Redigerer Biom (avsnitt)

== Menneskelig transformasjon av landjordens biomer ==
[[Fil:Open-pit-mining-1327116.jpg|mini|Utvinning av kull i Tyskland. Eksempel på endring av landskapet.]]

{{hovedartikkel|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

Om en legger til grunn de mest konservative måtene for å vurdere klassifisering på, har nesten en tredjedel av landjordens biosfære blitt forvandlet til menneskelige biomer, der de opprinnelige økosystemer har blitt endret. Netto primærproduksjon i disse biomene overstiger det en finner i uberørte områder, og utbredelsen av de menneskelige biomene skjer i regionene med størst biologisk mangfold. Resultatet er mange endringer, over hele jordens jordoverflate, som vil fremstå som geologisk bevis på menneskenes aktiviteter svært langt inn i fremtiden. Disse endringene på geologisk nivå ligger til grunn for begrepet [[antropocen]].<ref name= ATTB>{{Kilde artikkel | forfattere = Ellis, Erle C. | tittel = Anthropogenic transformation of the terrestrial biosphere | publikasjon = Philosophical Transactions of The Royal Society | år = mars 2011 | bind = | hefte = | sider = | doi = | url = https://doi.org/10.1098/rsta.2010.0331 | format= | ISSN = }}</ref>

Den amerikanske biologen [[Erle Ellis]] (1963–) har vært opptatt av å studere årsak og virkning av menneskelig langtidspåvirkning av økosystemer. Han og flere andre forskere stiller spørsmål med hvor lenge den menneskepåvirkede [[biosfære]]n vil bestå. Det er mange arkeologiske og historiske bevis for at omfattende befolkningsreduksjon og systemsammenbrudd har oppstått i tidligere tider, slik at kulturer har blitt satt tilbake til mer primitive teknologiske nivåer og enklere sosial organisering. Et slik kollaps ville redusere eller stoppe mange nye menneskeskapte biosfæriske prosesser. Imidlertid viser de samme bevisene at selv med katastrofal kulturell tilbakegang har menneskene hverken blitt utryddet lokalt eller globalt. Menneskene har i slike tilfeller hverken mistet evnen til å lage ild, temme arter eller mistet andre effektive måter for endring av [[økosystem]]er. Selv om befolkning eller samfunn skulle kollapse globalt, viser den historiske utviklingen at menneskene uansett henter seg inn igjen og fortsetter med sin endring av biosfæren i en eller annen form.<ref name= ATTB />

For vurdering av biosfærens tilstand i dag og i fremtiden er et sentralt spørsmål om dens tilstand, slik den fremstår nå, er ønskelig. Eventuelt kan dagens tilstand betraktes som en uønsket bieffekt av rask befolkningsvekst og utdaterte systemer der ressurser forbrukes destruktivt. Mange økosystemer har blant annet blitt degradert så mye at de ikke gir noen ønskelige avkastning hverken for mennesker eller andre organismer. Allikevel har den menneskeskapte biosfæren sannsynligvis gitt mesteparten av verdens befolkning den høyeste levestandarden noen gang oppnådd.<ref name= ATTB />

Etter hvert som grensene for hvor mye biosfæren kan utnyttes nærmer seg, ser trendene for utvikling av menneskelige biomer ut til å gå mot mer intensivt arealbruk i de områdene som allerede er tatt i bruk. Verdens befolkning beveger seg mot urbane områder, og befolkningen reduseres andre steder. Videre er det beviser for at landbrukssystemene intensiveres i de best egnede landene for høy produksjon, dermed bevares mindre produktive deler av jordoverflaten mot ytterligere inngrep. Det er også trender som viser økende skogdekke i mange land. Menneskelige systemer kan være i bevegelse mot en [[Bærekraftig utvikling|bærekraftig retning]], og likeså med de menneskelige biomene.<ref name= ATTB />

Per 2020 er omtrent 15 % av landjordens areal og 7,4 % av havene på en eller annen måte beskyttet, ifølge [[FNs miljøprogram]]. [[Konvensjonen om biologisk mangfold]] har som mål at 30 % av land og sjø beskyttes innen 2030, og 50 % innen 2050. Dette for å gjenopprette økosystemer og ivareta mangfoldet av arter på jorden.<ref name=Lam>{{Kilde www | forfatter= Lambert, Jonathan | url= https://www.sciencenews.org/article/nature-will-protecting-30-percent-earth-prevent-extinction-crisis | tittel= How much space does nature need? 30 percent of the planet may not be enough | besøksdato= 3. januar 2021 | utgiver= sciencenews.org | arkiv_url= | dato = 22. april 2020}}</ref>

Biologer påpeker at å bestemme hvor mye av naturen som skal beskyttes avhenger av hva en vil oppnå. Om en ønsker å forhindre at en bestemt dyreart blir utryddet, bevare et unikt økosystem eller sikre fremtiden for kommersielle fiskebestander, så vil arealbehov og vernetiltak være høyst forskjellig. Noen bevaringsbiologer argumenterer for å bevare store villmarker som ennå ikke er endret av menneskelig aktivitet. De boreale skogene i Canada og Russland har ikke så mange arter som Amazonas, men biomassen i disse inneholder opptil en tredjedel av jordens terrestriske karbon og er derfor et viktig lager for karbondioksid som ellers kunne kommet ut i atmosfæren. De argumenterer for at å beskytte disse områdene, sammen med andre store landområder, er avgjørende for både for å unngå klimaendringer og redusere tap av biologisk mangfold.<ref name=Lam />

Den amerikanske biologen [[Edward O. Wilson]] sier i sin bok fra 2016 ''Half-Earth'' at 80 % av planetens biologiske mangfold kan reddes ved å beskytte halvparten av planetens overflate.<ref name=Lam />