Redigerer Iran (avsnitt)

==Samferdsel==
[[File:Map Iran railways en.svg|thumb|Jernbanelinjene skissert på fysisk kart.]]
[[File:RAI 60-878 Veresk (cropped) 1.jpg|thumb|Veresk-broen (1937) [[Savadkuh (fylke)]] på [[Den transiranske jernbane|den transiranske jernbanen]].]]
Landets størrelse og topografi gjør transport mellom landsdelene utfordrende. Sentralt innenlands er hovedeiene Abadan-Teheran-Bazargan. Jernbane forbinder Teheran med havnebyene i nord og sør. En jernbanelinje til Tyrkia ble åpnet i 1971. I 2014 åpnet en jernbanelinje mellom [[Kasakhstan]] og Iran gjennom Turkmenistan, slik at Iran for første gang fikk sammenhengende jernbaneforbindelse med Kina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldpoliticsreview.com/trend-lines/14749/iran-turkmenistan-railway-could-shift-balance-of-power-in-central-asia|tittel=Iran-Turkmenistan Railway Could Shift Balance of Power in Central Asia|besøksdato=2020-06-24|verk=www.worldpoliticsreview.com}}</ref> Viktige havnbyer er Khorramshahr, [[Bandar Abbas]], Bushire og Bandar-e Shapur. [[Kharg]] er den viktigste oljeterminalen. Oljen føres i rørledninger fra oljefeltene litt inne i landet til terminalene ved Gulfen.<ref name="geografisk">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200033|tittel=Geografisk leksikon|forlag=Cappelen|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref> Byene ligger spredt og store deler av landet er svært tynt befolket. Jernbanen har stått for en stor del av passasjertrafikken på lange strekninger, mens lokaltrafikk og gods transporteres på vei. Landets lengste elv, Karun, er den eneste som er seilbar. På [[Urmiasjøen]] og Kaspihavet er det båttrafikk.<ref name="CAPlex" /> Den grunne Urmiasjøen krysses av [[Urmiasjø-broen|bro]] åpnet i 2008.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=CONSTRUCTION OF A CAUSEWAY BRIDGE ACROSS THE LAKE URMIA AND ITS INFLUENCE ON DRYING TREND OF THE LAKE|publikasjon=ISPRS - International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences|doi=https://doi.org/10.5194/isprsarchives-XL-1-W5-211-2015|url=https://www.int-arch-photogramm-remote-sens-spatial-inf-sci.net/XL-1-W5/211/2015/|dato=2015-12-11|forfattere=|fornavn=M.|etternavn=Ghadimi|etternavn2=Nezammahalleh|fornavn2=M. A.|via=|språk=engelsk|utgiver=Copernicus GmbH|bind=XL-1-W5|hefte=|sider=211–213|besøksdato=2020-06-24|sitat=Construction of a causeway bridge on the Lake Urmia accelerated the drying trend of the largest hyper-saline lake of the world.}}</ref> Etter at linjen fra Kerman via Bam til Zahedan ble fullført i 2008 er Irans jernbanenett forbundet med Pakistans ved [[Zahedan]] i [[Sistan og Balutsjistan]] og det er sammenhengende jernbane fra [[Bangladesh]] til [[Istanbul]] via Teheran. Dette er tenkt som den sørlige korridoren i «Trans-Asian Railway» mellom Singapore og Istanbul opprinnelig foreslått i 1967. Iran har [[normalspor]], mens Pakistan har [[sporvidde|bredspor]] og det er skifte av sporvidde i Zahedan. Iran anlegger (per 2018) jernbanelinje over grensen til Afghanistan.<ref>{{Kilde www|url=https://indianexpress.com/article/india/india-takes-lead-to-run-freight-train-from-dhaka-to-istanbul-4551874/|tittel=India takes lead to run freight train from Dhaka to Istanbul|besøksdato=2020-06-24|dato=2017-03-03|språk=en|verk=The Indian Express}}</ref><ref>Zhang, J., & Feng, C. M. (Eds.). (2018). ''Routledge Handbook of Transport in Asia.'' Routledge.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=India can still drive the Trans-Asian Railway|url=https://economictimes.indiatimes.com/policy/india-can-still-drive-the-trans-asian-railway/articleshow/5503070.cms|avis=The Economic Times|dato=2010-01-27|besøksdato=2020-06-25|fornavn=Raghu|etternavn=Dayal}}</ref>

I 1989 var jernbanenettet på 4600 km hvorav 150 km med elektrisk drift. Det var i 1989 153.000 km offentlig vei hvorav 34 % hadde fast dekke. De viktigste hovedveien er den transiranske veien mellom Abadan og Teheran, veien Bazaragan-Teheran-Afghanistan.<ref name="storeleksikon" />