Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

=== Utvikling i teknologi og krigføring ===

Under andre verdenskrig ble fly brukt i stor og økende utstrekning, som jagerfly, bombefly, rekognoseringsfly og luft-til-bakke støtte. Nyvinninger inkluderte [[luftbro]]er (evnen til raskt å kunne lufttransportere mindre mengder med høyt prioriterte forsyninger, utstyr og personell) og [[strategisk bombing]] (bombing av sivile områder for å ødelegge industri og moral). Forsvar mot fly ble også utviklet, som [[radar]] og luftvernartilleri, som den tyske [[8,8 cm FlaK|88 mm luftvernkanonen]]. [[Jetfly]] ble utviklet og selv om de ble brukt kun i begrenset grad av det tyske Luftwaffe mot slutten av andre verdenskrig, førte det etter krigen til at jetmotorer raskt ble standard for jager- og bombefly i de fleste flyvåpen.{{tr}}

Innenfor sjøkrig ble ny teknologi tatt i bruk på de fleste områder, mest markert ved [[hangarskip]] og [[undervannsbåt]]er. I [[slaget ved Taranto]], [[angrepet på Pearl Harbor]] og [[slaget ved Midway]] viste flyangrep fra hangarskip seg overlegne slagskip, og ble det dominerende overflatefartøy.<ref>Overy 1995, s. 30, 32, 42</ref>

I Atlanterhavet viste eskortehangarskip og langtrekkende maritime overvåkingsfly seg som et sentralt element ved de alliertes konvoitjeneste da de ga økt beskyttelse og bidro til at konvoiene hadde flystøtte også der hvor vanlige landbaserte fly ikke nådde frem.<ref>Overy 1995, s. 54</ref> Britene la vekt på forsvar mot undervannsbåter gjennom bruk av det nye instrumentet [[sonar]], søkelys (såkalte [[Leigh light]]) fra fly, radar for lokalisering av ubåter i overflatestilling, at handelsfartøy seilte i [[konvoi]]er, forbedret taktikk og utstrakt bruk av ulike former for etterretning.<ref>Overy 1995, s. 47–50</ref> Tyskerne utviklet bedre undervannsbåter og effektiv taktikk for koordinerte angrep, såkalt ulveflokktaktikk (tysk: rudeltaktik) og økte antallet ubåter, fra nesten 300 ved begynnelsen av 1942 til nær 400 ved utgangen av året.<ref>Overy 1995, s. 45–46</ref> 

Landkrigen skiftet fra det statiske preget under første verdenskrig til økt mobilitet og samvirke mellom våpengrenene. [[Stridsvogn]]ene, som under første verdenskrig hovedsakelig ble benyttet for å støtte infanteristyrker, fikk en mer sentral rolle under andre verdenskrig. Stridsvognene på begge sider ble utviklet med hensyn til bevæpning, panser, fart og kommunikasjon. På tross av omfattende mekanisering forble infanteri til fots ryggraden i alle lands styrker og de fleste var bevæpnet tilsvarende infanterister under første verdenskrig. Bærbare maskingevær og maskinpistoler ble tatt i utstrakt bruk, og mot slutten av krigen utviklet tyskerne det første [[automatgevær]]et, et våpen som kombinerte egenskaper ved rifle og maskinpistol og som i etterkrigstiden ble standard våpen for de fleste lands infanterister.{{tr}}

Flere av de krigførende nasjonene forsøkte å løse utfordringene med bruk av store kodebøker ved å erstatte dem med maskiner, mest kjent var den tyske krypteringsmaskinen [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma]]. Kryptering ble forsøkt bekjempet med [[signaletterretning]], et felt hvor de allierte hadde stor suksess og fikk tilgang til avgjørende informasjon fra både Tyskland og Japan. De første datamaskinene ble også utviklet under andre verdenskrig, den tyske [[Z3]], den britiske [[Colossus]] og den amerikanske [[ENIAC]]. Styrte missiler i form av den tyske [[V1]] og ballistiske raketter i form av [[V2]], [[Manhattanprosjektet]]s utvikling av [[kjernefysiske våpen]] og [[operasjonsanalyse]] var viktig både militært og sivilt.{{tr}}