Redigerer Veier i Norge (avsnitt)

== Administrativ inndeling ==
I Norge kan veiene deles inn i følgende kategorier:
* [[Riksvei]]er (med de norske [[europavei]]strekningene)  
* [[Fylkesvei]]er
* [[Kommunal vei|Kommunale veier]]
* [[Privat vei|Private veier]]
* [[Skogsbilveg|Skogsbilveier]]

Vegloven av 1824 delte veinettet i hovedveger og bygdeveger. Som hovedveg regnet loven alle mellomriksveier, mellom landsdeler, mellom byer og tilførselsveier til byer. Loven av 1824 bestemte at utgiftene som hovedregel skulle dekkes av det fylke hovedveien gikk gjennom. Videre stilte vegloven av 1824 følgende krav til veibredde: hovedvei 5,00 meter (unntaksvis 4,40 meter) og bygdevei 3,75 meter. Vegloven fra 1851 justerte unntaksregelen (for eksisterende vei eller spesielle forhold) ned til 3,75 m for hovedvei og 2,50 meter for bygdevei.<ref name="Bjørnland, Dag 1989">Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Oslo: Vegdirektoratet.</ref>  Veglovene fra 1851 og 1912 beholdt inndelingen i bygdevei og hovedvei. Fra 1893 ble utgiftene til hovedveier dekket av statskassen. I 1912 ble de offentlige veiene inndelt i hovedveier og bygdeveier. Inndelingen i riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført med vegloven av 1963.<ref>Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Oslo: Vegdirektoratet, s.217.</ref>

I [[Norge]] var det pr. [[1. januar]] [[2010]] til sammen 93 347&nbsp;km offentlige [[vei]]er. Av dette var 10 451&nbsp;km (11,2 %) [[riksvei]]er/[[europavei]]er, 44 318&nbsp;km (47,5 %) [[fylkesvei]]er og 38 578&nbsp;km (41,3 %) [[kommunal vei|kommunale veier]].<ref name=regionref/> I tillegg til dette kommer private veier.

=== Veinettets utvikling ===
Før 1950 er tallene for «hovedveger» ført under riks- og fylkesvei, mens «bygdeveier» er ført under kommunale veier. Tall i kilometer.

{| class="wikitable"
|-
!rowspan="2"|År!!colspan="4"|Tilsammen!!colspan="4"|Derav fast veidekke
|-
!Riksveier!!Fylkesveier!!Kommunale veier!!Totalt!!Riksveier!!Fylkesveier!!Kommunale veier!!Totalt
|-
|2010<ref name=regionref/>||10 451||44 318||38 578||93 347||||||||
|-
|2010<ref name=vei2010/>||27 477||27 281||38 589||93 347||||||||
|-
|2000<ref name=vei2000/>||26 705||27 213||36 962||90 880||||||||
|-
|1990<ref name=vei1990/>||26 143||26 849||35 177||88 174||25 484||17 559||17 982||61 025
|-
|1980<ref name=vei1980/>||25 141||31 505||24 265||80 911||21 170||13 438||9 865||44 473
|-
|1970<ref name=vei1970/>||24 118||29 223||17 760||71 101||6 370||1 736||3 379||11 485
|-
|1960<ref name=vei1960/>||16 277||8 093||26 013||50 383||2 628||580||543||3 751
|-
|1950<ref name=vei1950/>||colspan="2"|21 568||22 679||44 247|| || || ||
|-
|1900<ref name="ReferenceA">Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Oslo: Vegdirektoratet. (tallene gjelder "offentlig veg" s.350).</ref>||colspan="2"|10 671||17 920||28 591|| || || ||
|-
|1850<ref name="ReferenceA"/>||colspan="2"|6 181||9 910||16 091|| || || ||
|-
|1800<ref>Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Oslo: Vegdirektoratet. (tallene gjelder "offentlig veg" og er tatt fra grafisk fremstilling s.9 som er vanskelig å lese av helt nøyaktig).</ref>||colspan="2"|3 935||7 413||11 348|| || || ||
|}

=== Regionsreform av veinettet ===
Det var i 2009 i alt 27&nbsp;262&nbsp;km fylkesveier i Norge. Dette utgjorde 29,2 % av de 93&nbsp;247&nbsp;km offentlige veiene i Norge.<ref>[http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-416.html Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2009] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-416.html |date=20080114063846 }}<br />Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.</ref> 1. januar 2010 ble de fleste [[riksvei]]er som ikke var [[stamvei]]er (kalt ''øvrige riksveier'') overført til regionene (fylkene) og ble fylkesveier. 17 200&nbsp;km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.<ref>[http://www.byggeindustrien.no/id/44340 Byggeindustrien.no]{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }} – Får 6,9 mrd vei-kroner</ref> Fylkene har etter dette rundt 44 000 kilometer vei, mens staten har cirka 10 000 kilometer i sitt veinett. Etter at reformen trådte i kraft er det to typer fylkesveier i Norge – de opprinnelige fylkesveiene som ikke var skiltet, og skiltet fylkesvei, dvs. de tidligere riksveiene.