Redigerer Vardø prestegjeld (avsnitt)

=== Vadsø ===

I perioden 1694 til 1849 var Vardø tidvis underlagt [[Vadsø kirke]]. Moses Sørenssøn var sogneprest til Vardø til sin død i 1687. Han var mye syk, og embedet ble for det meste styrt av hans kapellan i Vadsø, Ludvig Christenssøn Paus. Da Sørenssøn døde, ble Paus sogneprest til Vardø, men han ønsket ikke å flytte dit. Ved kgl.res. av 28. januar 1688 fikk han tillatelse til å betjene sognekallet uten kapellan, mens en kapellan på Vardø betjente Vardø, Kiberg og Makkaur kirker.<ref name="prester"/> Da Paus døde i 1707 ble hans sønn Ludvig Christian Ludvigssønn Paus, ved kgl.res. av 18. august 1707, utnevnt som etterfølger til sin far. Det er riktigst å betrakte Paus den yngre som sogneprest til [[Vadsø prestegjeld]], og Vardø som et kapellani under Vadsø. Ved kgl.res av 5. oktober 1771, gikk kapellaniet på Vardø igjen over til å bli et egen sognekall med [[Borchgrevink (slekt)|Peter Borchgrevink]] som sogneprest i det gjenopprettet Vardø prestegjeld. Da [[Peter Vogelius Deinboll]] ble utnevnt til Vadsø i 1816, ble han ganske snart overdratt betjeningen av samtlige kall i [[Øst-Finnmark]], og fra 1819 måtte han bestyre [[Øst-Finnmark prosti]]. Ved kgl.res. av 3. desember ble Vardø igjen anneks til Vadsø prestegjeld. Utfordringen ved sognekallet lå ikke i en stor folkemengde, med de lange avstander og den spredte bosetningen.<ref name="båtsfjord">{{ Kilde bok | forfatter = Solhaug, Odd | utgivelsesår = 1979 | tittel = Kirke og folk i Båtsfjord kommune | isbn = 8299056608 | utgivelsessted = no# | forlag = Utgitt av Lions Club, Båtsfjord i samarbeid med Båtsfjord kulturstyre | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070905060 | side = 36-37,52,60,76}}</ref>