Redigerer Vladimir Lenin (avsnitt)

=== Ransvirksomhet ===
I utgangspunktet hadde den liberale opposisjon ikke tatt bolsjevikene så alvorlig, men da en tredje [[duma]] ble dannet, ble de klar over hvilket hinder bolsjevikene var, om de skulle oppnå tsarens aksept. Pengestøtten avtok, og bolsjevikene grep til bankran («beslagleggelser») som en løsning. I starten fant de sympatisører blant bank-ansatte, og under et ran skal funksjonæren ha beroliget de nervøse ranerne: «''Ta det rolig, kamerater!''» Men stemningen snudde. Funksjonærer og resten av [[middelklasse]]n tok avstand fra bolsjevikenes metoder som aldri mensjevikene gjorde bruk av. I 1906 og 1907 menes nesten 4&nbsp;000 personer sammenlagt å være drept av bomber i slike ran. Bolsjevikenes omdømme led under dette, og i den russiske sosialistkongressen i [[Stockholm]] i 1906 fikk mensjevikene med stor flertall igjennom at ransvirksomheten skulle opphøre. Lenin protesterte og forsvarte voldsbruk i alle revolusjoner; først noen år senere ble han nødt til å ta avstand fra politiske [[mord]] og ran. Virksomheten toppet seg 26. juni 1907, da et følge av [[kosakk]]er til hest, som eskorte for en pengetransport fra jernbanestasjonen i [[Tbilisi]] til statsbanken på torget, ble angrepet av bolsjeviker, anført av en mann forkledd i offisersuniform, som kastet flere bomber mot følget og sikret seg pengene. Ranerne var uskadet og ble heller ikke fanget. Men Stalin ble etter dette kalt «bankrøveren fra Tbilisi»; i Berlin overrakte han personlig pengene til Lenin, som oppga ransutbyttet til å være 341&nbsp;000 rubler. Imidlertid ikke han liten glede av dem. Det var snakk om store sedler, og numrene notert i statsbanken i St. Petersburg, slik at de var vanskelige å omsette. [[Maksim Litvinov]] ble arrestert i Paris da han prøvde å veksle tolv slike 500-rubel-sedler, men ble hjemsendt av justisminister [[Aristide Briand]] med en erklæring om at forbrytelsen hadde vært «politisk».<ref>Georg Reinhold Mac: ''Kamerat Lenin'' (s. 68-70)</ref>