Redigerer Europas historie 1789–1914 (avsnitt)

====Østerrike-Ungarn blir til (1867)====
[[Fil:Cisleithanien Transleithanien.png|miniatyr|Delingen av Habsburgermonarkkiet ved ''Ausgleich'' av 1867, i en østerriksk (rødt) og ungarsk (blå) rikshalvel – Bosnia-Hercegovina (grønn) var fra 1908 under felles forvaltning.]]
Østerrike hadde nå blitt kraftig slått igjen. Akkurat som Russland var henvist til periferien etter Krimkrigen, var nå Østerrike redusert etter Tysklands samling. Den avsatte keiser Ferdinand skal ha kommentert at han ikke forsto hvorfor de utnevnte Franz Joseph til keiser, da han selv var like god til å tape slag. Allerede i 1865 hadde parlamentet, bestående av liberale nasjonalister, undertegnet en lov om nasjoner som dekket deres krav om å lære bort språket sitt i skolen. Da representanter fra Ungarn møtte Østerrike for å samtale om et dobbeltmonarki med like rettigheter og med Franz Joseph som konge over begge monarkiene, var dermed frykten for magjarisering borte.<ref>Side 259–260, Evans</ref>

Resultatet av samtalene ble [[Ausgleich]] - «kompromisset». Tanken var at ungarerne og tyskerne skulle styre slaverne som de selv ville. Synet på slavere var fra begge hold nedsettende, og ideen var at slaverne måtte styres av en stødig hånd. Dette medførte at tysk og magyar ble administrasjonsspråket i de enkelte områdene, og ellers hadde de hvert sitt parlament, hvert sitt styre.<ref>Side 561, Colton, Palmer</ref> Østerrike inkluderte Böhmen, Mähren, sørlige [[Schlesien]], [[kongedømmet Galicia og Lodomeria]], [[Bukovina]], [[Salzburg]], Istria og Dalmatia, mens Ungarn inkluderte Ungarn, [[Transilvania]] (Siebenbürgen), Kroatia og Slavonia.<ref>[https://snl.no/Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn] - SNL.no</ref> Til forskjell fra [[unionen mellom Sverige og Norge]] var Østerrike-Ungarn en realunion. Innen Ungarn ble det også gjort et kompromiss som sikret kroatene et eget parlament.<ref>Side 257, Niederhauser</ref>

I motsetning til sin skandinaviske motpart, var verken Østerrike eller Ungarn spesielt moderne. Østerrike innførte allmenn stemmerett for menn i 1907, i Ungarn hadde bare en fjerdedel av befolkningen stemmerett ved utbruddet av [[første verdenskrig]]. Begge landene hadde avskaffet føydalisme, men erstattet den med en jordeierøkonomi som bare var marginalt bedre. Flere folk, spesielt serbere og slovaker, opplevde at de ikke hadde noen i middel- eller overklasse for å beskytte seg, og ble ansett som rene bondefolk.<ref>Side 564, Palmer, Colton</ref>