Redigerer York Castle (avsnitt)

=== 1600-tallet ===
Da [[den engelske borgerkrigen]] brøt ut i [[1642]] tok rojalistene under Henry Clifford, den siste jarlen av Cumberland, besittelse av festningen og byen York. Clifford reparerte festningen og styrket murene slik at de kunne støtte kanonstillinger. Baile Hill, som er 6 meter høy og har blitt lagt inn i bymurene, fikk også geværstillinger.

Den 23. april 1644 beleiret anti-rojalistenes styrker byen. En skotsk hær under [[Alexander Leslie, 1. jarl av Leven]], kom fra sør mens en parlamentarisk styrke under [[Ferdinando Fairfax, 2. lord Fairfax av Cameron]], fra øst. Seks uker senere, førte [[Edward Montagu, 2. jarl av Manchester]], en tredje kontingent til York, og førte antallet anti-rojalistiske soldater opp til 30 000. I løpet av beleiringen hadde [[William Cavendish, 1. hertug av Newcastle-upon-Tyne]], kommandoen av byen mens oberst John Cobb og 200 menn holdt stillingen i festningen. Til tross for bombardement, forsøk på å underminere murene, og angrep mot portene, holdt både festningen og byen ut gjennom hele mai og juni.

Den 5. juni brakte budbærere, forkledd som kvinner, nyheter til Cavendish at prins [[Rupert av Pfalz]] var på veg for frigjøre byen. Gjennom smidig manøvrering klarte Rubert å tvinge beleirerne til å trekke seg tilbake og avslutte beleiringen den 1. juli. Imidlertid dagen etter beseiret de parlamentariske styrkene Rubert og hans menn i [[slaget ved Marston Moor]], nær ti km utenfor York, i det som var det største og blodigste slaget i løpet av denne krigen. Den 14. juli overga byen og festningen seg til de parlamentariske styrkene som tillot rojalistene å marsjere ut under fulle æresbevisninger. Rundhodene, eller parlamentets styrker, ødela deretter festningen.

Etter at kong [[Karl II av England|Karl II]] var gjeninnsatt ble festningen delvis gjenoppbygget, inkludert installeringen av heraldiske panaler over inngangen med kongens våpenskjold og de tilhørende familien Clifford. Henry Clifford, den siste jarl Cumberland, var også den siste som bevæpnet festningen. Det er antagelig også grunn til navnet til borgtårnet, Clifford's Tower, og sannsynligvis ikke henrettelsen av sir Robert Clifford.

[[Jørgensdagen]] eller St. Georgsdagen (23. april) [[1684]], en gang klokken 10, eksploderte artillerimagasinet og reduserte tårnet til kun å omfatte de ytre murene. Det er grunn til å tro at eksplosjonen ikke var tilfeldig. På den tiden var det vanlig i byen å skåle for ødeleggelsen av «kjøttdeigpaien», som festningen ble kalt på folkemunne, og ikke bare var det ingen som ble drept, men garnisonen hadde tidligere fjernet hva som tilhørte dem. Det ødelagte tårnet ble deretter bare et skue i mellom de store husene som hadde blitt bygget i nordøst.

Den 22. november 1688 erobret [[Thomas Osborne, 1. hertug av Leeds]], oftest kjent som Danby, og hans tilhengere, York Castle, erklærte sin støtte til [[Fyrsten av Orange|prinsen av Orange]]. De tok sir [[John Reresby]], som Karl II i 1683 hadde utpekt som guvernør av York, til fange, men satte ham med tid og stunder fri.