Redigerer
Viktoriatiden
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Moralske standarder == [[Fil:George William Joy - The Bayswater Omnibus.jpg|thumb|[[George William Joy]]s framstilling av menn og kvinner som reiser i en omnibus i sen viktoriansk tid (1895)]] [[Fil:If we lift our skirts they level their eye-glasses at our ankles.png|thumb|''Hvis vi løfter skjørtene, fester de brillene ved anklene våre'' (1854), tegning som antyder at menn så kvinner som løfter kjolene sine som en pirrende mulighet til å se litt av kroppsformen deres.]] Forventede standarder for personlig oppførsel endret seg rundt første halvdel av 1800-tallet, med god oppførsel og selvbeherskelse som ble mye mer vanlig.<ref>Perkin, Harold (1969): ''The Origins of Modern English Society'', s. 280.</ref> Historikere har foreslått ulike medvirkende faktorer, slik som Storbritannias store konflikter med Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet, noe som betyr at de distraherende fristelsene til syndig oppførsel måtte unngås for å fokusere på krigsinnsatsen og den evangeliske bevegelsens press for moralsk forbedring.<ref>Briggs, Asa (1959): ''The Age of Improvement: 1783–1867'', s. 66–74, 286–87, 436</ref> Det er bevis på at de forventede standardene for moralsk oppførsel ble reflektert i handling så vel som [[retorikk]] på tvers av alle samfunnsklasser.<ref name="Probert"> Probert, Rebecca (September 2012): "Living in Sin", ''BBC History Magazine''</ref><ref>Frost, G. (2008): ''Living in Sin: Cohabiting as Husband and Wife in Nineteenth-Century England'', Manchester U.P.</ref><ref> Bradley, Ian C. (1976): ''The Call to Seriousness: The Evangelical Impact on the Victorians'', s. 106–109</ref> En analyse antydet for eksempel at mindre enn 5 % av parene i arbeiderklassen bodde sammen før ekteskapet.<ref name="Probert"/> Det ble lagt lovlige restriksjoner på grusomhet mot dyr.<ref>[https://web.archive.org/web/20110424093224/http://www.animalrightshistory.org/animal-rights-law/victorian-legislation/1839-uk-act-london-police.htm «London Police Act 1839, Great Britain Parliament. Section XXXI, XXXIV, XXXV, XLII»], Arkivert fra [originalen] den 24. april 2011.</ref><ref> McMullan, M.B. (1998): «The Day the Dogs Died in London», ''The London Journal: A Review of Metropolitan Society Past and Present'', '''23'''(1), s. 32–40 DOI:[https://doi.org/10.1179/ldn.1998.23.1.32 10.1179/ldn.1998.23.1.32].</ref><ref>Fudge, Erica (2002): «A Left-handed Blow: Writing the History of Animals», i: Rothfels, Nigel: ''Representing Animals'', Indiana University Press, ISBN 978-0-253-34154-9; s. 12</ref>Det ble satt restriksjoner på arbeidstiden til [[Barnearbeid|barnearbeidere]] på 1830- og 1840-tallet.<ref>Battiscombe, Georgina (1988): ''Shaftesbury: A Biography of the Seventh Earl 1801–1885'', s. 88–91.</ref><ref> Kelly, David; et al. (2014): ''Business Law''. Routledge. ISBN 9781317935124; s. 548. </ref> Ytterligere intervensjoner fant sted gjennom århundret for å øke nivået på [[barnevern]]et.<ref>Litzenberger, C.J.; Lyon, Eileen Groth (2006): ''The Human Tradition in Modern Britain''. Rowman & Littlefield. ISBN 978-0-7425-3735-4; s. 142–143.</ref> I motsetning til populære forestillinger, forsto det viktorianske samfunnet at både menn og kvinner likte [[samleie]].<ref>Draznin, Yaffa Claire (2001): ''Victorian London's Middle-Class Housewife: What She Did All Day'' (#179). Contributions in Women's Studies. Westport, Connecticut: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-31399-8; s. 95–96.</ref> [[Kyskhet]] ble forventet av kvinner, mens holdninger til mannlig seksuell atferd var mer avslappet.<ref>Goodman, Ruth (27. juni 2013): «Chapter 15: Behind the bedroom door», ''How to be a Victorian''. Penguin.</ref> Utviklingen av politistyrker førte til en økning i tiltale for ulovlig [[sodomi]] på midten av 1800-tallet.<ref>Brady, Sean (2005): [https://link.springer.com/book/10.1007/978-0-230-27236-1 ''Masculinity and Male Homosexuality in Britain, 1861–1913''], Springer, ISBN: 978-0-230-27236-1</ref> Mannlig [[seksualitet]] ble et yndet emne for studier av medisinske forskere.<ref> Crozier, Ivan (2008): «Nineteenth-century British psychiatric writing about homosexuality before Havelock Ellis: The missing story», ''Journal of the History of Medicine and Allied Sciences'' '''63'''(1), s. 65–102.</ref> Alle mannlige [[Homofili|homoseksuelle]] handlinger ble gjort ulovlige for første gang.<ref>Smith, F. Barry (1976): Labouchere's amendment to the Criminal Law Amendment bill, ''Australian Historical Studies'' 17.67, s. 165–173.</ref> I en tid da det var relativt få jobbmuligheter for kvinner, tok noen (særskilt fattigere kvinner uten familiestøtte) til [[prostitusjon]] for å forsørge seg selv.<ref name="Walkowitz"> Walkowitz, Judith (1980): ''Prostitution and Victorian Society''. Cambridge University Press.</ref> Beregninger varierer, men i en milepæl av en studie, ''Prostitution'', rapporterte legen William Acton (1813–1875) et anslag på 8600 prostituerte i London alene i 1857.<ref>Acton, William (1857): ''Prostitution Considered in its Moral, Social, and Sanitary Aspects'' (Reprint of the Second Edition with new biographical note ed.). London: Frank Cass (published 1972). ISBN 0-7146-2414-4.</ref> Selv om dette forårsaket moralsk panikk i noen deler av det offentlige liv, var det noen stemmer på den tiden som var uenige. Kvinner mistenkt for prostitusjon var i en periode mellom 1860- og 1880-tallet gjenstand for obligatoriske undersøkelser for [[kjønnssykdom]]mer, og internering dersom de ble funnet å være smittet.<ref name="Walkowitz"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon