Redigerer Venezuela (avsnitt)

== Historie ==
Venezuela ble den første permanente spanske kolonien i Sør-Amerika i 1522. Mesteparten av det nåværende Venezuela ble senere lagt under visekongedømmet [[Ny-Granada]]. Etter flere mislykkede opprørforsøk ble landet til slutt selvstendig fra [[Spania]] i [[1821]], under ledelse av landets store sønn [[Simón Bolívar]]. Etter selvstendigheten inngikk Venezuela i føderasjonen [[Gran Colombia]] sammen med [[Colombia]], [[Panama]] og [[Ecuador]] til 1830, da Venezuela brøt ut og ble en selvstendig republikk.

Karakteristisk for Venezuelas historie på [[1800-tallet]] og tidlig [[1900-tallet]] var politisk ustabile regjeringer, skiftende diktaturer og revolusjonær uro. Etter at militæret trakk seg ut av politikken i [[1958]], har de to sentrumspartiene [[Acción Democrática]] og [[COPEI]] vekslet på å sitte med makten. De to partiene inngikk i 1958 en pakt som skulle sikre at ingen andre partier slapp til, den såkalte [[Punto Fijo]]-pakten. I Punto Fijo-epoken, som varte frem til valget i 1998, var "forsvinninger" av opposisjonelle vanlig i Venezuela. De dominerende mediene støttet nesten uten unntak de to etablerte partiene, og var i hovedsak kontrollert av to velstående familier med intime bånd seg imellom.

En sentral hendelse i nyere venezuelansk historie er Caracazo-massakren (1989). Massakren ble satt i gang da politi og militære gikk til angrep på demonstranter som krevde stopp i ny-liberalistiske reformer innført under president [[Carlos Andrés Pérez]]. Flere tusen demonstranter ble drept, og hendelsen har blitt omtalt som en «kapitalismens Himmelske freds plass» i Latin-Amerika.{{Tr}} President Pérez ble siden stilt for riksrett, og avsatt for korrupsjon. 

I 1992 forsøkte MBR-200 (''Movimiento Bolivariano Revolucionario 200'') å ta makten. Opprøret ble begrunnet med at de demokratiske kanaler for endring var stengt, og blir omtalt som et mislykket kupp av dets motstandere og som et forsøk på revolusjon av dets tilhengere. MBR-200 hadde Venezuelas frigjøringshelt Simon Bolivar som symbol, og mobiliserte mot korrupsjonen under regimet til Carlos Andres Perez. Da opprøret feilet fikk Hugo Chavez slippe til på TV for å be sine tilhengere om å avslutte kamphandlingene. Han sa at opprøret bare hadde feilet "por ahora", "for nå", et sitat som siden har gått inn i venezuelansk historie. 

=== President Hugo Chávez (1999–2013)===
{{Objektivitet-seksjon}}
[[Hugo Chávez]], som stod bak et mislykket militærkupp mot den folkevalgte sosialdemokratiske presidenten [[Carlos Andrés Pérez]] i 1992, ble valgt til president i [[1998]] med 80 % oppslutning. Et av de viktigste kravene fra hans politiske bevegelse var å få slutt på Punto Fijo-regimet. Utviklingen etter at Chávez overtok makten har ifølge [[Human Rights Watch]] vært preget av [[autoritær]]t styresett, undergraving av demokratiet, demokratiske institusjoner og rettsvesenet, konsentrering av all makt i presidentens hender, forfølgelse av opposisjonelle og frie medier og brudd på [[menneskerettighetene]].<ref name="HumanRightsWatch">[http://www.hrw.org/news/2013/03/05/venezuela-chavez-s-authoritarian-legacy Venezuela: Chávez’s Authoritarian Legacy], [[Human Rights Watch]]</ref>
I [[Demokrati-indeksen]] i 2011 ble Chávez' Venezuela kategorisert som et [[hybridregime]] og dermed som ikke demokratisk.<ref>[http://www.sida.se/Global/About%20Sida/S%C3%A5%20arbetar%20vi/EIU_Democracy_Index_Dec2011.pdf Democracy Index 2011] {{Wayback|url=http://www.sida.se/Global/About%20Sida/S%C3%A5%20arbetar%20vi/EIU_Democracy_Index_Dec2011.pdf |date=20120617042553 }}, Economist Intelligence Unit</ref>

I [[2002]] ble Chávez-styret utsatt for et mislykket kupp etter at opptøyer rammet hovedstaden [[Caracas]]. Det venezuelanske militæret annonserte Chávez' avgang på nasjonalt fjernsyn og inviterte en lokal næringslivsleder til å bli interimpresident. Etter noen få timer hadde de avskaffet parlamentet og gjort store forandringer i grunnloven. Den venezuelanske regjeringen mener at kuppet hadde støtte fra [[USA]]. Mindre enn 48 timer senere, etter press fra Chávez-tilhengere, ble militæret lojale mot folket. Etter en stund gjeninnsatte lojale militæroffiserer Chávez som president. Chávez døde i embetet den 3. mars 2013.<ref name="AFdød">
{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/President-Hugo-Chavez-er-dod-7139335.html
 |tittel = President Hugo Chavez er død
 |besøksdato = 2013-03-05
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 2013-03-05
}}</ref><ref name=reutersdeath>{{Cite news
 |last=Cawthorne
 |first=Andrew
 |title=Venezuela's Hugo Chavez dies from cancer: VP
 |url=http://www.reuters.com/article/2013/03/05/us-venezuela-chavez-idUSBRE92405420130305
 |accessdate=2013-03-05
 |publisher=Reuters
 |date=2013-03-05
 |8=
 |archivedate=2015-09-24
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150924175843/http://www.reuters.com/article/2013/03/05/us-venezuela-chavez-idUSBRE92405420130305
 |url-status=yes
 }}</ref><ref name="BBCdød">
{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.bbc.co.uk/news/world-latin-america-21679053
 |tittel = Venezuela's Hugo Chavez dies aged 58
 |besøksdato = 2013-03-05
 |utgiver = BBC News
 |dato = 2013-03-05
}}</ref>