Redigerer Xylografi (avsnitt)

===Oppsving og tilbakegang===
Bewick gjorde gravering på en mye hardere treblokk enn tidligere, og istedenfor å skjære på siden av trekkstokken brukte han enden. Istedenfor en kniv brukte han en graveringskniv for [[kobber]] med en V-formet spiss. På denne måten kunne han skape meget detaljerte graveringer som likevel skilte seg fra de som ellers ble laget på kobberplater. I motsetning til trykk fra kobberplater, som hurtig ble ødelagt, var trykk fra trestokker tilpasset masseproduksjon på tusener av kopier. Ettersom gravering i tre er en relieffprosess mens metallgravering er det motsatte, kunne tregraveringer bli brukt direkte i trykkeprosessen. 

Trykkeriene hadde i tillegg en hurtig mekanisk forbedring på denne tiden. Som et resultat av Bewicks innovative forbedring av trykkeriprosessen ble den illustrerte trykksaken billigere å produsere i høyt opplag og dessuten kvalitativt bedre. Illustrasjoner av kunst, natur, tekniske prosesser, berømte mennesker, fremmede land og mange andre temaer ble tilgjengelig for et dannet publikum som begynte å sette pris på en [[illustrasjon|illustrert]] [[presse]], forløperen til dagens [[kulørte presse]]. En xylograf skar trykkblokken i tre, mens det originale bilde var i en annen teknikk; det kunne være en tegning eller et fotografi. Xylografiet hadde sitt høydepunkt som bokillustrasjon i 1880 og -90-åra. 

Bewicks oppfinnelse ble utviklet og forbedret av en stor gruppe av profesjonelle tregravører. Magasiner med store opplag, som «[[The London Illustrated News]]» og «[[Harper’s Weekly]]» i England, hadde mange og store, helsidedekkende [[illustrasjon]]er som var et samarbeid mellom håndverkere og tregravører. [[Gustav Doré]]s berømte tegninger var likeledes et samarbeid mellom Doré og en gruppe av talentfulle gravører. I [[Norge]] ble xylografi brukt i blader som ''[[Skilling-Magazin]]'', ''[[Illustreret Nyhedsblad]]'', ''[[Almuevennen]]'', ''[[Norsk Folkeblad]]'', ''[[Ny illustreret Tidende]]'' m.fl.

Etter hvert som xylografiet ble erstattet av enda raskere og mer mekaniske reproduksjonsmetoder, måtte fagets utøvre enten lære seg [[sinketsning]], en mer mekanisk metode hvor en også kunne overføre fotografier direkte, bli stempelskjærere, eller sikte seg inn mot mer kunstnerisk utførte bilder, f.eks. portretter i ettbladstrykk eller forsidebilder til ukebladene. Utviklingen innen trykkeriteknologien gikk fra 1880-årene av stadig mer i retning av automatisering av billedgjengivelsene. I dag blir gravering i tre kun benyttet for å skape bokplater, kunsttrykk, spesielle kunstutgivelser i begrenset opplag, bokillustrasjoner og i kommersiell [[kunst]].

{|
|[[File:Lauffen-Frankfurt1891 Generator.jpg|thumb|180px|left|[[Fotografi]] av [[generator]]rommet i trefasevekselstrøm-kraftverket i den tyske byen [[Lauffen am Neckar]]. Forelegg for trestikket til høyre.]]
|[[File:Lauffen-Frankfurt_1891e.jpg|220px|thumb|left|Trestikk eller xylografi etter fotografiet til venstre. Illustrasjon til en internasjonal elektroteknisk utstilling i [[Frankfurt am Main]] [[1891]],]]
|}