Redigerer
Stavanger
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Forfattere og bøker === [[Fil:Kielland.gif|miniatyr|[[Alexander Kielland]]]] Den mest kjente Stavanger-forfatteren er [[Alexander Kielland]]. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet ''[[Gift]]'', ''[[Garman & Worse]]'', ''[[Skipper Worse]]'' og ''[[Jacob (roman)|Jacob]]''. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn [[Jens Zetlitz Kielland]] skrev også om barndomsårene ved [[Breiavannet]]. [[Sigbjørn Obstfelder]] er en av de fremste nyromantiske dikterne i [[Norge]]. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. [[Henrik Steffens]] var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter. [[Alfred Hauge]] var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk, og hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden. Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært [[Andreas Jacobsen]], også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «''Johanna, Broremann og frk. Sørensen''», «''Far og mor te an Marton''», og «''Gudlabadnet te na mor''». Han skrev også flere sanger slik som «''[[Sjynt å kjøra buss]]''». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv. [[Gottfred Borghammer]] skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. [[Martin Nag]] er en forfatter og oversetter som har skrevt en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. [[Gunnar Bull Gundersen]] var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene. Av samtidsforfattere kan nevnes [[Arild Rein]] som debuterte i 1998 med romanen ''Hundedagane'' og utkom med fortsettelsen ''Grisekoret'' i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, ''[[Kaninbyen]]'', kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av [[Stavanger2008]] prosjektet «Gjestfrihetens kunster». [[Tore Renberg]] er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om [[Jarle Klepp]], en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene ''[[Mannen som elsket Yngve]]'', ''[[Kompani Orheim]]'' og ''[[Charlotte Isabel Hansen]]'' er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen. Romanen [[Pur morgen]] (2005) av stavangerforfatteren [[Rune Salvesen]] ble av [[Dagbladet|Dagbladets]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/vage-endetidsfortellinger/66548155|tittel=Vage endetidsfortellinger|besøksdato=2024-09-11|dato=2009-04-20|fornavn=Cathrine|etternavn=Krøger|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> lesere stemt inn blant de ti best likte bøkene i 2005. Salvesen har tilsammen gitt ut åtte romaner, og handlingen i Vinden ved verdens ende (2011)<ref>{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/vinden-ved-verdens-ende|tittel=Vinden ved verdens ende|besøksdato=2024-09-11|språk=nb|verk=aschehoug.no}}</ref> er i store trekk lagt til hjembyen og omegn, det samme gjelder Antifeministen (2020)<ref>{{Kilde bok|tittel=Antifeministen|etternavn=Salvesen|fornavn=Rune|dato=2020|utgiver=Cappelen Damm|isbn=978-82-02-64561-8|utgave=1. utgave, 1. opplag|utgivelsessted=Oslo}}</ref> som skapte debatt med temaet om en mors seksuelle overgrep mot sønnen i barndommen og hans oppgjør med dette i ettertid. Byen har vært vert for [[fribyforfatter]]e siden 1995. I [[Stavanger kulturhus|Stavanger kulturhus Sølvberget]] arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen [[Kapittelfestivalen|Kapittel]]. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på [[Café Sting]] er populær{{tr}} og her leser norske forfattere høyt fra sine verker.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Opprydning 2025-02
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon