Redigerer Danmark (avsnitt)

=== Likestilling og familiespørsmål ===
[[Fil:Lykke Friis.jpg|thumb|Lykke Friis er fra 2010 Danmarks likestillingsminister]]
[[Dansk Kvindesamfund]] ble grunnlagt i 1871 av [[Mathilde Bajer]] og Venstre-mannen og den senere nobelprisvinneren [[Fredrik Bajer]]. Foreningen arbeidet for å gi kvinner rett til utdanning og lønnet arbeid. Fra 1883 kom kvinners politiske rettigheter i fokus, og i 1906 ble dens hovedmål å arbeide for kvinners kommunale og statspolitiske valgrett og valgbarhet. Også andre foreninger som arbeidet for kvinnelig stemmerett oppstod omkring 1900, hvorav den største var Landsforbundet for Kvinders Valgret. Danske Kvinders Nationalråd (i dag Kvinderådet) ble grunnlagt i 1899. Også [[The International Women's Suffrage Alliance|den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] var representert i Danmark.

Danske kvinner fikk økonomiske rettigheter i 1857, og ble i 1880 sikret råderett over egen inntekt og personlige formue i den danske lovgivningen. I 1887 tok de første danske kvinnene studenteksamen.

Danmark innførte kvinnelig stemmerett ved kommunevalg i 1908. Allmenn kvinnelig stemmerett ved folketingsvalg ble innført i 1915.

I 1919 ble det innført et likelønnsprinsipp for offentlige ansettelser; dog ikke for handels- og kontorfunksjonærer før i 1965. I 1921 ble det lovfestet at ingen kvinne kan nektes eller miste arbeidet fordi hun er gift eller mor. Familielovgivningene av 1922 og 1925 likestilte formelt kvinnen med mannen i ekteskapet, og i forhold til barna. I 1939 ble Mødrehjelpen grunnlagt. I 1947 fikk kvinner adgang til å ordineres som prester.

Felles minstelønn for begge kjønn, og formell likelønn for likt arbeid ble i 1973 fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet.

Likestillingsrådet (1975&ndash;1999) hadde som formål å fremme likestilling både innenfor familielivet, innen undervisning og utdannelse, på arbeidsmarkedet, og i samfunnet generelt. I 1990-årene ble det også fokusert på menns likestilling under samlivsbrudd, når det gjaldt foreldremyndighet og andre rettigheter relatert til barn av separerte.

{{col-float}}
{| class="wikitable sortable" style="margin-right:1em;"
|+ Høyeste fullførte utdannelse i 2009<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Uddannelse/Hoejeste_fuldf.aspx Højeste fuldførte uddannelse], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Utdannelse
! Kvinner
! Menn
! Kvinneandel %
|-
| Grunnskole
| align="right" | {{Sorterbar|595724}}
| align="right" | {{Sorterbar|609337}}
| align="right" | 49.43
|-
| Allmennfaglig
| align="right" | {{Sorterbar|132528}}
| align="right" | {{Sorterbar|102516}}
| align="right" | 56.38
|-
| Yrkesskole
| align="right" | {{Sorterbar|570231}}
| align="right" | {{Sorterbar|681463}}
| align="right" | 45.56
|-
| Yrkesrettet spesialfelt
| align="right" | {{Sorterbar|41499}}
| align="right" | {{Sorterbar|47947}}
| align="right" | 46.39
|-
| Kort videregående 
| align="right" | {{Sorterbar|80590}}
| align="right" | {{Sorterbar|111804}}
| align="right" | 41.89
|-
| Mellomlang videregående 
| align="right" | {{Sorterbar|311148}}
| align="right" | {{Sorterbar|168619}}
| align="right" | 64.85
|-
| Bachelor
| align="right" | {{Sorterbar|34865}}
| align="right" | {{Sorterbar|28683}}
| align="right" | 54.86
|-
| Lang videregående 
| align="right" | {{Sorterbar|106554}}
| align="right" | {{Sorterbar|133578}}
| align="right" | 44.37
|-
| Ikke opplyst
| align="right" | {{Sorterbar|62034}}
| align="right" | {{Sorterbar|74154}}
| align="right" | &ndash;
|}
{{col-float-break}}
{| class="wikitable sortable"
|+ Topplederstillinger fordelt på kjønn i 2007<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Ledelse/top_oversigt.aspx Topledere fordelt efter stilling], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Stillinger
! Kvinner
! Menn
! Kvinneandel %
|-
| Ledere
| align="right" | {{Sorterbar|228}}
| align="right" | {{Sorterbar|4003}}
| align="right" | 5.39
|-
| Nestledere
| align="right" | {{Sorterbar|100}}
| align="right" | {{Sorterbar|1379}}
| align="right" | 6.76
|-
| Sum 
| align="right" | {{Sorterbar|328}}
| align="right" | {{Sorterbar|5382}}
| align="right" | 5.74
|}
{| class="wikitable sortable"
|+ Mellomlederstillinger fordelt på kjønn i 2007<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Ledelse/mel_oversigt.aspx Mellemledere fordelt efter stilling], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Stillinger
! Kvinner
! Menn
! Kvinneandel %
|-
| Toppskikt
| align="right" | {{Sorterbar|4170}}
| align="right" | {{Sorterbar|22265}}
| align="right" | 15.77
|-
| Mellomskikt
| align="right" | {{Sorterbar|1688}}
| align="right" | {{Sorterbar|6394}}
| align="right" | 20.89
|-
| Nedre skikt
| align="right" | {{Sorterbar|2519}}
| align="right" | {{Sorterbar|8821}}
| align="right" | 28.56
|-
| Sum 
| align="right" | {{Sorterbar|8377}}
| align="right" | {{Sorterbar|37480}}
| align="right" | 22.35
|}
{{col-float-end}}

Likestillingsrådets oppgaver ble i 1999 overført til den nyutnevnte [[Ligestillingsministeriet]], med [[Jytte Andersen]] som første likestillingsminister. Danmark har hatt seks likestillingsministre siden embetet ble opprettet, alle kvinner. Nåværende likestillingsminister er [[Lykke Friis]], som tiltrådte embetet den 23. februar 2010. Den 30. mai 2000 trådte en ny likestillingslov i kraft.<ref>Lov nr 388 av 30. mai 2000: [https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=4079 Lov om ligestilling af kvinder og mænd], retsinformation.dk</ref> Lovgivningen har vært endret flere ganger, senest 19. september 2007.<ref name="LBK nr 1095"/> Loven fastslår (§ Ia) at likestilling gjelder i alle offentlige institusjoner.<ref name="LBK nr 1095" /> Likestillingsnemden kan behandle klager fra lønnsmottagere som føler seg diskriminert, og skal årlig avgi rapporter om likestilling mellom kjønnene (kapittel 6).<ref name="LBK nr 1095" />

Utdannelsesnivået i Danmark er per 2009 noenlunde likt fordelt mellom kjønnene. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til denne fordelingen reflekterer seg i lederstillinger på toppnivå og mellomledernivå. I 2007 var andelen av kvinnelige toppledere mindre enn 6 %, og av mellomlederstillingene var under 23 % besatt av kvinner.

{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på utdannelse i 2008<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/kv_andel_udd.aspx Kvinders andel af mænds løn fordelt efter uddannelse], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Utdannelse
! Privat
! Kommune
! Stat %
|-
| Grunnskole
| align="right" | 86
| align="right" | 91
| align="right" | 94
|-
| Allmennfaglig
| align="right" | 75
| align="right" | 90
| align="right" | 98
|-
| Yrkesskole
| align="right" | 82
| align="right" | 88
| align="right" | 90
|-
| Yrkesrettet spesialfelt
| align="right" | 80
| align="right" | 95
| align="right" | 101
|-
| Kort videregående 
| align="right" | 82
| align="right" | 92
| align="right" | 89
|-
| Mellomlang videregående 
| align="right" | 74
| align="right" | 90
| align="right" | 88
|-
| Bachelor
| align="right" | 74
| align="right" | 94
| align="right" | 93
|-
| Lang videregående 
| align="right" | 80
| align="right" | 82
| align="right" | 91
|-
| Forskerutdannelse
| align="right" | 88
| align="right" | 93
| align="right" | 94
|-
| Ikke opplyst
| align="right" | 80
| align="right" | 82
| align="right" | 89
|-
| Sum
| align="right" | 79
| align="right" | 84
| align="right" | 93
|}
{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på yrke i 2008<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/kv_andel_arb.aspx Kvinders andel af mænds løn fordelt efter arbejdsfunktion], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Yrke
! Privat
! Kommune
! Stat %
|-
| Forsvaret
| align="right" | &ndash;
| align="right" | &ndash;
| align="right" | 90
|-
| Ledelse på høyt nivå
| align="right" | 76
| align="right" | 77
| align="right" | 87
|-
| Høye kvalifikasjoner
| align="right" | 86
| align="right" | 90
| align="right" | 94
|-
| Mellomhøye kvalifikasjoner
| align="right" | 81
| align="right" | 93
| align="right" | 85
|-
| Kontorarbeid
| align="right" | 95
| align="right" | 98
| align="right" | 94
|-
| Salg, service og omsorg
| align="right" | 86
| align="right" | 101
| align="right" | 88
|-
| Landbruk, gartneri o.l.
| align="right" | 92
| align="right" | 93
| align="right" | 101
|-
| Håndverkspreget arbeid
| align="right" | 81
| align="right" | 94
| align="right" | 93
|-
| Prosess- og maskinoperatører
| align="right" | 85
| align="right" | 96
| align="right" | 90
|-
| Annet
| align="right" | 86
| align="right" | 86
| align="right" | 92
|-
| Sum
| align="right" | 79
| align="right" | 84
| align="right" | 93
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+ Gjennomsnittslønninger i danske kroner per mnd i 2008
|- style="vertical-align:top;"
! Sektor
! Kvinner
! Menn
|-
| Privat<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/gnstloen_priv_udd.aspx Fortjeneste for privatansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008)], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
| align="right" | 32 512,89
| align="right" | 41 038,49
|-
| Kommuneansatte<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/gnstloen_komm_udd.aspx Fortjeneste for kommunalt ansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008)], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
| align="right" | 29 077,00
| align="right" | 34 647,00
|-
| Statsansatte<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/gnstloen_stat_udd.aspx Fortjeneste for statsansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008)], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
| align="right" | 35 256,00
| align="right" | 38 048,00
|}
I 2006 hadde Danmark 5,3 % arbeidsledighet blant kvinner, mot 3,8 % blant menn.<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/ledige.aspx Ledige i procent af arbejdsstyrken efter køn og tid], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> Lønnsforskjellene er minst i statlig sektor, hvor gjennomsnittslønnen til kvinner lå på 93 % av lønnen til menn i 2008. I kommunal sektor var tallet 84 %. Størst er forskjellene i privat sektor, hvor kvinners lønn lå på 79 % av menns lønn i 2008.

{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+ Innvalgte lokalpolitikere
|- style="vertical-align:top;"
!rowspan=2 align="left" |År
! colspan="3" align="center" |Kommunestyrer<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/kommunalbestyrelse.aspx Kvinder og mænd i kommunalbestyrelser], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
! colspan="3" align="center" |Amtrådsvalg/regioner<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/amtsraad.aspx Kvinder og mænd i amtsråd], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|-
!align="center" |Kvinner
!align="center" |Menn
!align="center" |%
!align="center" |Kvinner
!align="center" |Menn
!align="center" |%
|-
| 1970
| align="right" | {{Sorterbar|490}}
| align="right" | {{Sorterbar|8187}}
| align="right" | 5.65
| align="right" | {{Sorterbar|32}}
| align="right" | {{Sorterbar|334}}
| align="right" | 8.74
|-
| 1974
| align="right" | {{Sorterbar|575}}
| align="right" | {{Sorterbar|4160}}
| align="right" | 12.14
| align="right" | {{Sorterbar|28}}
| align="right" | {{Sorterbar|342}}
| align="right" | 7.57
|-
| 1978
| align="right" | {{Sorterbar|842}}
| align="right" | {{Sorterbar|3917}}
| align="right" | 17.69
| align="right" | {{Sorterbar|54}}
| align="right" | {{Sorterbar|316}}
| align="right" | 14.59
|-
| 1981
| align="right" | {{Sorterbar|1000}}
| align="right" | {{Sorterbar|3769}}
| align="right" | 20.97
| align="right" | {{Sorterbar|75}}
| align="right" | {{Sorterbar|295}}
| align="right" | 20.27
|-
| 1985
| align="right" | {{Sorterbar|1131}}
| align="right" | {{Sorterbar|3642}}
| align="right" | 23.70
| align="right" | {{Sorterbar|107}}
| align="right" | {{Sorterbar|267}}
| align="right" | 28.61
|-
| 1989
| align="right" | {{Sorterbar|1249}}
| align="right" | {{Sorterbar|3488}}
| align="right" | 26.37
| align="right" | {{Sorterbar|110}}
| align="right" | {{Sorterbar|264}}
| align="right" | 29.41
|-
| 1993
| align="right" | {{Sorterbar|1311}}
| align="right" | {{Sorterbar|3392}}
| align="right" | 27.88
| align="right" | {{Sorterbar|116}}
| align="right" | {{Sorterbar|258}}
| align="right" | 31.02
|-
| 1997
| align="right" | {{Sorterbar|1261}}
| align="right" | {{Sorterbar|3424}}
| align="right" | 26.96
| align="right" | {{Sorterbar|110}}
| align="right" | {{Sorterbar|265}}
| align="right" | 29.33
|-
| 2001
| align="right" | {{Sorterbar|1254}}
| align="right" | {{Sorterbar|3393}}
| align="right" | 26.99
| align="right" | {{Sorterbar|102}}
| align="right" | {{Sorterbar|272}}
| align="right" | 27.27
|-
| 2005<sup>1</sup>
| align="right" | {{Sorterbar|689}}
| align="right" | {{Sorterbar|1833}}
| align="right" | 27.21
| align="right" | {{Sorterbar|69}}
| align="right" | {{Sorterbar|136}}
| align="right" | 33.66
|-
| 2009
| align="right" | {{Sorterbar|790}}
| align="right" | {{Sorterbar|1678}}
| align="right" | 32.00
| align="right" | {{Sorterbar|}}
| align="right" | {{Sorterbar|}}
| align="right" |
|-
| colspan="7" | <sup>1</sup> Antall representanter gikk ned i forbindelse med kommunereformen i 2007
|}
{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+ Innvalgte politikere Folketinget<ref name="Kvinder og mænd i folketinget">[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/folketing.aspx Kvinder og mænd i folketinget], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! År
! Kvinner
! Menn
! %
|-
| 1971
| align="right" | {{Sorterbar|30}}
| align="right" | {{Sorterbar|145}}
| align="right" | 20.69
|-
| 1973
| align="right" | {{Sorterbar|27}}
| align="right" | {{Sorterbar|148}}
| align="right" | 15.43
|-
| 1975
| align="right" | {{Sorterbar|28}}
| align="right" | {{Sorterbar|147}}
| align="right" | 16.00
|-
| 1977
| align="right" | {{Sorterbar|30}}
| align="right" | {{Sorterbar|145}}
| align="right" | 17.14
|-
| 1979
| align="right" | {{Sorterbar|42}}
| align="right" | {{Sorterbar|133}}
| align="right" | 24.00
|-
| 1981
| align="right" | {{Sorterbar|42}}
| align="right" | {{Sorterbar|133}}
| align="right" | 24.00
|-
| 1984
| align="right" | {{Sorterbar|47}}
| align="right" | {{Sorterbar|128}}
| align="right" | 26.86
|-
| 1987
| align="right" | {{Sorterbar|52}}
| align="right" | {{Sorterbar|123}}
| align="right" | 29.71
|-
| 1988
| align="right" | {{Sorterbar|55}}
| align="right" | {{Sorterbar|120}}
| align="right" | 31.43
|-
| 1990
| align="right" | {{Sorterbar|59}}
| align="right" | {{Sorterbar|116}}
| align="right" | 33.71
|-
| 1994
| align="right" | {{Sorterbar|59}}
| align="right" | {{Sorterbar|116}}
| align="right" | 33.71
|-
| 1998
| align="right" | {{Sorterbar|66}}
| align="right" | {{Sorterbar|109}}
| align="right" | 37.71
|-
| 2001
| align="right" | {{Sorterbar|67}}
| align="right" | {{Sorterbar|108}}
| align="right" | 38.29
|-
| 2005
| align="right" | {{Sorterbar|66}}
| align="right" | {{Sorterbar|109}}
| align="right" | 37.71
|-
| 2007
| align="right" | {{Sorterbar|66}}
| align="right" | {{Sorterbar|109}}
| align="right" | 37.71
|}
{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+ Innvalgte politikere Europaparlamentet<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/eu.aspx Kvinder og mænd i Europa-Parlamentet], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! År
! Kvinner
! Menn
|-
| 1979
| align="right" | {{Sorterbar|5}}
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
|-
| 1984
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
|-
| 1989
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
|-
| 1994
| align="right" | {{Sorterbar|7}}
| align="right" | {{Sorterbar|9}}
|-
| 1999
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
|-
| 2004
| align="right" | {{Sorterbar|5}}
| align="right" | {{Sorterbar|9}}
|-
| 2009
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|7}}
|}

I lokaldemokratiet har den kvinnelige representasjonen i folkevalgte organer vært jevnt økende siden 1970. I 1970 utgjorde kvinner mindre enn 6 % av politikerne i danske kommunestyrer. Under kommunevalget i 2009 var den 32 %. Den kvinnelige andelen folkevalgte politikere på regionalt nivå har likeledes økt i samme periode, fra under 9 % i 1970 til mer enn 33 % i 2005.

Ved Folketingsvalget 2007 var andelen kvinnelige folkevalgte politikere nesten 38 %.<ref name="Kvinder og mænd i folketinget"/> Den jevneste fordelingen mellom kjønnene finner vi i [[Europaparlamentet]], hvor 6 av 15 innvalgte var kvinner i 2009.