Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

=== Mat ===
Den generelle oppfatningen ville ha det til at hvitt brød, det vil si loff og andre brød av finmalt hvete, var godt for helsen, mens brød laget av sammalt mel ikke hadde samme effekt. Grønnsaker ble også spist, for det meste rotfrukter, med også noe salat i sør. I nord var grønnsaker nærmest ikke-eksisterende om vinteren og våren, utover det man hadde lyktes å preservere. C-vitamin var ikke lett tilgjengelig, og [[skjørbuk]] var vanlig. Mot slutten av perioden dukket surkål opp som et alternativ. [[Kålrot]], som er rik på vitamin C, ble ikke dyrket – i det minste ikke i nord – før på 1600-tallet.<ref name ="medmat" />

For mange av de fattigere, det vil si flesteparten, var det å lage mat – spesielt varm mat – en stor utfordring. Selv om arnesteder (kokested) eksisterte, tok skikkelige ovner stor plass, og fyring var dyrt. Det var ikke uvanlig at folk flest kjøpte ferdiglaget mat fra vertshus eller kjøpmenn. Kjøtt var luksus. De dyrene som ble slaktet, var dyr som en regnet med neppe ville overleve vinteren eller som det ikke var nok fôr til. Av de dyrene som ble spist, var det også et rangsystem. Fuglene fløy i himmelen, og var nærmere Gud. Adelige foretrakk fugl på tallerkenen, og det het at man ble smartere og mer følsomme av å spise dem. Griser rotet i jorda, og var mest mat for bønder. Kvinner skulle spise grønnsaker og supper, mens menn trengte mer kjøtt. For begge kjønn var både øl og vin vanlig, spesielt siden rent vann var vanskelig å finne.

Mattradisjoner var også forbundet med religionen. Jøder og muslimer spiste ikke svin; muslimer fastet på spesielle tidspunkter og jøder spiste ikke skalldyr. Katolikker og ortodokse spiste ikke kjøtt på visse dager. Konvertitter ble derfor nøye observert for å se om de hadde konvertert også i matveien, og ikke bare i teorien.<ref>Side 56-57, Wiesner-Hanks</ref>