Redigerer WRUL (kortbølgeradiostasjon) (avsnitt)

=== Norsk involvering ===
Etter at felttoget i Norge var over kom norsk radio under kontroll av [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings regjering]] og [[Nazi-Tyskland]], som beordret alle norske handelsskip til umiddelbart å gå til tyske, italienske eller japanske havner. Norges ambassadør i [[Washington]], [[Wilhelm von Munthe af Morgenstierne]], var informert med dette.<ref name="patriotledger"/> Han overtalte Lemmon til å la ham sende på WRUL på vegne av den frie norske regjeringen i London og tilbakekalle ordren fra de nazistiske styresmaktene i Norge. Ingen norske skip seilte til [[aksemaktene]]s havner,<ref name="patriotledger"/> men søkte isteden til [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert havn]].

[[Johan Nygaardsvolds regjering]] ønsket å styrke de norske sendinger fra det nøytrale USA og sendte daværende tekniker i [[NRK]], [[Gunnar Nygård]] til USA. I [[Boston]] fikk NRK i september 1940 tilgang til å sende norske sendinger over WRUL med en daglig halvtime beregnet på sjøfolkene i den norske [[handelsflåten]] som befant seg over hele kloden. Nygård ledet sendingene sammen med [[Finn Lied]] og Karl K. Larsen under hele krigen og ble kjent som «Stemmen fra Boston». Stasjonens studio lå i Boston og de kraftige [[kortbølge]]senderne som kunne høres i [[Atlanterhavet]], [[Indiahavet]] og store deler av [[Stillehavet]]. Deler av de norske sendingene ble også framstilt av regjeringens informasjonskontor i [[New York]], hvor blant annet også [[Sigrid Undset]] og [[Hans Olav]] arbeidet.<ref>[[Alf R. Jacobsen|Jacobsen, Alf R.]] (2015): ''På havets bunn. Sjøkrig og skattejakt'', Vega forlag, s. 48</ref>

Sendingene var populære blant [[krigsseiler]]ne. Sjøfolk som var innom Boston fikk anledning til å sende hilsener til sine kamerater på andre båter et eller annet sted på kloden, og den er nevnt i flere bøker om handelsflåten og [[konvoi]]seilasen, blant annet i [[Lise Lindbæk]]s ''Tusen norske skip''. Her fortelles at sjøfolk som hadde rømt fra den internerte båten, [[MS «Lidvard» (1939)|MS «Lidvard»]]<ref>[http://www.warsailors.com/singleships/lidvard.html «M/S Lidvard»], ''Warsailors.com''</ref> kunne hilse og fortelle sine kamerater som forsatt befant seg innesperret i [[Dakar]] om vellykket flukt. Den er også nevnt flere ganger i [[Jon Michelet]]s epos om krigsseilerne, ''[[En sjøens helt - Skogsmatrosen|En sjøens helt]]'' (2012).