Redigerer Utvidet vaksinasjonsprogram (avsnitt)

== Evaluering ==
Vaksinasjonsprogrammer overvåkes ved hjelp av to metoder: en administrativ metode og gjennom samfunnsbaserte undersøkelser. Den administrative metoden bruker immuniseringsdata fra offentlige, private og NGO-klinikker. Baksiden med denne metoden er at den blir begrenset basert på tilgjengeligheten og nøyaktigheten til rapporter fra disse fasilitetene. Metoden passer bra i områder der vaksinasjonene leveres direkte fra offentlige myndigheter eller hvor myndighetene leverer vaksiner til klinikkene. I land uten tilstrekkelig infrastruktur benytter man seg av samfunnsbaserte spørreundersøkelser for å estimere vaksinasjonsdekningen.<ref name="chapter55"/>

Samfunnsbaserte undersøkelser utføres ved å bruke en modifisert [[Klyngeutvalg|klyngeprøveundersøkelsesmetode]] utviklet av Verdens helseorganisasjon. Vaksinasjonsdekningen blir evaluert ved hjelp av en to-trinns prøvetakingstilnærming der 30 klynger og syv barn i hver klynge velges. Helsepersonell med ingen eller begrenset bakgrunn innen statistikk og utvalg kan gjennomføre datainnsamling med minimal opplæring.<ref name="chapter55"/><ref>“A simplified general method for cluster-sample surveys of health in developing countries.” ''World Health Statistics Quarterly''. 1991; 44(3):98-106.</ref> En slik måte å samle data på gjør det mulig å få informasjon fra områder der det ellers ikke finnes noen pålitelig datakilde. Metoden kan også brukes for å validere eller støtte opp under rapportert vaksinasjonsdekning fra for eksempel administrative rapporter. Samfunnsbaserte undersøkelser forventes å estimere vaksinasjonsdekningen innen 10 prosent.<ref name="chapter55" />

Selv om undersøkelser eller spørreskjemaer ofte anses som unøyaktige på grunn av egenrapportering, kan de gi supplerende og mer detaljert informasjon enn administrative rapporter alene.

Dersom man har tilgang på hjemmebaserte journaler, kan datoer for vaksinasjon kan gjennomgås og vaksinasjonsstatus bestemmes  for å avgjøre om vaksinene ble gitt i en ideell alder og med passende intervaller. Dersom det mangler vaksinering kan disse identifiseres og re-kvalifiseres. Det er også viktig at systemene som brukes for å levere vaksinene identifiseres i tillegg til klinikkene som administrerer vaksinasjonene.<ref name="chapter55"/>