Redigerer Ziegler (adelsslekt) (avsnitt)

===Regent i Friesland (1479-1515)===
'''Lensherre, rådsherre, ridder og amtmann Caspar Ziegler († 1515)'''<br />
Caspar Ziegler († 1515) var herre på riddergodset Niederpolenz, og ble senere [[ridder]], [[amtmann]] i både [[Annaberg-Buchholz]] og [[Friesland]], samt [[rådgiver]] for [[hertug]]en av Sachsen, Albrekt den modige, stamfar til ''den albertinske linje'' av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]].<ref name=VriesDeHeeren>{{ Kilde bok | forfatter = Vries, Oebele | utgivelsesår = 1999| tittel = De Heeren van den Raede. Biografieën en groepsportret van de raadsheren van het Hof van Friesland, 1499–1811| utgivelsessted = Hilversum | forlag = | url = | side = }}</ref>

I 1479 får Caspar Ziegler landsbyene Constappel og Gauernitz i len av kurfyrste [[Ernst av Sachsen|Ernst von Wettin av Sachsen]] og Albrekt von Wettin av markgreve av Meißen og [[landgreve]] av Thüringen.<ref name=VriesDeHeeren /> [[Gauernitz slott|Riddergodset i Gauernitz]] har da vært i slekten Zieglers eie siden 1393, og det er på den samme eiendommen at slekten bygger sitt stamslott, under ledelse av Balthasar Ziegler i 1530.

Året etter, i 1498 ankommer Caspar Ziegler [[Friesland]], hvor han blir gjort til [[kastellan]] på festningsverket i byen Sloten, og han i perioden juni 1498 til 1500 var ansvarlig for det administrative området Zevenwouden, som utgjorde en tredjedel av Friesland.<ref name=VriesDeHeeren />

Den 31. oktober 1500 blir Caspar Ziegler sammen med borggreve Hugo von Leisnig, Christoph von Taubenheim og en von Waldburg, utnevnt til befullmektiget [[chargé d'affaires]] i Friesland.<ref name=VriesDeHeeren />

23. mai 1501 blir Caspar Ziegler utnevnt til rådsherre extraordinaris, en av rådsherrene som under fravær av [[stattholder]]en i begynnelsen av 1502 og i midten av 1503, holder den suverene myndighet i Friesland.<ref name=VriesDeHeeren /> I perioden 1501 til 1503 er han også amtmann for byen [[Harlingen]].<ref name=VriesDeHeeren />

Den 21. juli 1504 utnevnes Caspar Ziegler som regent for Friesland, et embete han holder frem til 1510, hvor han igjen returnerer til sin tidligere rolle som rådsherre.<ref name=VriesDeHeeren />

I [[Riksdagen (Det tysk-romerske rike)|riksdagen]] i [[Worms]] i 1509 representerte Caspar Ziegler Albrekts sønn og arving, kurfyrste av Sachsen og markgreve Meißen Georg den skjeggete av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]] i møte med [[Keiser]] [[Maximilian I av det tysk-romerske rike]] av [[huset Habsburg]] og de resterende kurfyrstene [[Mainz bispedømme|erkebiskopen av Mainz]], [[Kurfyrstedømmet Köln|erkebiskopen av Köln]], [[Trier bispedømme|erkebiskopen av Trier]], [[Pfalzgrevskapet ved Rhinen|pfalzgreven ved Rhinen]], [[Markgrevskapet Brandenburg|markgreven av Brandenburg]] og [[Kongeriket Böhmen|kongen av Böhmen]].<ref name=VriesDeHeeren />

I mars 1510 forlater Caspar Ziegler Friesland, og vender hjem til Sachsen hvor han blir gjort til amtmann for Schellenberg.<ref name=VriesDeHeeren /> Der blir han skjenket Schellenberg borg, hvor han har sitt sete. Borgen blir senere konvertert til det kjente jaktslottet [[Augustusburg]]

Caspar Zieglers virke i Friesland gjorde ham til en velstående mann. I 1514 kjøper han Taubenheim slott av slekten von Miltitz for 6000 rhingylden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blochmann, Ernst | utgivelsesår = 1837| tittel = Sachsens Kirchen-Galerie. 1, Die Inspectionen: Dresden, Meissen und St. Afra |utgivelsessted = Dresden| forlag = Schmidt| url =  | side = }}</ref>

Det samme året, 1514, returnerer Caspar Ziegler til [[Friesland]] i kurfyrste Georg den skjeggetes tjeneste, som øverste hærfører i Sachserfeiden.<ref name=VriesDeHeeren /> Konflikten oppstod etter kurfyrste Georg den skjeggete forlanget at [[Frisere|Friserne]] skulle [[Homagium|sverge ham troskap]] som ''evig guvernør'' av [[Friesland]]. Byen [[Groningen (by)|Groningen]] motsatte seg kravet fra kurfyrsten og [[Greve|grev]] Edzard den store av huset Cirksena utnyttet situasjonen og erkærte seg som ''[[Protektorat|protektor]]'' av byen. Greven ble lyst [[Fredløshet|fredløs]] av den [[Tysk-romersk keiser|tysk-romerske keiseren]], og i [[Ekskommunikasjon|bann]] av [[pave]] [[Leo X]] av [[Medici|huset Medici]]. Konflikten varte til 1517 når [[keiser]] [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] av [[huset Habsburg]] opphevet fredløsheten til Ezard og bekreftet hans herredømme over [[Øst-Friesland]]. Den påfølgende ''Freden i Zetel'' resulterte i at Ezard måtte avstå områder rundt Zetel, Driefel og Schweinebrück til greven av [[Oldenburg]], Johann V, nevø av [[Christian I av Danmark, Norge og Sverige]], den første kongen i [[skandinavia]] av [[huset Oldenburg]].

Caspar Ziegler var far til den kjente teologen og reformatoren Bernhard Ziegler.<ref name=VriesDeHeeren />

[[Fil:Bernhard Ziegler.jpg|thumb|Prof. [[Doctor theologiae|Dr. theol.]] Bernhard Ziegler (1496-1552), teologen, reformatoren og lingvisten i [[kobberstikk]].{{byline|Ukjent kunstner|16. århundre}}]]