Redigerer Krigen i Gaza 2023–2024 (avsnitt)

== Reaksjoner ==
[[Fil:Israel solidarity protest Berlin 2023-10-08 59.jpg|miniatyr|Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober]]
Hamas’ angrep mot sivile utløste sterke reaksjoner og fordømmelser fra mange land.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine’s Zelensky on ‘horrible’ Hamas attack: ‘Israel’s right to self-defense is unquestionable’|avis=Times of Israel|dato=2023-10-07|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/ukraines-zelensky-on-horrible-hamas-attack-israels-right-to-self-defense-is-unquestionable/}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Biden Condemns Terrorist Attacks In Israel, Offers Full U.S. Support|avis=Time|dato=2023-10-07|url=https://time.com/6321628/biden-condemns-israel-hamas-terrorist-attacks/}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='Terrorism in its most despicable form': World leaders unite to condemn unprecedented attack on Israel by Hamas|avis=9news|dato=2023-10-07|url=https://www.9news.com.au/world/israel-palestine-conflict-gaza-strip-incursion-world-leaders-react/8ec092aa-4938-4e75-aeb4-aa67e060bc28}}</ref> Etter hvert som Israels flyangrep og senere bakkeinvasjon har gitt stadig høyere tapstall, ødeleggelser og folk på flukt, har de høstet økende internasjonal kritikk.

=== FN ===
Samme dag som angrepet startet ba [[Malta]] FNs sikkerhetsråd om hastemøte for å diskutere situasjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Malta asks UN security council for meeting following attacks on Israel - diplomats|avis=Jerusalem Post|dato=2023-10-07|url=https://www.jpost.com/breaking-news/article-762122}}</ref> 16. oktober fremmet Russland et forslag i FNs sikkerhetsråd, men det inneholdt ingen fordømmelse av Hamas og ble nedstemt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Russia push for UN Security Council action on Israel, Gaza fails|avis=Reuters|dato=2023-10-17|url=https://www.reuters.com/world/un-vote-rival-resolutions-israel-gaza-2023-10-16/}}</ref> Et alternativt forslag fra Brasil ble hindret ved at USA nedla veto.<ref name="ap1">{{Kilde avis|tittel=UN Security Council fails again to address Israel-Hamas war, rejecting US and Russian resolutions|avis=AP News|dato=2023-10-26|url=https://apnews.com/article/un-israel-hamas-war-resolutions-russia-us-546b4b7867e3db3e769775c9e93685dc}}</ref> Palestinernes FN-ambassadør uttalte at det var motbydelig at FN ikke klarte å ta ansvar for å stanse krigshandlingene.<ref name="ap1"/>

Den 27. oktober ble det vedtatt en resolusjon etter forslag fra [[Jordan]]. Her ble det bedt om «En umiddelbar, varig og vedvarende humanitær våpenhvile som fører til opphør av fiendtlighetene». En del kritiserte teksten for at den manglet en tydelig fordømmelse av Hamas, noe som var årsaken til at de flere europeiske land, samt Canada og USA valgte å enten stemme mot eller ikke stemme. Norge, Frankrike og Spania var blant de vestlige landene som stemte for resolusjonen. Et mindretall på 14 land stemte imot, hvorav fire europeiske.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/kEgG6j|tittel=Barth Eide om svensk og dansk Gaza-nei: – Skulle gjerne hatt dem med|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-29|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=– Norge har skilt lag med store deler av Europa|avis=VG|dato=2023-10-28|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/nQ6rod/norge-har-skilt-lag-med-europa}}</ref> Canada lanserte et tillegg til resolusjonsteksten der angrepene fra Hamas ble omtalt som terrorhandlinger, men dette fikk ikke flertall. Selv om resolusjonen ikke er bindende reagerte Israel sterkt, og hevdet FN hadde mistet sin legitimitet og relevans ved å fatte en slik resolusjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=UN overwhelmingly calls for aid truce between Israel and Hamas|avis=Reuters|dato=2023-10-28|url=https://www.reuters.com/world/un-overwhelmingly-calls-aid-truce-between-israel-hamas-2023-10-27/}}</ref>

FNs generalsekretær [[António Guterres]] har fordømt angrepet på sivile israelere. Guterres har hevdet at Israels mottrekk bryter med folkeretten ved at tilgang til humanitær hjelp nektes innbyggerne på Gazastripen.<ref>{{Kilde avis|tittel=FN-sjefen slår alarm: – Klare brudd på den humanitære folkeretten i Gaza|avis=TV 2|dato=2023-10-24|url=https://www.tv2.no/direkte/hgd7e/krigen-i-israel-og-palestina/6537d39a9daefd90459f5164/fnsjefen-slar-alarm-klare-brudd-pa-den-humanitaere-folkeretten-i-gaza}}</ref> Israel reagerte på at Guterres uttalte at terrorhandlingene ikke skjedde i et vakuum, og mente at dette var et forsøk på å rettferdiggjøre handlingene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel accuses UN chief of justifying terrorism for saying Hamas attack ‘didn’t happen in a vacuum’|avis=AP News|dato=2023-10-26|url=https://apnews.com/article/guterres-vacuum-cohen-erdan-justification-terrorism-47732bba62e2b1e9093bb76159ce236a}}</ref>

I en tale til sikkerhetsrådet 30. oktober kritiserte Israels FN-ambassadør dem for å ikke ha klart å bli enige om en fordømmelse av angrepene fra Hamas på sivile israelere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel til FNs sikkerhetsråd: Noen av dere har ikke lært noe de siste 80 årene|avis=VG|dato=2023-10-31|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/2B7zGq/israel-til-fns-sikkerhetsraad-noen-av-dere-har-ikke-laert-noe-de-siste-80-aarene}}</ref> Den amerikanske republikanske politikeren [[Newt Gingrich]] uttalte at FNs mangel på fordømmelse av Hamas-angrepene burde føre til at USA trakk sin økonomiske støtte til FN.<ref>{{Kilde avis|tittel=It’s time to defund the UN|avis=The Telegraph|dato=2023-11-02|url=https://www.telegraph.co.uk/us/comment/2023/11/02/united-nations-newt-gingrich-hamas-israel-palestine/|sitat=Americans cannot be expected to support a functionally pro-terrorist organisation}}</ref>

=== Egypt ===
Den egyptiske regjeringen har ifølge ''[[Dag og Tid]]'' godtatt Israels angrep på Hamas på Gazastripen og ser det som gunstig at Hamas blir fjernet.<ref name=":16" /> President [[Abdel Fattah al-Sisi]] mente det var fare for en voldsspiral og oppfordret i oktober 2023 partene til å besinne seg og ba om at sivile, kvinner og barn ble holdt utenfor voldshandlingene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Blinken meets resistance in courtship of Egypt and Saudi Arabia on Gaza war|url=https://www.washingtonpost.com/national-security/2023/10/15/blinken-saudi-egypt-israel-gaza/|avis=Washington Post|dato=2023-10-16|besøksdato=2024-05-18|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=John|etternavn=Hudson|fornavn2=Claire|etternavn2=Parker}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.voanews.com/a/egypt-s-president-warns-against-vicious-cycle-of-violence-/7301282.html|tittel=Egypt's President Warns Against 'Vicious Cycle' of Violence|besøksdato=2024-05-18|dato=2023-10-07|språk=en|verk=Voice of America}}</ref> Egyptisk etterretning har opprettholdt en kanal til Hamas og har vært sentral i forhandlinger om våpenhvile. I den egyptiske befolkningen er det sympati med palestinerne og sinne mot Israel.<ref name=":17" /><ref name=":15" /> Egyptiske myndigheter har antydet at de vil se bort fra [[Camp David-avtalen]] og den etterfølgende [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen]] dersom israelske styrker går inn i Rafah by.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2024/02/13/middleeast/egypt-boosts-security-border-gaza-israel-war-mime-intl/index.html|tittel=Egypt on edge as Israel’s war presses more than a million Palestinians up against its border|besøksdato=2024-05-18|dato=2024-02-13|fornavn=Nadeen|etternavn=Ebrahim|språk=en|verk=CNN}}</ref> Egyptiske myndigheter fordømte ikke Hamas etter 7. oktober-angrepet.<ref name=":19" /><ref name=":20" /> Den egyptiske regjeringen vil ikke diskutere muligheten for en egyptisk fredsbevarende styrke i Gaza fordi det kan gi inntrykk av at Egypt opptrer som okkupasjonsmakt på vegne av Israel.<ref name=":15" />

=== Land i Midtøsten ===
I forbindelse med krigshandlingene uttalte leder for [[Den arabiske liga]] at «Israels stadige lansering av voldelig og ekstremistisk politikk er en tidsinnstilt bombe som frarøver regionen for enhver reell mulighet til stabilitet i overskuelig fremtid».<ref>{{Kilde avis|tittel=World reacts to Hamas attack on Israel|avis=DAWN|dato=2023-10-07|url=https://www.dawn.com/news/1779826/world-reacts-to-hamas-attack-on-israel}}</ref> Fra [[Qatar]] og [[Saudi-Arabia]] har det kommet uttalelser om at Israel har hatt seg selv å takke for angrepene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Saudi Arabia, Qatar, Iran say Israel has only itself to blame for Hamas attacks|avis=The Hill|dato=2023-10-07|url=https://thehill.com/policy/international/4243388-saudi-arabia-qatar-iran-blame-israel-hamas-attacks/}}</ref>

[[Den palestinske selvstyremyndigheten|Den palestinske selstyremyndigheten]] fordømte angrepet.<ref name=":1" /> President for [[Den palestinske selvstyremyndigheten|de palestinske selvstyremyndighetene]] på [[Vestbredden]] [[Mahmoud Abbas]] har uttrykt støtte til palestinernes rett til å forsvare seg selv.<ref>{{Kilde avis|tittel=Palestinians have right to defend themselves, says President Mahmoud Abbas|avis=Firstpost|dato=2023-10-07|url=https://www.firstpost.com/world/palestinians-have-right-to-defend-themselves-says-president-mahmoud-abbas-13216942.html}}</ref> 

Regimet i [[Iran]] har uttalt at de stiller seg bak Hamas angrep som de mener er rettet mot områder som Israel okkuperer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Iran backs large-scale Palestinian operation against Israel|avis=Tehran Times|dato=2023-10-07|url=https://www.tehrantimes.com/news/489835/Iran-backs-large-scale-Palestinian-operation-against-Israel}}</ref> Den libanesiske gruppen [[Hizbollah]] lovpriste angrepet og kalte det et signal til arabiske stater som forsøker å normalisere forholdet til Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hezbollah praises Hamas, says attack is message to Arab countries normalizing ties with Israel|avis=Times of Israel|dato=2023-10-07|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/hezbollah-praises-hamas-says-attack-is-message-to-arab-countries-normalizing-ties-with-israel/}}</ref>

=== EU ===
EUs diplomatiske leder [[Josep Borrell]] har anmodet Hamas om umiddelbar frigivelse av israelske gisler.<ref>{{Kilde avis|tittel=EU Diplomacy Head Josep Borrell Calls for Immediate Release of Hostages|avis=BNN|dato=2023-10-07|url=https://bnn.network/breaking-news/human/eu-diplomacy-head-josep-borrell-calls-for-immediate-release-of-hostages/}}</ref>

=== USA ===
USAs president [[Joe Biden|Jo Biden]] uttalte at Hamas' er en terrororganisasjon med overgrep like ille som [[Den islamske staten Irak og Levanten|IS]] og at dette var det dødeligste angrepet på jøder siden [[holocaust]]. Biden avviste at angrepet kan rasjonaliseres og unnskyldes på noen måte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.whitehouse.gov/briefing-room/speeches-remarks/2023/10/18/remarks-by-president-biden-on-the-october-7th-terrorist-attacks-and-the-resilience-of-the-state-of-israel-and-its-people-tel-aviv-israel/|tittel=Remarks by President Biden on the October 7th Terrorist Attacks and the Resilience of the State of Israel and its People {{!}} Tel Aviv, Israel|besøksdato=2024-01-03|dato=2023-10-18|fornavn=The White|etternavn=House|språk=en-US|verk=The White House}}</ref> Biden sa at krigen må resultere i nedkjemping av Hamas og etablering av to stater.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Israel and the Palestinians: The Day After|publikasjon=Survival|doi=10.1080/00396338.2023.2285602|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00396338.2023.2285602|dato=2023-11-02|fornavn=Chuck|etternavn=Freilich|serie=6|språk=en|bind=65|sider=67–73|issn=0039-6338|besøksdato=2024-01-03}}</ref> 

=== Norge ===
[[Fil:2023-10-14 Solidarity demonstration for Gaza in Oslo.jpg|miniatyr|Solidaritetsdemonstrasjon for Gazas befolkning ved Utenriksdepartementet i Oslo den 14. oktober 2023. {{byline|André Savik}}]]

Norges utenriksminister [[Anniken Huitfeldt]] var raskt ute med å formidle Norges fordømmelse av angrepet på israelske sivile.<ref>{{Kilde avis|tittel=Huitfeldt: – Norge fordømmer på det sterkeste angrepene på israelske sivile|avis=Bergens Tidende|dato=2023-10-07|url=https://www.bt.no/utenriks/i/MoGgl0/huitfeldt-norge-fordoemmer-paa-det-sterkeste-angrepene-paa-israelske-sivile}}</ref> Søndag 8. oktober karakteriserte statsminister [[Jonas Gahr Støre]] hendelsene for et terrorangrep.<ref>{{Kilde avis|tittel=Støre: − Israel er utsatt for et terrorangrep|avis=VG|dato=2023-10-08|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/76v5vK/stoere-israel-er-utsatt-for-et-terrorangrep}}</ref> 

Den norske [[Palestinakomiteen]] har karakterisert angrepet som en aksjon fremprovosert av demonstrasjoner fra befolkningen på Gazastripen, og at desperasjonen hos palestinerne er Israels ansvar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mener Hamas har tatt israelerne med buksene nede. Nå frykter de fortsettelsen|avis=Dagsavisen|dato=2023-10-07|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2023/10/07/mener-hamas-har-tatt-israelerne-med-buksene-nede-na-frykter-de-fortsettelsen/}}</ref> [[Peder Martin Lysestøl]] som var med på å stifte organisasjonen og ledet den i perioden 1971 til 1973 skrev at «vi er imponert over dyktigheten og motet til Hamas-soldater og andre som nå lykkes med å gi den sionistiske okkupanten et nederlag».<ref>{{Kilde avis|tittel=- Kaller jødejakt frihetskamp|avis=Dagbladet|dato=2023-10-09|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kaller-jodejakt-frihetskamp/80316475}}</ref> Et av organisasjonens landsstyremedlemmer uttalte at hun «støtter palestinernes frigjøringskamp, uansett hvilken form den tar».<ref name="kvalmende">{{Kilde avis|tittel=Reagerer på NRK-intervju: – Kvalmende|avis=Nettavisen|dato=2023-10-09|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/reagerer-pa-nrk-intervju-kvalmende/s/5-95-1380417}}</ref> Dagen etter angrepet arrangerte de en demonstrasjon på [[Jernbanetorget]] i [[Oslo]] der det ble ropt slagord som «boikott Israel» og «fritt Palestina».<ref>{{Kilde avis|tittel=To hundre møtte opp til demonstrasjon på Jernbanetorget|avis=Vårt Oslo|dato=2023-10-08|url=https://vartoslo.no/bydel-sentrum-jernbanetorget-line-khateeb/to-hundre-motte-opp-til-demonstrasjon-pa-jernbanetorget/500386}}</ref> Den iranskfødte stortingspolitikeren [[Mahmoud Farahmand]] uttalte at det var usmakelig av Palestinakomiteen å omtale angrepet på sivile israelere som en frihetskamp, og mente at disse karakteristikkene spilte på lag med [[Iran]]s ambisjoner om å utslette staten Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Usmakelig beskrivelse av voldsbruken mot sivile israelere|avis=Nettavisen|dato=2023-10-09|url=https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/usmakelig-beskrivelse-av-voldsbruken-mot-sivile-israelere/o/5-95-1379120}}</ref> Palestinakomiteens leder har i etterkant beklaget ordbruken, men nektet å bruke begrepet terror.<ref name="kvalmende"/><ref>{{Kilde avis|tittel=«Debatten»: Nekter for «terror»: – Sjokkerende|avis=Nettavisen|dato=2023-10-10|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/debatten-nekter-for-terror-sjokkerende/s/5-95-1384687}}</ref>
[[Fil:جشن_حامیان_درگیری%E2%80%8Cها.jpg|miniatyr|Demonstrasjon i Teheran til støtte for Hamas]]

Støre ble kritisert av [[Vebjørn Selbekk]] for å ikke følge EU, USA og mange andre land i å definere Hamas som en terrororganisasjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hvor mange jøder må Hamas drepe før ⁦Støre vil kalle dem terrorister?|avis=Nettavisen|dato=2023-10-10|url=https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/hvor-mange-joder-ma-hamas-drepe-for-store-vil-kalle-dem-terrorister/o/5-95-1383157}}</ref> Den mangeårige Midtøsten-korrespondenten [[Odd Karsten Tveit]] mente at statsminister Støre ved å bruke ordet terror la et ullteppe over hendelsene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/reagerer-pa-ordbruk-1/80315917|tittel=Reagerer på ordbruk|besøksdato=2023-10-09|dato=2023-10-09|fornavn=Madeleine Hatlo, Magnus|etternavn=Kallelid|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> ''[[Dagens Næringsliv]]'' beskriver på lederplass angrepet som "et av de mest kyniske og vellykkede anslag i den moderne terrorismens historie". Ifølge ''Dagens Næringsliv'' må Hamas ha kalkulert med at Israel ville svare brutalt og at mange tusen palestinere ville dø under Israels motangrep og at hensikten med Hamas' angrep var å fremprovosere et slikt motangrep som ville svekke Israels internasjonale relasjoner og legitimitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/leder/gaza/israel/midtosten/dn-mener-gjennom-ekstrem-brutalitet-og-kynisme-er-terroristene-de-politiske-vinnerne-i-gaza-krigen/2-1-1574729|tittel=DN mener: Gjennom ekstrem brutalitet og kynisme er terroristene de politiske vinnerne i Gaza-krigen (+)|besøksdato=2024-01-02|dato=2023-12-26|fornavn=D. N.|etternavn=leder|språk=nb|verk=DN.no}}</ref>

En gjennomgang gjort av [[Dagens Næringsliv|''Dagens Næringsliv'']] i utgangen av 2023 viste at den norske mediedekningen av krigshandlingene i Israel og på Gazastripen hadde vært svært mye større sammenlignet med andre væpnede konflikter i regionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mediene om Gaza: Brutalitet i ubalanse|avis=Dagens Næringsliv|dato=2024-01-01|url=https://www.dn.no/kommentar/israel/gaza/hamas/mediene-om-gaza-brutalitet-i-ubalanse/2-1-1576421?zephr_sso_ott=WX3ECR}}</ref>

=== Kommentatorer ===
[[Martin Indyk]] uttalte til ''[[Foreign Affairs]]'' at Hamas' angrep bør sees på bakgrunn av den politiske utviklingen i regionen: Saudi Arabia var i ferd med å normalisere relasjonen til Israel som på sin side var rede til å kompromisse med [[den palestinske selvstyremyndigheten]]. Selvstyremyndigheten er Hamas' fiende og Saudi Arabia er Irans regionale rival. Hamas og Iran hadde interesse av å forstyrre disse diplomatiske prosessene. Angrepet skjedde nøyaktig 50 år etter [[Jom kippur-krigen|Jom Kippur krigen]], noe som ikke er tilfeldig ifølge Indyk, fordi Jom kippur-krigen ble sett som en suksess fra arabisk side.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Hamas Attacked—and Why Israel Was Taken by Surprise|url=https://www.foreignaffairs.com/middle-east/martin-indyk-why-hamas-attacked-and-why-israel-was-taken-surprise|avis=Foreign Affairs|dato=2023-10-07|besøksdato=2024-01-03|issn=0015-7120|språk=en-US}}</ref> Det er uklart hvor direkte involvert Iran var i  angrepet 7. oktober 2023. Iran støtter og rådgir Hamas, men gir ikke nødvendigvis direkte ordrer til eller godkjenner forslag fra Hamas. Amerikansk etterretning tyder ikke på at Iran spilte en direkte rolle i angrepet, men Iran har trolig tjent strategisk på angrepet.

Magasinet ''[[Time (magasin)|Time]]'' skrev dagen etter angrepet at Hamas lykkes med å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia. Ved krise i de palestinske områdene er det politisk umulig for de saudiske lederne å skille seg ut fra de andre arabiske og islamske landene. Samtidig ser Saudi Arabias trolig positivt på at Iran vil tape anseelse internasjonalt ved sin støtte til Hamas. Iran ville ha blitt svekket regionalt dersom Saudi Arabia hadde normalisert forholdet til Israel. Iran står for 70 % av Hamas' finansering og trolig ga Iran form for stilltiende støtte til angrepet.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/6321671/why-hamas-sabotaged-peace-prospects-israel-attack/|tittel=Why Hamas Tried to Sabotage Peace Prospects With an Attack|besøksdato=2024-01-03|dato=2023-10-08|språk=en|verk=TIME}}</ref>

[[Deborah Lipstadt]] uttalte at angrepet var det dødeligste angrepet på jøder siden [[holocaust]].<ref>{{Kilde avis|tittel=US antisemitism envoy: Barbaric attack most lethal assault on Jews since Holocaust|avis=Times of Israel|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/us-antisemitism-envoy-barbaric-attack-most-lethal-assault-on-jews-since-holocaust/|dato=9. oktober 2023}}</ref> M.T. Samuel skriver i ''Middle East Policy'' at angrepet var motivert av at palestinerne er disillusjonert med et internasjonalt system som ikke har gitt dem selvstyre. Samuel fremholder at det er for enkelt å hevde at angrepet var motivert av [[Antisemittisme|antisemittisk]] hat.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Israel‐Hamas War: Historical Context and International Law|publikasjon=Middle East Policy|doi=10.1111/mepo.12723|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/mepo.12723|dato=2023|fornavn=M.T.|etternavn=Samuel|serie=|språk=en|bind=30|hefte=4|sider=3–9|issn=1061-1924|besøksdato=2024-01-03}}</ref>

Den moderate israelske Arbeiderparti-politikeren Gilead Sher sier at angrepet 7. oktober var rystende for israelerne og førte til en fundamental endring i landet. Angrepet var det første der en fremmed styrke tok kontroll over en del av landet. Sher mener at europeerne i liten grad forstår Israels situasjon som et demokrati omgitt av fiender.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/det-gode-mot-det-vonde-6.121.31535.c2d60344f9|tittel=Det gode mot det vonde|besøksdato=2024-05-26|dato=2023-11-03|fornavn=Per Anders|etternavn=Todal|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why Netanyahu Must Go|url=https://www.foreignaffairs.com/israel/why-netanyahu-must-go|avis=Foreign Affairs|dato=2023-10-31|besøksdato=2024-05-26|issn=0015-7120|språk=en-US|fornavn=Ami|etternavn=Ayalon|fornavn2=Gilead|etternavn2=Sher|fornavn3=Orni|etternavn3=Petruschka}}</ref>

Cecilie Hellestveit skriver at FN-pakten gir Israel rett til å forsvare seg mot væpnet angrep (jus ad bellum). Folkerettslig er proporsjonalitet blant annet et spørsmål om krigen føres på måte som er i samsvar med formålet og det folkerettslige grunnlaget for forsvarskrig og det er spørsmål om de sivile tapene er uforholdsmessige relativt til den militære gevinsten. Hellestveit skriver samtidig at det ikke er opplagt Hamas' angrep bør betraktes som angrep fra en annen stat og om det derfor er regler for okkupasjon som gjelder. Dersom okkupasjonsretten gjelder, gjelder ikke regler for krigføring mellom stater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/kommentar/den-brysame-proporsjonaliteten-6.121.31901.a048b81cb3|tittel=Den brysame proporsjonaliteten|besøksdato=2024-05-25|dato=2023-11-24|fornavn=Cecilie|etternavn=Hellestveit|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

[[Martin Krasnik]] i ''[[Weekendavisen]]'' mener at Hamas-angrepet 7. oktober var ekstremt, overskridende og har endret Israel. Han mener Israel er i sin fulle rette til å svare på angrepet og fjerne Hamas; han mener at norsk politikk bagatelliserer den palestinske terroren. Krasnik mener at Israel gjør seg skyldig i krigsforbrytelser og at krigføringen har blitt formålsløs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/utanriks/ein-kritisk-israelven-6.121.33758.de4cb21196|tittel=Ein kritisk Israel-ven|besøksdato=2024-04-27|dato=2024-03-15|fornavn=Eva Aalberg|etternavn=Undheim|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

Den amerikanske offiseren og krigsforskeren John Spencer ved [[United States Military Academy]] mener at Israels hær har gjort svært mye for å unngå sivile tap på Gazastripen. Blant annet har sivilbefolkningen blitt varslet om angrep slik at israelske styrker har mistet overraskelsesmomentet overfor Hamas. Denne fremgangsmåten kan ifølge Spencer ha forlenget krigen ved at Israel har holdt igjen og gitt Hamas en fordel. Godt over 85 % av de sivile evakuerte etter advarsel fra Israels hær.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/israel-has-created-new-standard-urban-warfare-why-will-no-one-admit-it-opinion-1883286|tittel=Israel Has Created a New Standard for Urban Warfare. No One Will Admit It|besøksdato=2024-05-25|dato=2024-03-25|fornavn=John|etternavn=Spencer|fornavn2=|etternavn2=|språk=en|verk=Newsweek}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2024/05/17/opinions/israel-gaza-hamas-war-us-arms-spencer/index.html|tittel=Opinion: A military expert on why the US view on Israel’s fight against Hamas is a turning point for the world|besøksdato=2024-05-25|dato=2024-05-17|fornavn=Hilary|etternavn=Krieger|språk=en|verk=CNN}}</ref>

=== Sanksjoner ===

==== Mot Israel ====
EU diskuterte 27. mai 2024 mulige sanksjoner mot Israel på bakgrunn av at Israel neglisjerte Den internasjonale domstolens kjennelse om at Israel måtte stoppe offensiven mot Rafah. I henhold til EUs handelsavtale med Israel har Israel rett til å uttale seg før sanksjoner innføres, og den israelske utenriksministeren ble innkalt.<ref>Utenriksminister Espen Barth Eide på ''Politisk kvarter'' 29.mai 2024</ref>

==== Mot Hamas ====
I januar 2024 iverksatte EU sanksjoner mot seks personer med tilknytning til Hamas, med reiseforbud og frysing av midler.<ref>{{Kilde avis|tittel=EU targets six people under new Hamas sanctions scheme|avis=Reuters|dato=2024-01-19|url=https://www.reuters.com/world/europe/eu-targets-six-people-under-new-hamas-sanctions-scheme-2024-01-19/}}</ref>

=== Anklager om folkemord ===
Israels krigføring på Gazastripen og måten den rammet sivilbefolkningen førte etterhvert til beskyldninger om [[folkemord]].  Sør-Afrika klaget Israel inn for [[Den internasjonale domstolen]] (ICJ) for det de mente var brudd på [[Folkemordkonvensjonen|FNs folkemordkonvensjon]] som Israel har forpliktet seg til å følge.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hevder Israel har folkemord-hensikt|avis=Dagbladet|dato=2024-01-11|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/hevder-israel-har-folkemord-hensikt/80804040}}</ref> I januar startet høringene i domstolen. 

Israel har karakterisert anklagene som absurde, og har hevdet at dersom domstolen krevde stans i krigshandlingene, ville Israel i realiteten være forsvarsløse mot Hamas som ikke har ratifisert konvensjonen og dermed ikke ville ha noen tilsvarende forpliktelse til å stanse sine angrep.<ref>{{Kilde avis|tittel=The genocide case Israel faces is more about politics than the law|avis=The Economist|dato=2024-01-17|url=https://www.economist.com/international/2024/01/17/the-genocide-case-israel-faces-is-more-about-politics-than-the-law}}</ref> USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike har også avvist anklagene og karakterisert dette som et forsøk på politisering av Den internasjonale domstolen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel says South Africa distorting the truth in ICJ genocide case|avis=BBC|dato=2024-01-13|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-67944903}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Frankrike tar avstand fra folkemord-anklage mot Israel|avis=ABC Nyheter|dato=2024-01-17|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2024/01/17/195975889/frankrike-tar-avstand-fra-folkemord-anklage-mot-israel?nr=1}}</ref> Folkerettsekspert [[Cecilie Hellestveit]] har uttalt at krigen i Gaza er brutal, men at det ikke er grunnlag for å kalle det et folkemord.<ref>{{Kilde avis|tittel=Folkemordanklagene mot Israel kan få store geopolitiske konsekvenser|avis=Morgenbladet|dato=2024-01-05|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2024/01/05/folkemordanklagene-mot-israel-kan-fa-store-geopolitiske-konsekvenser/}}</ref> [[Janne Haaland Matlary]] fremholdt i mai 2024 at antall eller andel sivile drepte i seg selv ikke er bevis; overveiende andel sivile drepte er vanlig i krig og særlig ved krigføring i by.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/globalt/gaza/rafah/israel/krigens-forste-offer/2-1-1642625|tittel=Lettvinte svar om krigen er det siste som trengs (+)|besøksdato=2024-05-25|dato=2024-05-14|fornavn=Janne Haaland|etternavn=Matlary|språk=nb|verk=DN.no}}</ref>

Den internasjonale domstolen konkluderte 26. januar 2024 med at det var tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre en granskning av anklagene om folkemord, men ga ikke Sør-Afrika medhold i kravet om å innføre midlertidig stans av den pågående krigføringen. Israel ble imidlertid pålagt å gjøre alle nødvendige anstrengelser for å unngå folkemord, samt rapportere til domstolen hvilke tiltak som ble iverksatt.<ref>{{Kilde avis|tittel=World court does not order ceasefire in Gaza - but demands Israel takes all measures to prevent acts of genocide|avis=Sky|dato=2024-01-26|url=https://news.sky.com/story/world-court-does-not-order-ceasefire-in-gaza-but-demands-israel-takes-all-measures-to-prevent-acts-of-genocide-13056692}}</ref> Domstolen ba også Hamas om å legge ned våpnene og frigi alle gisler.<ref>{{Kilde avis|tittel=FN-domstolen gir Israel ordre om å innføre hastetiltak|avis=Nettavisen|dato=2024-01-26|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/fn-domstolen-gir-israel-ordre-om-a-innfore-hastetiltak/s/5-95-1603312}}</ref> Joan Donahue, avtroppende leder for domstolen, presiserte i april at kjennelsen ikke innebar at anklagen om folkemord var troverdig, men at palestinerne hadde en plausibel rett til beskyttelse mot folkemord. Kjennelsen innebar at Sør-Afrika hadde rett til å bringe saken inn for domstolen, noe som er konklusjon om prosedyre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/c3g9g63jl17o|tittel=Israel-Gaza: What did the ICJ ruling really say?|besøksdato=2024-05-25|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Former head of ICJ explains ruling on genocide case against Israel brought by S Africa|url=https://www.bbc.com/news/av/world-middle-east-68906919|besøksdato=2024-05-25|språk=en-GB|avis=BBC News|dato=25. april 2024|sitat=She said that, contrary to some reporting, the court did not make a ruling on whether the claim of genocide was plausible, but it did emphasise in its order that there was a risk of irreparable harm to the Palestinian right to be protected from genocide.}}</ref>

I en kjennelse 24. mai 2024 ba Den internasjonale domstolen om at Israel umiddelbart stoppet sitt angrep på Rafah. Den påla også Israel å åpne grenseovergangen i Rafah for nødhjelp. Israel etterkom ikke ICJs krav.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/GyaPe6/den-internasjonale-domstolen-beordrer-israel-til-stanse-militaeroffensiven-i-rafah|tittel=ICJ beordrer Israel til stanse militæroffensiven i Rafah|besøksdato=2024-05-29|dato=2024-05-24|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Økende hatkriminalitet ===
Etter oppblussingen av Midtøsten-konfliketen er det rapportert om økende hatkriminalitet både mot muslimer og mot jøder i Europa og USA. 

I Europa er det rapportert om en økning i hatkriminalitet mot muslimer som en følge av terrorhandlingene 7. oktober.<ref>{{Kilde avis|tittel=Muslims in Europe feel vulnerable to rising hostility over Israel-Gaza|avis=Reuters|dato=2023-11-29|url=https://www.reuters.com/world/europe/muslims-europe-feel-vulnerable-rising-hostility-over-israel-gaza-2023-11-29/}}</ref> Muslimer har uttalt at de har følt seg mistenkeliggjort ved at deres sympati med befolkningen på Gazastripen har blitt tolket som støtte til Hamas, og høyreorienterte politikere har spilt på situasjonen for å samle støtte til strengere innvandringspolitikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel-Hamas war hits close to home for Europe’s Muslims|avis=Financial Times|dato=2023-10-19|url=https://www.ft.com/content/45fb692e-39b7-4bfa-bbc7-c791236feb8c}}</ref>

Det er også registrert økende antisemittisme.<ref>{{Kilde avis|tittel=Antisemittismen eksploderer i Europa|avis=VG|dato=2023-11-05|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/9zJoXW/antisemittismen-eksploderer-i-europa}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Antisemittismen har økt etter 7. oktober|avis=Stavanger Aftenblad|dato=2024-01-21|url=https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/dw3yrq/antisemittismen-har-oekt-etter-7-oktober}}</ref> I europeiske land har jøder opplevd hærverk og tagging av private hjem og synagoger.<ref>{{Kilde avis|tittel=Porto synagogue vandalized with pro-Palestinian slogans|avis=Times of Israel|dato=2023-10-16|url=https://www.timesofisrael.com/porto-synagogue-vandalized-with-pro-palestinian-slogans/}}</ref> I den franske byen [[Lyon]] ble en jødisk kvinne knivstukket samtidig som det var blitt risset inn et hakekors i døren til leiligheten hennes.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jødisk kvinne knivstukket utenfor leiligheten sin i Lyon i Frankrike|avis=Adresseavisen|dato=2023-11-05|url=https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/JQ9BjR/joedisk-kvinne-knivstukket-utenfor-leiligheten-sin-i-lyon-i-frankrike}}</ref> I Portugal utviklet en protestmarsj mot høye bokostnader seg til å bli en antisemittisk demonstrasjon, der det ble ropt slagord om å rense verden for jøder.<ref>{{Kilde avis|tittel=‘Cleansing the world of Jews’: Porto housing protest turns antisemitic|avis=Jerusalem Post|dato=2024-02-03|url=https://www.jpost.com/diaspora/antisemitism/article-784953}}</ref> I mars 2024 ble en ortodoks jøde i Zürich alvorlig skadet etter å ha blitt stukket med kniv av en 15 år gammel gutt som hadde erklært solidaritet til terrororganisasjonen [[Den islamske staten Irak og Levanten|IS]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Teen suspect in stabbing of Jewish man in Zurich expressed solidarity with Islamic State group|avis=ABC News|dato=2024-03-04|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/teen-suspect-stabbing-jewish-man-zurich-expressed-solidarity-107784586}}</ref>

=== Demonstrasjoner ===
I [[Hellas]] har palestinske migranter feiret angrepene mot Israel sammen med andre muslimske migranter.<ref>{{Kilde avis|tittel="Allahu akbar": Palestinians in Samos celebrate Hamas attack on Israel|avis=Greek City Times|dato=2023-10-07|url=https://greekcitytimes.com/2023/10/07/allahu-akbar-palestinians-samos/}}</ref> I [[New York]] demonstrerte pro-palestinske aktivister med slagord om å oppløse staten Israel samt tallet 700 som refererte til det bekreftede antall drepte på israelsk side.<ref>{{Kilde avis|tittel=Chanting ‘700,’ pro-Palestinian activists in New York fete Hamas attack|avis=Times of Israel|dato=2023-10-09|url=https://www.timesofisrael.com/pro-palestinians-celebrate-hamas-attack-as-israel-supporters-rally-in-new-york/}}</ref> I Tyskland demonstrerte også palestinere til støtte for Hamas, og organisasjonen [[Samidoun]] delte ut søtsaker på gaten for å feire «motstandskjempernes seier».<ref>{{Kilde avis|tittel=Palästinenser-Netzwerk feiert Hamas-Angriff|avis=ZDF|dato=2023-10-07|url=https://www.zdf.de/nachrichten/politik/hamas-angriff-israel-samidoun-berlin-sonnenallee-100.html}}</ref> Retorikken ble kraftig fordømt av [[Petra Pau]], visepresident i den tyske [[Forbundsdagen]], som uttalte at «alle som feirer disse forbrytelsene på gatene i Berlin eller på nettet, gjør seg selv til medskyldige».<ref>{{Kilde avis|tittel=Der Hass auf Juden wächst und wandert ein|avis=BZ Berlin|dato=2023-10-08|url=https://www.bz-berlin.de/meinung/kolumne/kolumne-mein-aerger/der-hass-auf-juden-waechst-und-wandert-ein}}</ref> Samidoun ble måneden etter erklært forbudt i Tyskland.<ref>{{Kilde avis|tittel=Faeser verbietet Hamas und Netzwerk Samidoun|avis=ZDF|dato=2023-11-02|url=https://www.zdf.de/nachrichten/politik/faeser-verbot-samidoun-hamas-100.html}}</ref>