Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== De første store vannkraftutbygginger ===
[[Fil:"94. Rjukan No.II" (9458992364).jpg|mini|[[Såheim kraftstasjon]] på [[Rjukan]] med en opprinnelig installert ytelse på 167 000 hk. {{byline|Anders Beer Wilse}}]]

[[Fil:Kykkelsrud kraftstasjon.jpg|mini|Generatorhallen i [[Kykkelsrud kraftverk]] fra 1903 eid av [[Hafslund (selskap)|Hafslund]] og [[Glommens Træsliberi]].{{byline|Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

[[Fil:Tafjord bygging av mast for kraftlinje.jpg|thumb|Oppføring av kraftlinje fra [[Tafjord 1 kraftverk|Tafjord kraftverk]]. {{byline|[[NVE]]}}.]]

[[Fil:Glomfjord 1921.jpg|mini|Fra byggingen av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] i [[Nordland]].{{Byline|Statkraft SF}}]]

Utover på 1900-tallet skjedde det en rekke industrietableringer relatert til [[elektrokjemi]] og annen industri, samt bergverk. Disse industribedriftene ble lagt nær vannkraftressursene og det vokste opp nye samfunn rundt disse. Noen av de første var [[Borregaard]] etablert i 1889 og [[Sulitjelma Gruber]] i 1891.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.borregaard.no/Om-oss/Historie| tittel= Borregaard - Historie| besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Borregaard | arkiv_url= | dato = }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Anfindsen, Anfind | url=http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/anfindsen.htm| tittel= En beskrivelse om Sulitjemadalens kolonisering og Sulitjelma Grubers tilbliven | besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Sulitjelma historielag | arkiv_url= | dato = }}</ref>

[[Borregaard]] bygget tidlig store kraftverker i [[Sarpefossen]] i [[Glomma]]: [[Borregaard kraftverk]] bygget i 1898 og [[Hafslund kraftverk]] bygget i 1899. Begge disse ble utvidet flere ganger. Opprinnelig var installasjonen i Borregaard kraftverk 1200 hk og i Hafslund kraftverk 6 turbiner a 1200 hk. Ialt 7200 hk.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050500022 Raabe, Nils: Norske kraftverker 1, side 96.]</ref>.

Andre store industrietableringer utover på 1900-tallet var blant andre [[Odda Smelteverk]], like ved [[Odda]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/category437.html | tittel= Oddafabrikkane | besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum | arkiv_url= | dato = }}</ref> I [[Tyssedal]], ble også [[Boliden Odda AS|Det Norske Zinkkompani A/S]] og [[Det Norske Nitridaktieselskap]] etablert. Her ble [[Tyssedal kraftanlegg]] (Tysso I) bygget for disse industrietableringene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Odda - Hovedstaden i Hardanger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071608036 | side = 32-39 }}</ref> I nabokommunen [[Sauda]] ble også store industrietableringer igangsatt på omtrent samme tid, med kraftoverføring fra Saudafallene ([[Sauda I]], [[Dalvatn kraftverk|Sauda II]] og [[Sauda III]]). [[Sauda Smelteverk]] ble startet her i 1915,<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://eramet.no/var-virksomhet/sauda/ | tittel=Eramet Norway Sauda | besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Eramet Norway | arkiv_url= | dato = }}</ref> og under andre verdenskrig ble det satt i gang aluminiumproduksjon.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://industrimuseum.no/bedrifter/Hydro%20aluminium | tittel= Hydro Aluminium AS, Holmestrand | besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Norsk Teknisk Museum | arkiv_url= | dato = }}</ref> [[Høyanger]] i [[Sogn (distrikt)|Sogn]] var også et industristed som tidlig startet opp med aluminiumproduksjon. Her ble bedriften [[Norsk Aluminium Company]] (NACO) stiftet i 1915 med store vannkraftutbygginger i [[Høyanger kraftverk|Høyangfallene]].<ref name="Sollied">{{ Kilde bok  | utgivelsesår = 1936 | forfatter=Sollied, P. R. | artikkel=Sigurd Kloumann | tittel = Norsk biografisk leksikon  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102024002 | side = 417-419}}</ref>

Selv om disse industriene var store og betydde mye for lokalsamfunnene var Norges desistert største industrietablering og vannkraftutbygging på 1900-tallet allikevel [[Norsk Hydro]]s prosjekter. Fysikkprofessoren [[Kristian Birkeland]] (1867–1917) hadde, med finansiering fra [[Sam Eyde]] (1866–1940), utviklet en prosess for utvinnelse av [[nitrogen]] fra luft for å lage [[kalksalpeter]] til bruk som [[gjødsel|kunstgjødsel]]. For å skaffe energi ble først [[Svelgfoss kraftverk]] ved [[Notodden]] bygget ut og en fabrikk etablert like ved. Noe senere ble [[Rjukanfossen]] utbygget med [[Vemork|Vemork kraftstasjon]], og lenger ned i dalen ble tettstedet [[Rjukan]] etablert med fabrikker og bebyggelse. Kraftverket hadde en installert ytelse på 200&nbsp;000 hestekrefter (eller 147 MW) og var blant verdens største i 1911. Senere ble [[Såheim kraftverk]] i Rjukan sentrum satt i drift i 1916. Dette var omtrent like stort som Vemork kraftstasjon.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Helge | utgivelsesår = 1983 | tittel = Rjukan Bind 1 – Fram til 1920 | utgivelsessted = Rjukan | forlag = Tinn kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724005 | side = 29-43}}</ref> Utbyggingen her ble ledet av ingeniøren [[Sigurd Kloumann]] (1879–1953) som bare var 26 år da han fikk dette ansvaret.<ref name="Sollied"/>

Det store gjennombruddet for overføring av elektrisk energi over store avstander kom med [[Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891]]. Via en kraftledning på 175&nbsp;km ble trefaset [[vekselstrøm]] overført fra en kraftstasjon. Dette var en usedvanlig lang overføring på denne tiden.<ref>{{Kilde www | forfatter= | tittel=Laufen to Frankfurt 1891 | url= http://www.edisontechcenter.org/LauffenFrankfurt.html | besøksdato= 14. januar 2015 | verk= |utgiver=Edison Tech Center | arkiv_url= |arkivdato=2013 |sitat= }}</ref>

I forbindelse med overføringen av elektrisk kraft fra [[Tafjord 1 kraftverk|Tafjord kraftverk]] til [[Ålesund]], og andre steder på Sundmøre, ble uvanlig høyt spenningsnivå tatt i bruk i 1920-årene. Kraftledningen her benyttet en spenning 110 000 volt. Terrenget i høyfjellet med rasfare og sterk vind ga også utfordringer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Tafjord kraftselskap 1917-1992 | forlag = Kraftselskapet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110700034 | side = 26 }}</ref> Senere ble overføring av elektrisk energi stadig mer effektiv med utvikling av høyere spenningsnivåer. Dermed var det ikke lenger nødvendig å legge industribedrifter nær vannfallene, på avsidesliggende steder som Notodden og Rjukan, med store transportkostnader for ferdigvarene.