Redigerer Visebølgen i Norge (avsnitt)

====Tidlig påvirkning fra USA====
[[Fil:Woody Guthrie 2.jpg|250px|thumb|right|Woody Guthrie var en inspirasjonskilde for store deler av den nye amerikanske folk song-bølgen.]]En gjenganger under gitarkurs i viseklubber skulle bli visa ''[[Tom Dooley]]'' som [[Lillebjørn Nilsen]] tok med i sin gitarbok i 1973. Sangen ble en internasjonal hit i 1958 med gruppa [[The Kingston Trio]], men stammer fra andre halvdel av 1800-tallet. På nyåret 1959 toppet den i flere uker [[VG-lista]]. En rekke amerikanske artister som i 1950-årene hadde suksess i Norge framførte versjoner av gamle sanger. Blant disse var [[Harry Belafonte]], [[Paul Robeson]] og [[Burl Ives]], utøvere som hørte til etterkrigstidens «the American folk music revival». Andre sentrale aktører i denne fornyelsen av den nordamerikanske sangtradisjonen var [[Pete Seeger]], [[Woody Guthrie]], [[Odetta]], [[Josh White]], [[Lead Belly]], [[Cisco Houston]] og [[Bess Lomax Hawes]].

[[Joan Baez]] og [[Bob Dylan]] ble forgrunnsfigurer for den nye folkemusikkbølgen.<ref>William Ruhlmann: [http://www.allmusic.com/artist/joan-baez-mn0000069153/ Joan Baez, biografi hos allmusic.com]</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.newportfolk.org/history |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141126052349/http://www.newportfolk.org/history |arkivdato=2014-11-26 }}</ref> Tidlig ble hun også lagt merke til i Norge.<ref>Joan Baez er nevnt i NRKs programoversikt for 2. nyttårsdag 1962, men kan være spilt før det.</ref> På denne tiden framførte også Peter, Paul and Mary blant annet sin  hit ''[[Blowin' in the Wind]]'', en versjon som i utgangspunktet hadde større kommersielt gjennomslag enn Bob Dylans original, også i Norge.<ref>[http://www.newyorker.com/culture/culture-desk/dream-songs-the-music-of-the-march-on-washington Dream Songs: The Music of the March on Washington] (The New Yorker 28. august 2013)</ref>

Etter hvert begynte folkesangerne å dukke opp i norske platebutikker og i norsk radio, ikke minst i programmene til [[Rosa Seierstad]]. Gjennom hennes grammofonkabareter ble lytterne kjent med ikke bare den amerikanske visetradisjonen, men også den svenske, danske, franske og tyske.<ref>I programoversikter for NRK i Aftenposten dukker Rosa Seierstad første gang opp i juni 1965.</ref> [[Kari Svendsen]] er et eksempel på direkte påvirkning. Hennes fascinasjon for Pete Seegers banjospill oppsto etter at hun hadde hørt ham i et av disse programmene.<ref>Hakan Markussen: ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23787/Hakan.Markussen.Masteroppgave.i.historie.pdf American Folk Music på Dolphins Club 1966 - 1970]'' (masteroppgave i historie ved IAHK, Universitetet i Oslo 2009, s. 8).</ref>

Rosa Seierstad var ikke den eneste som spilte denne musikken. Et karakteristisk eksempel er programmet «Ord mot krig. Stemmer fra vår egen generasjon.» 28. desember 1965 med [[Tor Åge Bringsværd]] som programleder og sanginnslag med Joan Baez, [[Ulla Sjöblom]], [[Tom Lehrer]] og [[Jan Malmsjö]].<ref>Aftenposten 24. desember 1965.</ref>