Redigerer Vilde Frang (avsnitt)

=== Internasjonal karriere ===
Frangs debut i 2007 med [[London Philharmonic Orchestra]] førte til et re-engasjement med orkesteret følgende sesong, i [[Royal Festival Hall]] under Vladimir Jurovskis ledelse.

Vilde Frang tegnet kontrakt med plateselskapet [[EMI]] Classics i 2008. Hennes debut-CD ble lansert i 2009, og mottok [[Spellemannprisen 2009]] som beste klassiske utgivelse samtidig som hun var nominert i klassen årets nykommer. Hun ble også utnevnt til EMI Classics' Young Artist of the Year 2010<ref>[http://www.bbtrust.com/2007/fellowships/vilde_frang.html?view=biography ''Biografi hos Borletti-Buitoni Trust'']</ref>. Hennes innspillinger for EMI / Warner Classics har mottatt diverse internasjonale priser og utmerkelser.

I 2012 fremførte Frang [[Jean Sibelius]]' fiolinkonsert med [[Wiener Philharmoniker]] og [[Bernard Haitink]] under Lucerne-festivalen i Sveits, som vinner av [[Credit Suisse]] Young Artist Award.

Hennes debut ved [[The Proms]] fulgte i 2013, hvor hun spilte [[Max Bruch]]s fiolinkonsert i [[Royal Albert Hall]] med BBC Philharmonic under John Storgårds.

I 2016 fremførte Frang Mendelssohns Fiolinkonsert med [[Berlinfilharmonien]] under [[Simon Rattle]], ved orkesterets Europakonsert på Røros, en opptreden hun ble tildelt [[Musikkritikerprisen]] for. Hun vant [[Spellemannprisen 2017]] for albumet ''Homage'' og [[Spellemannprisen 2022]] for ''Beethoven & Stravinsky: Violin Concertos'', begge i klassen klassisk.<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/se-alle-spellemann-vinnerne-her-1.13930966|tittel=Se alle Spellemann-vinnerne her|verk=nrk.no|dato=2018-02-25|besøksdato=2018-02-26}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.vg.no/i/JQ38pP|tittel=Spellemann 2022: Her er alle vinnerne|verk=vg.no|dato=2023-04-15|besøksdato=2023-04-15}}</ref>

Frangs solistengasjementer har inkludert orkestre som Mahler Chamber Orchestra, BBC Symphony, Philharmonia, Liverpool Philharmonic, Gewandhausorchester Leipzig, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, Orchestre de Paris, Orchestre Philharmonique de Radio France, Tonhalle-Orchester Zurich, Russian National Orchestra, St. Petersburg-filharmonien, Washington National Symphony, Seattle Symphony, Atlanta Symphony, Toronto Symphony, Sydney Symphony og NHK i Tokyo, samt samarbeid med dirigenter som Valery Gergiev, [[Vladimir Ashkenazy]], [[Daniel Harding]], [[Mariss Jansons]], Leonard Slatkin, Vasily Petrenko, [[Krzysztof Urbanski]], Ivan Fischer, [[Neeme Järvi]],  David Zinman, [[Esa-Pekka Salonen]] og [[Herbert Blomstedt]].<ref>[http://www.vildefrang.com/biography ''Biografi vildefrang.com''] {{Wayback|url=http://www.vildefrang.com/biography |date=20150503085037 }}</ref>

Hun har opptrådt som solist og i recital på konsertarenaer som Concertgebouw Amsterdam, Tonhalle Zürich, Musikverein Wien, Wigmore Hall London, Carnegie Hall New York, Salle Pleyel Paris, Tsjaikovskij-hallen i Moskva og Palais des Beaux Arts i Brussel.<ref>[http://www.vildefrang.com/biography ''Biografi vildefrang.com''] {{Wayback|url=http://www.vildefrang.com/biography |date=20150503085037 }}</ref>

Som solist og kammermusiker har hun gjestet festivaler i blant annet [[Salzburg]], Verbier, [[Gstaad]], Lucerne, Utrecht, Mecklenburg-Vorpommern, Rheingau, Lockenhaus, London, Praha og Bucuresti.

Blant hennes kammermusikkpartnere er [[Gidon Kremer]], [[Yuri Bashmet]], [[Martha Argerich]], [[Leif Ove Andsnes]], [[Tine Thing Helseth]], [[Truls Mørk]], Steven Isserlis, Lawrence Power, Martin Fröst, Janine Jansen og Maxim Vengerov.

I 2013 ble Frang ansatt som [[professor II]] ved [[Norges musikkhøgskole]].<ref>{{Kilde www |url=http://nmh.no/ansatte/nyheter/vilde_frang_bjerke_professor_ii/ |tittel=''Vilde Frang Bjærke Professor II'' |besøksdato=2015-04-19 |arkiv-dato=2016-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160407043222/http://nmh.no/ansatte/nyheter/vilde_frang_bjerke_professor_ii/ |url-status=død }}</ref>

Hun har fram til 2021 spilt på en Jean-Baptiste Vuillaume-fiolin fra 1866. Fra 2021 spiller hun på en 1734 Rode Guarneri del Gesi fiolin, på utlån fra Stretton Society.

[[The Guardian|''The Guardians'']] anmelder beskriver Frangs innspilling (2024) av [[Edward Elgar|Edward Elgars]] [[fiolinkonsert]] som "exceptional" (usedvanlig) og "startling, authoritative" (oppsiktsvekkende og autoritativ). Fiolinkonserten i [[h-moll]] ble urfremført i 1910 og regnes som krevende.<ref>{{Kilde avis|tittel=Elgar: Violin Concerto album review – Vilde Frang’s exceptional performance makes this one of the finest to appear on disc|url=https://www.theguardian.com/music/article/2024/sep/05/elgar-violin-concerto-album-review-vilde-frang-robin-ticciati|avis=The Guardian|dato=2024-09-05|besøksdato=2025-01-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Andrew|etternavn=Clements}}</ref> [[Morgenbladet|''Morgenbladets'']] anmelder at innspillingen viser at Frang er i det internasjonale toppsjiktet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/kultur/musikk/2024/10/25/gir-den-blendende-virtuositeten-et-personlig-ansikt/|tittel=Gir den blendende virtuositeten et personlig ansikt|besøksdato=2025-01-18|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> [[Audun Vinger]] i ''[[Dagens Næringsliv]]'' mener Frangs spill er gnistrende og beskriver Frang som en verdensstjerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/musikk/anmeldelser/warner-music/klassisk/vilde-frang-glitrer/2-1-1723158|tittel=Norsk verdensstjerne glitrer (+)|besøksdato=2025-01-18|dato=2024-10-18|fornavn=Audun|etternavn=Vinger|språk=no|verk=www.dn.no}}</ref> BBCs anmelder kaller Frangs fremføring virtuos og blant de beste han har hørt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.classical-music.com/reviews/concerto/elgar-violin-concerto-vilde-frang|tittel=Elgar: Violin Concerto (Vilde Frang)|besøksdato=2025-01-18|språk=en|verk=Classical Music}}</ref>