Redigerer Wishbone Ash (avsnitt)

=== 1977&ndash;1980 ===
{| class="toccolours"  border=1 cellpadding=2 cellspacing=0 style="float: right; width: 330px; margin: 0 0 1em 1em; border-collapse: collapse; border: 1px solid #E2E2E2;"
|-
|-
! bgcolor=lightgrey | 1977&ndash;1980
| 
* Martin Turner &ndash; vokal, bassgitar
* Andy Powell &ndash; gitar, vokal
* Laurie Wisefield &ndash; gitar, vokal
* Steve Upton &ndash; trommer
|}
Bandet returnerte med et nytt fokus på utgivelsen ''[[New England (album)|New England]]'' sent i [[1976]] og amerikaniseringen av Wishbone Ash hadde nå slått til for fullt. Bandet hadde nå gått et steg videre med den myke stilen. Til tross for enkelte harde låter var mesteparten av albumet beroligende og ga en rolig flyt. Dette ble gjort ved å fremheve gode vokalharmonier. Denne rolige stilmessige trenden fortsatte med utgivelsen ''[[Front Page News]]'' i [[1977]]. Flere fans har hevdet at gruppens vokale harmonisering aldri har vært så gjennomfør som på dette albumet. Denne utgivelsen har elementer som gjør at den rolige flyten går gjennom helheten uten de helt spesielle harde skiftene som kjennetegnet de forrige utgivelsene. Et høydepunkt fra denne utgivelsen er den instrumentale «714» som inkluderer bandets den første akustiske innslag.

Til tross for gjennoppstandelsen fra ''Locked In'' med to gode utgivelser gikk platesalget treigt. Dette må sees i sammenheng med at to nye stilarter innen musikk, [[punk]] og [[disco]], var i ferd med ta over for de tradisjonelle hardrockbandene på slutten av [[1970-tallet|1970-årene]]. Likevel ble redningen at gruppen fortsatt hadde et stødig rykte på å være et godt liveband, noe som også gjorde det mulig å fylle større arrangementer.

I [[1978]], etter flere år med eksperimentelle album, bestemte bandet seg for å gå tilbake til sine røtter med utgivelsen ''[[No Smoke Without Fire]]'', som blir betegnet som en av de hardeste utgivelsene fra gruppen. Dette albumet ble produsert av Derek Lawrence, arkitekten bak den suksessfulle utgivelsen ''Argus''. Albumet inneholdt flere låter skrevet av Laurie Wisefield alene, inkludert «Way of the World» og den harmoniske balladen «Ships in the Sky». Likevel hadde ikke albumet det som skulle til for å klatre høyt på albumlistene, ettersom musikkstilen allerede ble sett på som utdatert da utgivelsen ble sluppet.

Til tross for dette gikk bandet inn i seg selv og tilbrakte over ett år i studio for å spille inn sitt neste album ''[[Just Testing]]''. Dette albumet ble utgitt i februar [[1980]] og ble et av de sterkeste Wishbone-utgivelsene på flere år. Innholdet var mer eller mindre materiale fra Martin Turner og bidro til at bandet kunne prøve ut nye musikalske trender og fortsatt ha det distinkte lydbildet bandet hadde. Utgivelsen inneholder mindre musikalsk «gitarkrøll» og har et sterkere preg av vokaler og kor, noe som kommer til syne på sanger som «Insomnia» og den klassiske åpningssangen «Living Proof», som av fansen blir sett på som en av de beste sangene fra bandet. Den episke melodien «Lifeline» avslutter albumet, og æraen.

Bandet ble etter denne utgivelsen presset av MCA Records til å utgi kommersiell musikk, og bandet vurderte å skaffe en ledende vokalist slik at Martin Turner kun kunne konsentrere seg om bassen alene. Etter 11 år forlot bandets frontmann og medgrunnlegger bandet for å konsentrere seg om jobben som plateprodusent.