Redigerer Velferdsstat (avsnitt)

== Forskjellige typer velferdsstater == 
En ofte benyttet inndeling i velferdspolitikk er [[Gøsta Esping-Andersen]] [[typologi]] med sosialdemokratiske, liberale og konservative velferdsstater:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-6/id2540981/sec3#KAP2-2|tittel=NOU 2017: 6|besøksdato=2017-03-06|forfattere=Barne- og likestillingsdepartementet|kapittel=2.2 Familie, stat og marked|dato=2017-03-01|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=|forlag=Regjeringen.no|sitat=}}</ref> 

{| class="wikitable"

|+ Esping-Andersen typologi
! Velferdsstatskategori !! Særtrekk !! Eksempler
|-
| Liberal velferdsstat || Vekt på markedets rolle i å sikre velferd. Sosiale ytelser begrenses med [[behovsprøving]] eller ved å gi beskjedne ytelser. || USA
|-
| Sosialdemokratisk velferdsstat || Vekt på likhetsprinsipp og generøse og universelle tjenester og ytelser. Skattesystem som omfordeler. Oppstått gjennom en blanding av [[liberalisme]] og [[sosialisme]] ved at politisk støtte for omfordeling ble sikret gjennom å inkludere [[middelklasse]]ns behov og interesser. Skattefinansierte velferdsordninger krevet en stor andel av befolkningen er i arbeid. En stor del av omsorgsarbeid regnet som en offentlig oppgave noe som krever høy yrkesaktivitet blant kvinner || Nordiske land
|-
| Konservativ velferdsstat || Ytelser er knyttet til rettigheter opptjent gjennom yrkesdeltakelse. [[Subsidiaritetsprinsippet]] bygger på at velferd skal ytes på det lavest mulige nivået. Familiepolitikken har vært basert på menn forsørger familien sin og mødre er hjemmeværende.{{Tr}} Offentlige omsorgstjenester for barn er beskjedne. || Tyskland 
([[Sosialstat]])
|}