|sitat=Fra 1994 til 1996 har det vært drevet en begrenset vårjakt på ender i Kautokeino. Kvoten har vært på 300 hanner av seks andearter (toppand, havelle, kvinand, siland, brunnakke og stokkand) i 1995 og 1996, mens fem arter var jaktbare i 1994.}}</ref> Ordningen ble senere videreført. Vårjakt på ender har tradisjoner i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.guovdageainnu.suohkan.no/tjenester/naturforvaltning/jakt/andejakt/|tittel=Andejakten (Lodden) - Guovdageainnu suohkan|besøksdato=2022-08-31|fornavn=Isak|etternavn=Eikelmann|språk=nb|verk=www.guovdageainnu.suohkan.no}}</ref>
* 1. august 1995 ble [[Luftforsvarets stasjon Kautokeino|Luftforsvarets stasjon]] Kautokeino lagt ned som egen avdeling, og underlagt [[131 luftving Sørreisa]]. Antallet ansatte ble redusert fra 21 til 13, og det ble slutt med vernepliktige soldater i Kautokeino; det var 5 vernepliktige soldater i Kautokeino da stasjonen ble lagt ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/85b83b4c486cfd0cd13e9fdca6c9ffc7?page=9&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-05|verk=www.nb.no}}</ref>
* I pinsen 1996 besøkte [[Tenzin Gyatso|Dalai Lama]] Kautokeino, der han møtte sametingspresidentene [[Ole Henrik Magga]] (Norge), [[Ingwar Åhren]] (Sverige) og [[Pekka Aikio]] (Finland). I en felles uttalelse fordømte de tre sametingene Kinas menneskerettsbrudd mot det tibetanske folk, de uttalte også at [[Tibet]] er et okkupert land og at Kinas okkupasjon er brudd på internasjonal rett og rettssikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/391663cd39560fb28c04481847e0b8fa?page=1&searchText=%22dalai%20lama%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref>
* 1. januar 1997 hadde kommunen 3176&nbsp;innbyggere.<ref name="ReferenceA" />
* Søndag 6. april 1997 ble [[Børre Knudsen]] «vigslet til biskop» i [[Strandebarm Prosti|Strandebarm prosti]]. Handlingen fant sted i [[Kautokeino kirke]] og var meget omstridt. Sogneprest [[Olav Berg Lyngmo]] i Kautokeino støttet Børre Knudsen i hans strid med [[Den norske kirke]]. Striden handlet blant annet på synet på abort og homofili; Knudsen og Berg Lyngo delte oppfatningen om at [[Den norske kirke]] hadde et altfor liberalt syn rundt disse spørsmålene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/76c2ab966fbf9368fb91a9718f787e81?page=3&searchText=%22b%C3%B8rre%20knudsen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref>
* Fredag 2. juli 1998 besluttet kirkeminister [[Jon Lilletun]] å gå til avskjedssak mot sogneprest Olav Berg Lyngmo på grunn av striden mellom sognepresten og biskop [[Ola Steinholt]]. Olav Berg Lyngmo hadde blant annet ikke godtatt biskopen som sin åndelige leder.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Lilletun avsetter utbryterprestene|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_altaposten_null_null_19980703_30_149_1|side=|avis=Altaposten|dato=1998-07-03}}</ref>

==== 2000–2009 ====
* Fredag 21. januar 2000 avsa tingretten dom i saken om statens rett til å avskjedige sogneprest Olav Berg Lyngmo. Staten tapte saken i tingretten og sognepresten fikk beholde jobben.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/70c709ad5a055f76d88b5c91df721911?page=3&searchText=%22olav%20berg%20lyngmo%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref> Samme dag som dommen falt, besluttet nyutnevnt kirkeminister [[Trond Giske]] at staten skulle anke dommen.
* Torsdag 7. september 2000 var det offisiell åpning av det nye helsesenteret i Kautokeino. Helsesenteret kostet 50 millioner kroner i 2000, tilsvarende 81 millioner kroner i 2022<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/c9b79a75eceb453922263a92cf919698?page=1&searchText=%22helsesenteret%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-02-11|språk=nb|verk=SSB}}</ref>
* Fredag 12. januar 2001 avsa lagmannsretten dom i ankesaken om statens rett til å avskjedige sogneprest Olav Berg Lyngmo. En enstemmig lagmannsrett ga staten medhold. Sognepresten ble fradømt sitt embete og ble i tillegg dømt til å betale egne og statens saksomkostninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/14239fbaf5df8ed95a391afe0a5cdcb2?page=5&searchText=%22olav%20berg%20lyngmo%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref>
* I slutten av mai 2001 avviste [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]] anken fra sogneprest Olav Berg Lyngmo, og avskjedsdommen der han ble fradømt embetet som sogneprest var dermed rettskraftig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d2f2526ed96add0c943d6404f377a456?page=5&searchText=%22olav%20berg%20lyngmo%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref>
* Mandag 3. juni 2002 ble postkontoret i Kautokeino nedlagt, og en lokal dagligvareforretning åpnet i stedet «[[Post i butikk]]».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/df1293d9294f6a1fc860b2e80f2f3358?page=9&searchText=%22post%20i%20butikk%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref>
* 5. desember 2002 åpner [[Vinmonopolet]] utsalg i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9cad64ac96a5e27c08ab4a561d12892f?page=7&searchText=%22vinmonopolet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> Nærmeste vinmonopol lå tidligere i Alta,130 kilometer unna.
* 15. juli 2003 ble Nordlandia hotell i Kautokeino totalskadet i en brann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/evakuert-fra-brennende-hotell-1.108793|tittel=Evakuert fra brennende hotell|besøksdato=2022-08-30|dato=2003-07-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* 1. januar 2005 hadde Kautokeino 2997&nbsp;innbyggere, og folketallet i kommunen hadde dermed sunket til under 3000.<ref name="ssb.no" />
* I [[2005]] ble [[Struves meridianbue]] oppført på [[UNESCOs verdensarvliste]]; to av buens målepunkter befinner seg i Kautokeino, nemlig Luvddiidčohkka / Lodiken<ref>{{Kilde www|url=https://struve.no/norsk/stedene/luvddiidcohkka-lodiken/|tittel=Luvddiidčohkka / Lodiken|besøksdato=2023-04-30|språk=nb-NO|verk=struve.no|forlag=Verdensarven Struve}}</ref> og Muvravárri / Bealjášvárri<ref>{{Kilde www|url=https://struve.no/norsk/stedene/ny-sted-2/|tittel=Bealjášvárri/ Muvravárri|besøksdato=2023-04-30|språk=nb-NO|verk=struve.no|forlag=Verdensarven Struve}}</ref>.
* I 2007 la Kong Harald ned grunnsteinen til [[Diehtosiida|Samisk vitenskapsbygg / Diehtosiida]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/45067!/|tittel=Samisk Vitenskapsbygg - Diehtosiida|besøksdato=2023-04-28|dato=2009-06-19|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> Kostnadsrammmen var på 276 millioner kroner, tisvarende 418 millioner kroner i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-05-06|språk=nb|verk=SSB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e969acbd5ad403a1d01bb622302768dc?page=11&searchText=%22samisk%20h%C3%B8gskole%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-05-06|verk=www.nb.no}}</ref>
* I 2008 åpnet Thon et nytt hotell i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/35782!/|tittel=Thon Hotel Kautokeino|besøksdato=2022-08-30|dato=2008-08-27|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/3j1x0M|tittel=11 nye hotell i Norge i år: Hotellboom-året|besøksdato=2022-08-30|dato=2008-12-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>
* I 2009 flyttet [[Samisk høgskole]] inn i bygget [[Diehtosiida]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/flytter-inn-i-nytt-vitenskapsbygg-1.6570714|tittel=Flytter inn i nytt vitenskapsbygg|besøksdato=2022-08-30|dato=2009-04-17|fornavn=Åse|etternavn=Pulk|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==== 2010–d.d. ====
* 16. desember 2013 avviste kommunestyret med 10 mot 9 stemmer en søknad fra det svenske selskapet Arctic Gold om tillatelse til å foreta en konsekvensutredning for gruvedrift i Biedjovággi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/kautokeino-sier-nei-til-gruve-1.11420378|tittel=Kautokeino sier nei til gruve|besøksdato=2022-08-31|dato=2013-12-16|fornavn=Carl-Gøran|etternavn=Larsson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* I 2021 startet byggingen av en ny barne- og ungdomsskole. Kostnadsrammen var på 207&nbsp;millioner kroner, og det ferdige anlegget skulle ha et bruttoareal på ca 6000&nbsp;m². Planlagt dato for Kautokeino kommunes overtagelse av anlegget var 16. januar 2023.
* I 2022 startet byggingen av et nytt fellesbygg for [[Beaivváš Sámi Našunálateáhter]] og Samisk videregående skole og reindriftskole. Kostnadsrammen for prosjektet var på 485&nbsp;millioner kroner. Det ferdige bygget skulle totalt ha et bruttoareal på ca 7000&nbsp;m². Prosjektert innflyttingsdato var 1. august 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/vis/annonse/samisk_vgs_reindriftsskole_2022/|tittel=Samisk videregående skole og reindriftsskole Kautokeino|besøksdato=2022-08-30|språk=nb|verk=Samisk videregående skole og reindriftsskole Kautokeino}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/nyheter/klart-for-samisk-teater-og-reindriftsskole?fbclid=IwAR1nRYrAG8r9THXiCBI_WBTJhViv7k2HkC-sgy0-K5OwLRAHaReIV5vIT90|tittel=Klart for samisk teater og reindriftsskole|besøksdato=2022-08-30|dato=2022-02-08|verk=www.statsbygg.no|forlag=Statsbygg|sitat=Med mottatt oppdragsbrev for samlokalisering av samisk nasjonalteater og skole i Kautokeino planlegger Statsbygg nå å komme i gang med byggingen i mai.}}</ref>
* 18. april 2023 ble den nye barne- og ungdomsskolen i Kautokeino offisielt åpnet av kronprins [[Haakon Magnus av Norge|Haakon]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=218523&sek=26939|tittel=Den samiske kulturarven|besøksdato=2023-04-22|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>
* I april 2023 vedtar regjeringen en ny forskrift som omhandler vårjakt på ender i Kautokeino. Kvoten blir satt til 500 ender, [[toppand]], [[kvinand]], [[siland]] og [[Laksand|lakseand]] er jaktbare arter og jakttiden fastsettes til 15 dager i tidsrommet 5. mai til 6. juni. Klima og miljøminister [[Espen Barth Eide]] uttaler i forbindelse med kunngjøringen av forskriften at vårjakt på ender har vært viktig i samisk tradisjon for å få tilgang på mat etter vinteren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tredobler-kvoten-for-varjakt-pa-ender/id2970917/|tittel=Tredobler kvoten for vårjakt på ender|besøksdato=2023-05-04|dato=2023-04-04|fornavn=Klima-og|etternavn=miljødepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>
* I forbindelse med NATO øvelsen Nordic Response 2024 møttes de tre forsvarsministrene til Norge ([[Bjørn Arild Gram]]), Sverige (Pål Jonson) og Finland (Antti Edvard Häkkänen) 9. mars 2024 ved Kivilompolo grenseovergang for å markere at svenske og finske styrker passerte grensen inn til Norge og Kautokeino som NATO medlemmer. Styrken som krysset grensen var en kombinert svensk-finsk divisjon på omtrent 5000 soldater med tilhørende kjøretøy, inkludert blant annet stridsvogner og rakett artilleri. Det er første gangen i historien det blir avholdt en NATO øvelse i Kautokeino med grensekrysning inn i Norge av finske og svenske styrker som NATO medlemmer. <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/kEAydj|tittel=Nato-øvelsen «Nordic Response 2024»: Svenske og finske soldater på vei mot grensen|besøksdato=2024-03-10|dato=2024-03-06|fornavn=Alf Bjarne|etternavn=Johnsen|språk=no|verk=VG}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/76EOdw|tittel=Her krysser de svensk-finske Nato-soldatene inn i Norge|besøksdato=2024-03-10|dato=2024-03-09|fornavn=Martha C. S.|etternavn=Holmes|fornavn2=Alf Bjarne|etternavn2=Johnsen|språk=no|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/historisk-grensepassering/81095759|tittel=Historisk grensepassering|besøksdato=2024-03-10|dato=2024-03-09|fornavn=Gunnar|etternavn=Hultgreen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.iltalehti.fi/kotimaa/a/d02548fb-6746-472c-b389-b61210b55158|tittel=Suomen tankit vyöryivät yli rajan|besøksdato=2024-03-10|språk=fi|verk=www.iltalehti.fi}}</ref>