Redigerer Fransk Polynesia (avsnitt)

=== Samferdsel ===
[[Fil:Aranui3 in Fakarava 20061106.jpg|mini|Det kombinerte laste- og passasjerskipet [[«Aranui 3»]] går i rute mellom Papeete, Tuamotuøyene og Marquesasøyene. Her er skipet oppankret i lagunen på [[Fakarava]]]]
Den viktigste [[havn]]en i Fransk Polynesia finnes i hovedstaden Papeete.<ref name="geoEco3" /> Den drives av Port autonome de Papeete (PAP). Havnen er utbygd flere ganger og betjener både oversjøisk trafikk og skipsfarten internt i landet. Gods- og persontransport går videre til øygruppene med laste- og passasjerfartøy.<ref>[http://www.svd.se/resor/avlagsna-oar-nas-lattast-med-lastfartyg_7820656.svd «Avlägsna öar nås lättast med lastfartyg»], ''Svenska Dagbladet'', 14. januar 2013.</ref><ref>[http://www.bbc.com/travel/feature/20120820-island-hopping-french-polynesia-without-breaking-the-bank «Island hopping French Polynesia, without breaking the bank»], ''BBC Travel'', 21. august 2012.</ref> Det er også skipstrafikk mellom enkeltøyene i øygruppene. Det er passasjertrafikk med hurtigbåt mellom Papeete og [[Moorea]]. 

Fransk Polynesia har eget [[skipsregister]].<ref>[http://www.guidetoshipregistries.com/shipregistries-country/france France], Official Guide to Ship Registries.</ref> Skipene i registeret fører fransk flagg.

Landet har 53 [[flyplass]]er, 46 av disse med fast dekke på rullebanen (2012). I tillegg kommer én [[heliport]]. Den største lufthavnen, [[Tahiti internasjonale lufthavn]], ligger ved hovedstaden. [[Air Tahiti Nui]] flyr interkontinentale ruter til [[USA]], [[New Zealand]], [[Japan]] og [[Frankrike]]. Flyselskapet har selvstyremyndighetene som majoritetseier, har vært et økonomisk tapsprosjekt fra starten og er avhengig av statsstøtte.<ref name="Poirine" /> [[Air Tahiti]] betjener 45 innenriksflyplasser, men flyr også til [[Rarotonga]] i [[Cookøyene]]. I tillegg finnes selskaper som driver chartertrafikk og ambulanseflyginger.<ref>«Compagnies aériennes basées en Polynésie Française», Service d'Etat de l'aviation civile en Polynésie française. [https://web.archive.org/web/20130616082036/http://www.seac.pf/transport_aerien_compagnies_aeriennes.php Arkivert] hos Internet Archive.</ref>

[[Fil:Le Truck Papeete French Polynesia.JPG|mini|Busstransporten ble tidligere besørget av ombygde lastebiler. Busstypen kalles ''le truck'']]
Den mest trafikkerte landevegen er ''route territoriale n° 1'', som går fra Papeete og langs vestkysten. ''Route territoriale n° 2'' går fra hovedstaden og langs østkysten.<ref name="lavie" /> Landets første [[Tunnel|vegtunnel]], nordvest på Tahiti, åpnet i 2011 og er 145 meter lang. Den ble anlagt for å ta vare på et [[Blåsehull (geologi)|blåsehull]] og for å forbedre trafikkforholdene på et utsatt punkt.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tunnel-arahoho-du-trou-du-souffleur-25848.htm Tunnel AraHoho du trou du souffleur] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tunnel-arahoho-du-trou-du-souffleur-25848.htm |date=20130623011914 }}, Tahiti Heritage.</ref>

I 2011 besto [[bil]]parken av {{formatnum:50500}} privatbiler. Videre var det registrert {{formatnum:13500}} [[Motorsykkel|motorsykler]], [[moped]]er og [[Scooter|skutere]]. Det fantes 400 kjøretøyer for offentlig transport. Til kommersiell bruk fantes det dessuten {{formatnum:29400}} [[varebil]]er og {{formatnum:1000}} [[lastebil]]er.<ref name="lavie" />

Offentlig landevegstransport, særlig på Tahiti, skjer med [[buss]]. Tidligere ble lastebiler ombygd til busser, kalt ''le truck''. Fortsatt går det noen slike på Tahiti.<ref>[http://www.frommers.com/destinations/tahiti/0084020015.html «Getting Around»], ''Frommer's''.</ref> Busstransporten er fra 1990-årene forsøkt organisert i mer ordnede former ved etableringen av bussterminaler.<ref>[http://www.tahiti-tourisme.de/articles.php?id=568 «Le truck»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-tourisme.de/articles.php?id=568 |date=20140911233949 }}, Tahiti tourisme.</ref>

;Post- og telekommunikasjonsvesen

Fransk Polynesia fikk et organisert [[postvesen]] i 1860. I 1875 ble det første posthuset bygget på Tahiti. Da [[Panamakanalen]] ble åpnet i 1914, kom det i gang direkte postrute mellom Tahiti og Frankrike. Etter andre verdenskrig overtok lufttransporten postfrakten. Det ble etablert luftpostruter til andre land og områder i Stillehavet.<ref>[http://groupe.opt.pf/histoire Histoire»], Office des Postes et Télécommunication.</ref>

Det offentlige post- og telekommunikasjonsvesenet heter Office des Postes et Télécommunication (OPT). Det utgir egne [[frimerke]]r for Fransk Polynesia.<ref>[http://www.tahitiphilatelie.com/index.php Philatelic Center of French Polynesia].</ref> De første frimerkene ble utgitt i 1892.

[[Mobiltelefoni|Mobiloperatøren]] Vini drives av Tikiphone, et datterselskap av OPT. Selskapet oppgir å dekke 62 øyer og at det har {{formatnum: 227600}} kunder.<ref>[http://www.tikiphone.pf/index.php?id=institutionnel_presentation La société Tikiphone], Vini.</ref> Operatøren har hatt monopol og prisene på mobiltelefontjenester er blant de høyeste i verden.<ref>Gonschor, 2012, s. 173.</ref>