Redigerer Wilhelm Maximilian Carpelan (avsnitt)

== Tegner ==
[[Fil:Carpelans kart over det sydlige Norge, 1826 (12081904045).jpg|miniatyr|Carpelans kart over det sydlige Norge. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]

På reisene i Norge utarbeidet Carpelan landskapsskildringer i tegning, olje og akvarell som resulterte i ''Voyage pittoresque aux alpes norvégiennes'' («Pittoresk resa i de norska fjällen») (1821–1823),<ref>Carpeland, W.M. (1821): ''Voyage Pittoresque aux Alpes Norvegiennes''. 3 plansjehefter, utgitt i Stockholm.</ref> bestående av 25 akvatint-plansjer. Dette regnes også som hans hovedverk. Det ble utgitt i Stockholm. ''Voyage Pittoresque'' ble laget med akvatintetsing og utgitt i tre hefter der bildene ble fulgt av lengre tekst. De to første heftene omfattet områder mellom Christiania og Filefjell, og det siste var fra reisen til Telemark via Kongsberg i 1820. Motivene i disse heftene var hans egne med unntak av et fra [[Krokkleiva]] lånt fra [[Carl Vogt]] og to av Keilhau. Han fikk delvis hjelp av Flintoe til graveringen.{{Sfn|Messel|2008|s=27}}<ref name=":2"/> Carpelan skrev at han med utgivelsen ønsket å gjengi det «märkvärdigste» han hadde sett og å gi en sann og levende fremstilling av naturen i Norge.<ref name="Slagstad2023"/> ''Voyage Pittoresque'' har noen bilder fra [[Halden|Fredrikshald]] med festningen<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070508062|tittel=Halden-distriktet i eldre malerkunst|forfatter=Kjølholdt-Guttormsen, Egil|forlag=Enigma forl.|isbn=8291523002|utgivelsessted=[Halden]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> og tre fra Ringerike og Krokskogen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070505111|tittel=Streiftog på Krokskogen med Fredrik Schjander d.e|forfatter=Schjander, Fredrik|forlag=Kolltopp forl.|isbn=8292596062|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=2005}}</ref>

I 1826–1827 ga Carpelan ut åtte små [[Akvatintetsning|akvatinter]] i samlingen ''Vues norvegiennes''.<ref name=":2"/> [[Kungliga Akademien för de fria konsterna|Konstakademiens]] utstilling i Stockholm i 1826 hadde 21 landskapsbilder utført av Carpelan.<ref name=":3"/>

=== Reiser i Norge ===
En spesielt viktig reise var fra [[Oslo|Christiania]] til [[Bergen]] sommeren 1819{{Sfn|Messel|2008|s=16}}<ref name=":10"/> der landskapet gjorde inntrykk. Sandels planla en reise over fjellet til Bergen for å gjøre seg kjent og Carpelan reiste på forhånd blant annet for å undersøke reiseruten og veiens tilstand. Dette var Carpelans første reise og på reisen merket han seg mange av motivene som han skisserte og senere laget bilder av. Carpelan kom østfra i mai og da var det fortsatt snø i fjellet. Senere på sommeren reiste han sammen med Sandels og de nådde [[Filefjell]] 31. juli. Plansjeverket i sjangeren pittoresk reise han laget årene etter følger en tenkt reiserute fra Christiania over [[Filefjell]].<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042148580|tittel=Fotograf Knud Knudsen|etternavn=Gjesvik|fornavn=Torild|forlag=Pax|isbn=9788253040189|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2018}}</ref><ref name=":6"/><ref name=":8"/>{{Sfn|Messel|2008|s=16}}

[[Gaustatoppen]] og [[Rjukanfossen]] var store «oppdagelser» tidlig på 1800-tallet, og Carpelan poengterte at han hadde vært på disse stedene i Telemark før [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]]s reise i 1821.{{Sfn|Messel|2008|s=87}} I august 1820 reiste Carpelan fra Christiania til Telemark via [[Kongsberg]] og Meheia. På [[Bolkesjø]] noterte han at klesdraktene var anderledes enn på Kongsberg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060105005|tittel=Hardangervidda|forlag=Telemark historielag|utgivelsessted=[Bø i Telemark]|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> I 1823 besøkte han blant [[Tokke]] og laget blant annet en akvarell av {{ikkerød|Hyllandsfossen}}.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100004|tittel=Kulturhistorisk vegbok for Vinje, Rauland, Haukeli|forfatter=Kostveit, Øystein|forlag=Samlaget|isbn=8252152147|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Carpelans akvarell ''Utsikt fra Murklopphøgda på Filefjell mot nord'' er trolig den første kunstneriske avbildningen av fjellområdet [[Hurrungane]], innenfor det som senere fikk navnet [[Jotunheimen]].{{Sfn|Messel|2008}}<ref>Slagstad, Rune (2008). ''(Sporten). En idéhistorisk studie.'' Oslo: Pax forlag.</ref> Fra 1820 var det særlig Keilhau som beskrev Jotunheimen.{{Sfn|Messel|2008|s=95–96}} Navnet Jotunfjeldene ble laget av [[Christian Boeck]] og Keilhau i 1820.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/200-ar-siden-jotunheimen-ble-_oppdaget_-1.15071842|tittel=200 år siden Jotunheimen ble «oppdaget»|besøksdato=2024-12-19|dato=2020-07-15|fornavn=Mette|etternavn=Vollan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020081848029|tittel=Boeck og Keilhau 1820|etternavn=Løvland|fornavn=Birger|forlag=Sol-Birg bobler og bok|utgivelsessted=Eidsbugarden|side=|utgivelsesår=2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020082007032|tittel=Jotunheimen|etternavn=Aasgaard|fornavn=Jan|forlag=Dreyer|isbn=9788282651417|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2016}}</ref>

Carpelan reiste langs den første kjøreveien over Filefjell og mellom Nystuen og Maristova gikk denne over Murklopphøgda (Murklopphaugen) – ikke nede langs {{ikkerød|Smedalsvatnet}} hvor veien ([[Europavei 16|E16]]) ble lagt senere. Han laget flere akvareller langs Kongeveien på denne turen blant annet ''Skutshorn ved Vangsmjøsa'', ''Mellom Maristuen og Borlaug'', og ''Gjennom Ureteigi ved Ulvhusbakkjen ovenfor Borlaug''.{{Sfn|Messel|2008|s=16}} Fra Murklopphøgda fikk de reisende vidt utsyn blant annet mot Jotunheimen med sine spisse topper og breer i det fjerne og mot Nystuen ned i dalen.{{Sfn|Messel|2008|s=16}}

{{Sitat|Midsommarsdagen 1819, tidigt om morgonen, besteg jag första gongen denna höjd, och innan högste punkten af vägen upnåddes, gikk solen up i majestätisk glans bakom de höga Hurrungtinderne, och spridde et i många färger skiftadt ljus öfver dessa ödsliga trakter. Luften var kyligt og något fuktig, lik den i början af April månad i medlersta Sverige. Blott några lätta skyar simmade i rymden, hvilka snart skingrades af solstrålarna. Under fötterna, vid sidan af den glänsande Uttra-sjön, låg Nystuen ännu dunkel. Bergen på andra sidan dalen, och högst deribland Stugu-fjellet, stodo likt mörka vålnader med ljusa fläckar af snö. I et blåndande djup syntes Skougstad-dalen, hvarmed fjellsträckens östra massor sammansmälte. Under Hurrungernes tinner låg et täcke af dimmor, förmodligen upstigna ur Bygdin-sjön. Några resande bönder, som från Valdres vandrade til Leirdalsören för at handla, gafvo lit åt min närmaste omgifning.|Carpelan, 1819{{Sfn|Messel|2008|s=16}}}}

Disse indre fjellområdene var inntil da ukjent for andre enn bønder og fangstmenn i distriktet.<ref name="Danbolt"/>

=== Kunstnerisk arbeid ===
Carpelan og den danske kunstneren [[Johannes Flintoe]] hadde et visst kunstnerisk samarbeid, blant annet lærte Flintoe [[akvatintetsning]] av Carpelan. Flintoe er kreditert for forelegg til noen av plansjene i Carpelans ''Voyage pittoresque aux alpes norvegiennes''. Blant annet er Carpelans ''Hallingskarvet'' (1822) laget etter Flintoes tegning fra 1819.{{Sfn|Messel|2008|s=10–27}}<ref name="Danbolt"/> Carpelan malte bilder fra steder han ikke besøkte (blant annet Hardanger, Jostedal og Aurland) basert på Flintoes [[gouache]]r.<ref name=":0"/> I bildet «Fest på Uppigard, Bolkesjø» (1821) tegnet Carpelan landskapet og Flintoe personene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111007513|tittel=Høydepunkter i norsk kunst|etternavn=Dahlbäck|fornavn=Bengt (red.)|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1969}}</ref> Flintoe kom til Norge i 1811 og reiste rundt i landet 1819-1825.<ref name="Slagstad2023"/>

Carpelan samarbeidet med Hansteen og geolog og fjellklatrer [[Baltazar Mathias Keilhau]]. For eksempel tegnet Carpelan etter Keilhaus skisser fra Valdres og Jotunheimen, og Keilhaus album («Erindringer af Fjeldreisen i 1820») inneholder originaltegninger av Carpelan{{Sfn|Messel|2008|s=10–27}}<ref name="Danbolt"/> og Keilhaus bearbeidinger.<ref name=":4"/><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092205014|tittel=Uppigard Bolkesjø gjennom to hundre år|forfatter=Østvedt, Einar|forlag=Skien : O. Rasmussen|utgivelsessted=[Bolkesjø]|side=|utgivelsesår=1975}}</ref>

Det var på den tiden vanlig å låne motiver fra landskaper kunstneren selv ikke hadde besøkt. Carpelan tegnet blant annet ''Skykkjedalsfossen i Simadalen'' etter kaptein [[Gerhard Munthe (1795–1876)|Gerhard Munthe]]. Den tyske geologen {{ikkerød|Carl Friedrich Naumann}} var på lange studieturer i Norge i 1821 og 1822, og Carpelan fikk tilgang til Naumanns tegninger før Naumann returnerte til [[Dresden]]. I sitt verk ''Beyträge zur Kenntniss Norwegens'' (1824) anerkjente Naumann Keilhaus og Carpelans innsats for kartlegging av Norge geologisk og geografisk.{{Sfn|Messel|2008|s=10–27}}<ref name="Danbolt"/>

Carpelans og Flintoes tegninger ble først utstilt i Christiania i 1820 (i regi av [[Tegneskolen]]){{Sfn|Messel|2008|s=20}} og denne utstillingen var «banebrytende for å åpne befolkningens øyne for nasjonens naturskjønnhet» ifølge Ingrid F. Danbolts hovedoppgave.<ref name="Danbolt"/> Bildene var fra turen i 1819. Bildene gjorde dypt inntrykk på maleren [[Thomas Fearnley]] som brukte dem til utgangspunkt for egen kunst.{{Sfn|Messel|2008|s=20, 46}} Tegningene på denne utstillingen viste «Landets egentlige charateristiske skjönne Fjeld- og Alpenatur» og de «vildeste og mest maleriske Fjeldenge» i områder som var «hidtil saa lidet bekjendte Enge».{{Sfn|Messel|2008|s=20}} [[J.C. Dahl]] var representert med ett bilde på utstillingen, mens Flintoe og Carpelan viste 22 bilder hver. Bildene hadde ofte titler som «utsikt fra» eller «utsikt mot».<ref name=":9"/><ref name=":9"/>

Arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Hans Linstow]] skrev katalogen til utstillingen med ros av Carpelan og Flintoe.{{Sfn|Messel|2008|s=20}} Om et av Carpelans bilder på utstillingen i 1820 skrev for eksempel Linstow: «Vandfaldet ved Bergshoug i Vos, et af de fuldkommenste med smukke Omgivelser prydede Fald. Dets Höide er omtrent 120 til 130 Fod. Gjæstgivergaarden Bergshoug ligger strax ovenfor Faldet».<ref>Danbolts hovedoppgave siterer her H.D.F. Linstow, Forteegnelse over endeel, saavel af indenlandske, som fremmede og ældre Forfattere frembragte, Kunstarbeider, som paa Foranstaltning af bestyrelsen for den midlertidige offentlige Tegneskole findes udstillede i Hr Sommers Gaard i Christiania den 8de Mai 1820 og fölgende Dage, (Christiania: Jacob Lehmann, 1820), 12.</ref> Mens Dahl omtales som den første norske maler, regnes den «førromantiske» Carpelan i kunsthistorisk sammenheng som «oppdageren» av høyfjellene og Telemark.<ref name="Danbolt"/> På samme måte som i [[romantikken]] viser for eksempel akvatinten fra [[Vestfjorddalen]] (med [[Gaustatoppen|Gausta]] bak) mennesket i harmonisk sameksistens med storslått og fruktbar natur. Fra Telemark fremstilte Carpelan blant annet [[Totak]], motiver fra [[Seljord]], [[Flatdal]] og fra [[Morgedal]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052148019|tittel=Til Telemark!|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252926053|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2001}}</ref>