Redigerer Vaskulær demens (avsnitt)

==Diagnostikk==
Flere spesifikke diagnostiske kriterier kan brukes til å diagnostisere vaskulær demens,<ref>{{cite journal |author=Wetterling T, Kanitz RD, Borgis KJ |title=Comparison of different diagnostic criteria for vascular dementia (ADDTC, DSM-IV, ICD-10, NINDS-AIREN) |journal=Stroke |volume=27 |issue=1 |pages=30–6 |year=1996 |month=January |pmid=8553399 |url=http://stroke.ahajournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=8553399 }}{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> inkludert [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]], fjerde utgave (DSM-IV) kriteriene, [[International Classification of Diseases]], tiende utgaven (ICD-10) kriterier, [[Nasjonalt institutt for nevrologiske lidelser og hjerneslag]] - Association Internationale pour la Recherche et l'Enseignement en Neurosciences (NINDS-AIREN) kriterier,<ref>{{cite journal |author=Tang W, Chan S, Chiu H, Ungvari G, Wong K, Kwok T, Mok V, Wong K, Richards P, Ahuja A |title=Impact of applying NINDS-AIREN criteria of probable vascular dementia to clinical and radiological characteristics of a stroke cohort with dementia |journal=Cerebrovasc. Dis. |volume=18 |issue=2 |pages=98–103 |year=2004 |pmid=15218273 |doi=10.1159/000079256}}</ref> til Alzheimers sykdom Diagnostic and Treatment Center kriterier, og Hachinski iskemisk poengsum.<ref>{{cite journal |author=Pantoni L, Inzitari D |title=Hachinski's ischemic score and the diagnosis of vascular dementia: a review |journal=Italian journal of neurological sciences |volume=14 |issue=7 |pages=539–46 |year=1993 |pmid=8282525 |doi=10.1007/BF02339212}}</ref>

Lateraliserende tegn som [[hemiparese]] (ensidig lammelse), [[bradykinesi]] (langsomme bevegelser), [[hyperrefleksi]], ekstensor [[plantarrefleks]]er, [[ataksi]], [[pseudobulbær lammelse]] og [[gangeproblemer]] og [[svelgvansker]] kan observeres.

Når det gjelder kognitiv testing, har pasientene spredt funksjonssvikt. De pleier å ha bedre generell[[hukommelse]] og færre hukommelsesforstyrrelser, sammenliknet med pasienter med Alzheimers sykdom. Ettersom sykdom i små blodkar ofte påvirker frontallappene, vil apati tidlig i sykdomsforløpet tyde mer på vaskulær demens, fordi det oftest skjer i de seinere stadier av Alzheimers. Dermed vil pasienter med vaskulær demens prestere dårligere enn pasienter med Alzheimers i oppgaver som involverer frontallappen. Dette kan for eksempel være tester av taleferdigheter. De pleier også å vise mer persevatorisk atferd. Pasientene kan også ha generelt redusert prosesseringsevne, problemer med forandringer, og abstrakt tenkning. I mer alvorlige tilfeller, eller hos pasienter berørt av fokuserte infarkter i Wernickes eller Brocas områder, kan man finne [[dysartri]], [[dysfasi]] og [[afasi]].