Redigerer Vestflamsk (avsnitt)

=== Inndeling av kyst-vestflamsk ===
Innen denne gruppen finnes fransk-flamsk fra det [[franske vesthjørnet]] (westhoek), '''vestlig vestflamsk''' ved siden av dialektene fra [[De Polders]] og [[Houtland (Vest-Flandern)|Houtland]] (øst for elven [[IJzer (elv)|IJzer]] til [[Brugge]]), '''nordlig vestflamsk'''. Vestlig vestflamsk er også dialekten som brukes i [[Fransk-flandern]], selv om den fra tid til annen anses for å være en egen variant av vestflamsk. Forskjellene kan forklares ved å se på hvordan Fransk-Flandern i lang tid har vært adskilt fra resten av Vest-Flandern. Det har på den ene siden forårsaket at fransk-flamsk ikke utviklet og fornyet seg slik som vestflamsk gjorde, og på den andre siden at fornyelser som fant sted innen fransk-flamsk ikke ble opptatt i vestflamsk. Fransk-flamsk regnes likevel som vestlig vestflamsk.

Der standardnederlandsk og de fleste andre dialektene ikke lengre gjør forskjell på lydene ''ou''  og ''au'', finnes fremdeles denne forskjellen i den vestlige delen. Dette betyr at man ved kysten hører ''blaauw'', ''graauw'' og ''klaauw'' (blå, grå og klo), der dette i andre deler av Vest-Flandern uttales som ''blow'', ''grow'' og ''klow''. Et annet typisk kjennetegn for dialekten fra vesthjørnet er at ''g'' faller bort i participium perfecti, det vil si at det ikke er ''gedaan'', ''gezien'', ''gezegd'' (gjort, sett, sagt) men ''edaan'', ''ezien'' og ''ezeid''. Dette minner mer om det [[engelsk språk|engelske]] done, seen og said. I resten av provinsen uttales g'en, men den høres ut som en ''h''. Noe annet som fremdeles lever i dette området er bruken av ''d'' etter ij (ie) og ui (uu) i enkelte ord. Det betyr at man er ''bliede'' (blij, norsk: glad) og barna bruker ''luuders'' (luiers, norsk: bleier). Flertall som ender på ''-s'' er også vanligere i vestlige deler enn i nordlige, slik blir ''kinderen'' her til ''kinders'' (barn). Ord som tidligere endte på ''–ede'' har i dagens nederlandsk fått en myk -''ee'' mens de i vestflamsk ofte har fått en [[diftong]] og gått over til ''-ei''. Dette betyr at man blir ''mei'' (mee, norsk: med) til ''stei'' (stede, stad, norsk: by). Et annet typisk trekk er at man sier ''nuus'' istedenfor ''uus'' (ons, norsk: oss) som personlig og eiendomspronomen i første person flertall.