Redigerer Manhattanprosjektet (avsnitt)

== Arven ==
Den politiske og kulturelle betydningen av utviklingen av atomvåpen var dyptgående og langtrekkende. Begrepet «atomalderen» ble funnet opp av William L. Laurence, en journalist fra ''[[The New York Times]]'', som ble den offisielle korrespondenten for Manhattanprosjektet.{{Sfn|Gonzalez|2005}} Han var vitne til både Trinityprøvesprengningen og bombingen av Nagasaki,{{Sfn|Sweeney|2001|s=204–205}} og han skrev senere en rekke artikler som priste fordelene med det nye våpenet opp i skyene. Hans artikler før og etter bombeslippene bidro til å gjøre befolkningen oppmerksomme på mulighetene ved atomteknologien og motiverte utviklingen i USA og Sovjetunionen.{{Sfn|Holloway|1994|s=59–60}}

Krigstidens Manhattanprosjekt etterlot seg en arv i form av et nettverk av nasjonale laboratorier: [[Lawrence Berkeley National Laboratory]], [[Los Alamos National Laboratory]], [[Oak Ridge National Laboratory]], [[Argonne National Laboratory]] og [[Ames Laboratory]]. Groves grunnla ytterligere to etter krigen: [[Brookhaven National Laboratory]] i [[Upton]] i [[New York (delstat)|New York]] og [[Sandia National Laboratories]] i [[Albuquerque]] i [[New Mexico]]. Groves allokerte 72&nbsp;millioner dollar til disse for forskning i finansåret 1946–1947.{{Sfn|Hewlett|Anderson|1962|s=633–637}} De kom til å ligge i front for den type storstilt forskning som [[Alvin Weinberg]], direktøren for Oak Ridge National Laboratory, ville betegne som ''Big Science''.{{Sfn|Weinberg|1961|s=161}}

Naval Research Laboratory hadde lenge vært interessert i muligheten for å bruke atomkraft som kraftkilde til krigsskip, og de forsøkte å skape sitt eget atomprosjekt. I mai 1946 besluttet [[Chester Nimitz]], som nå var blitt marinens operasjonssjef, at marinen i stedet skulle arbeide sammen med Manhattanprosjektet. En gruppe marineoffiserer ble stasjonert i Oak Ridge. Den høyeste rangerte var [[kommandør]] [[Hyman G. Rickover]], som ble assisterende direktør. De fordypet seg i studiet av atomenergi og la grunnlaget for en atomdrevet marine.{{Sfn|Hewlett|Duncan|1969|s=74–76}} En tilsvarende gruppe fra luftvåpenet ankom Oak Ridge i september 1946 med tanke på å utvikle atomdrevne fly.{{Sfn|Hewlett|Duncan|1969|s=72–74}} Dette prosjektet – Nuclear Energy for the Propulsion of Aircraft (NEPA) – støtte på enorme tekniske problemer og ble til slutt gitt opp.{{Sfn|Hewlett|Duncan|1969|s=490–493, 514–515}}

De nye reaktorenes evne til å skape radioaktive [[isotop]]er i hittil uhørte mengder, utløste en revolusjon innenfor strålingsmedisin i årene like etter krigen. Fra midten av 1946 begynte Oak Ridge å distribuere radioisotoper til sykehus og universiteter. De fleste ordrer dreide seg om I-131 og P-32, som ble brukt til diagnostisering og behandling av [[kreft]]. Isotoper ble også brukt innenfor biologisk, industriell og landbruksforskning.{{Sfn|Hewlett|Duncan|1969|s=252–253}}

Etter å ha overlatt styringen til atomenergikommisjonen tok Groves avskjed med de personene som hadde arbeidet på Manhattanprosjektet:

{{Sitat
|For fem år siden var tanken om atomkraft kun en drøm. Dere har gjort denne drømmen til en realitet. Dere har grepet de mest tåkete av alle ideer og omdannet dem til kjensgjerninger. Dere har bygget byer, hvor det ikke var noen før. Dere har bygget industrielle anlegg i størrelse og i presisjon som hittil syntes umulig. Dere bygget et våpen som avsluttet krigen og derigjennom reddet utallige amerikanske liv. Med hensyn til anvendelse i fredstid har dere løftet teppet for perspektiver på en ny verden.{{Sfn|Hewlett|Anderson|1962|s=655}}
}}