Redigerer Urgermansk (avsnitt)

=== Fonologiske utviklingstrinn fra urindoeuropeisk til slutten av urgermansk ===
Endringene som beskrives under er kjente, eller man antar at de har funnet sted i utviklingen av urgermansk. Her brukes «urgermansk» som et utvidet begrep som omfatter utviklingen fra slutten av urindoeuropeisk til det språktrinnet der urgermansk begynte å deles opp i dialekter som ikke var gjensidig forståelige. Endringene er listet opp i grovt sett kronologisk rekkefølge, med endringer som virker på resultatet av tidligere endringer lengre ned i lista. Språktrinnene som er skilt ut og endringene som forbindes med hvert språktrinn støtter seg i stor grad på Ringe 2006, kapittel 3, ''{{lang|en|The development of Proto-Germanic}}'' (norsk: «Utviklingen av urgermansk»).{{Sfn|Ringe|2006|p=67-212}} Ringe oppsummerer der vanlige faglige begreper og ordbruk.

==== Før-urgermansk ====
Dette språktrinnet startet med at det utviklet seg en dialekt, kanskje mens før-urgermansk fremdeles var del av den urindoeuropeiske dialektfloraen. Det inneholdt mange nyvinninger som i varierende grad var felles med andre indoeuropeiske språkgreiner, antakelig på grunn av geografisk kontakt. Det ville vært gjensidig språkforståelse med andre dialekter i en periode. Før-urgermansk utviklet seg allikevel i sin egen retning, enten det var som dialekt eller språk.
{| class="wikitable"
|'''Sammenfall av det som var [[Palatovelarer|palatovelare]] og [[Velarer|velare]] [[plosiver]]''' i UIE («[[Kentumspråk|kentumisering]]»):{{Sfn|Ringe|2006|p=88ff}}

* /ḱ/ > /k/ — urindoeuropeisk (UIE) ''*ḱm̥tóm'' «hundre» > ''*km̥tóm'' > urgermansk ''*hundą'' «hundre»
* /ǵ/ > /g/ — UIE ''*wérǵom'' «arbeid» > ''*wérgom'' > urgerm. ''*werką''
* /ǵʰ/ > /gʰ/ — UIE ''*ǵʰh₁yéti'' «å gå» > ''*gʰh₁yéti'' > urgerm. ''*gāną''
* Den faktiske uttalen av palatovelarene og velarene kan ikke rekonstrueres. Det kan hende at «palatovelarene» egentlig var rene velarer, og at «velarene» ble uttalt enda lengre bak ([[Postvelarer|postvelart]] eller [[Uvularer|uvulart]]). Dermed kan det være mer nøyaktig å si at, for eksempel /k/ > /ḱ/ (se f. eks. Ringe 2006, s. 87). Noen{{Hvem}} hevder også at palatovelarene og velarene ikke hadde ulik uttale i UIE. Se [[Kentumspråk|kentum-]] og [[satemspråk]].
|-
|'''[[Epentese|Innskudd]] av /u/''' foran [[stavelsesbærende]] [[Sonorant|sonoranter]]:{{Sfn|Ringe|2006|p=81ff}}

* /m̥/ > /um/ — UIE ''*ḱm̥tóm'' «hundre» > ''*kumtóm'' > urgerm. ''*hundą'' «hundre»
* /n̥/ > /un/ — UIE ''*n̥tér'' «inni» > ''*untér'' > urgerm. ''*under'' «blant»
* /l̥/ > /ul/ — UIE ''*wĺ̥kʷos'' «ulv» > ''*wúlkʷos'' > urgerm. ''*wulfaz'' «ulv»
* /r̥/ > /ur/ — UIE ''*wŕ̥mis'' «orm» > ''*wúrmis'' > urgerm. ''*wurmiz'' «orm, slange»
|-
|'''Innskudd av /s/''' der to [[Dentaler|dentale]] konsonanter sto sammen som følge av at en rot sluttet på dental, og den etterfølgende endelsen startet på dental.{{Sfn|Ringe|2006|p=87-88}} Dette skjedde allerede i UIE.

* Denne typen sekvens ble nå /TsT/ > /ts/ > /ss/ — UIE ''*wid-tós'' «kjent» (uttalt /widstos/) > ''*witstós'' > ''*wissós'' > urgerm. ''*(ga)wissaz'' «viss, sikker»
|-
|'''[[Geminering|Lange konsonanter]] ble forkortet''' etter en konsonant eller lang vokal.{{Sfn|Ringe|2006|p=88}}

* UIE ''*káyd-tis'' «det å rope» (uttalt /káydstis/) > ''*káyssis'' > ''*káysis'' > urgerm. ''*haisiz'' «kommando»
|-
|'''Lange vokaler som står i [[utlyd]]''' blir forlenget til «veldig lange» ([[Mora (lingvistikk)|trimoraiske]]) vokaler (i eksemplene under skrevet som ''o'' med [[Cirkumfleks|sirkumfleks]]: ''ô'').{{Sfn|Ringe|2006|p=74}}

* UIE ''*séh₁mō'' «frø» > ''*séh₁mô'' > urgerm. ''*sēmô''
|-
|'''Tap av [[Laryngalteorien|laryngaler]]''', fonemisering av [[Allofon|allofonene]] til /e/:{{Sfn|Ringe|2006|p=70-74}}

* Laryngaler i framlyd går tapt foran konsonant — UIE ''*h₁dónt-'' «tann, akk.» > ''*dónt-'' > urgerm. ''*tanþ-''
* Laryngaler går tapt foran vokaler:
** /h₁V/ > /V/ — UIE ''*h₁ésti'' «er» > ''*ésti'' > urgerm. ''*isti''
** /h₂e/ > /a/, /h₂V/ > /V/ ellers — UIE ''*h₂énti'' «på overflaten, foran» > (med forskjøvet trykk) ''*antí'' > urgerm. ''*andi'' «i tillegg»
** /h₃e/ > /o/, /h₃V/ > /V/ ellers — UIE ''*h₃érō'' «ørn» > ''*órô'' > urgerm. ''*arô''
* Laryngaler går tapt etter vokaler, men forlenger den foregående vokalen:  /VH/ > /Vː/ — UIE ''*séh₁mō'' «frø» > *''sēmô'' > urgerm. ''*sēmô''
** To vokaler som dermed blir [[Hiatus (fonetikk)|stående sammen]] trekkes sammen til én trimoraisk vokal (her skrevet med sirkumfleks) — UIE ''*-oHom'' «genitiv flertall» > ''*-ôm'' > urgerm. ''*-ǫ̂''
** I utlyd forblir de resulterende lange vokalene forskjellige fra (kortere enn) de trimoraiske vokalene som ble dannet av utlydende lange UIE-vokaler — UIE ''*-oh₂'' «tematisk 1. pers ent.» > urgerm. ''*-ō''
* Laryngaler går ikke tapt mellom konsonanter.
|-
|'''[[Cowgills lov]]''':{{Sfn|Ringe|2006|p=68-69}} /h₃/ (og muligens /h₂/) styrkes til /g/ mellom en [[Sonanter|sonant]] og /w/ — UIE ''*n̥h₃mé'' «oss to» > ''*n̥h₃wé'' > ''*ungwé'' > urgerm. ''*unk''
|-
|'''Gjenværende laryngaler erstattes av vokaler''':{{Sfn|Ringe|2006|p=79}} /H/ > /ə/ (og deretter > /a/) — UIE ''*ph₂tḗr'' «far» > ''*pətḗr'' > urgerm. ''*fadēr''
|-
|'''Velarer labialiseres''' av etterfølgende /w/.{{Sfn|Ringe|2006|p=90-91}}

* UIE ''*éḱwos'' «hest» > ''*ékwos'' > ''*ékʷos'' > urgerm. ''*ehʷaz''
|-
|'''Labiovelarer mister labialiseringen i kontakt med''' /u/ (eller /un/) og foran /t/.{{Sfn|Ringe|2006|p=92}} Denne regelen fortsatte å være virksom inn i den urgermanske perioden.

* UIE ''*gʷʰénti''- ~ ''*gʷʰn̥tí''- «(det å) drepe, (et) slag» > ''*gʷʰúntis'' > ''*gʰúntis'' > urgerm. ''*gunþiz'' «kamp»
|}

==== Tidlig urgermansk ====
Tidlig urgermansk begynte som en dialekt av urindoeuropeisk (UIE),  kjennetegnet ved at den hadde mistet [[Laryngalteorien|laryngalene]] UIE hadde. Dialekten hadde fem lange og seks korte vokaler, i tillegg én eller to [[Mora (lingvistikk)|overlange]] vokaler. Konsonantsystemet var som i UIE, men uten palatovelarer og laryngaler. Allikevel var tidlig urgermansk klart forskjellig fra det egentlige UIE, som følge av tapet av stavelsesbærende [[sonanter]].

Det kan fremdeles ha vært mulig å forstå og gjøre seg forstått for brukere av andre språk nedstammet fra UIE, men med en viss vanskelighet. Dette var perioden da urgermansk virkelig skilte lag med andre indoeuropeiske språk, starten på selve urgermansk, med alle de lydforandringene som nå anses å utgjøre definisjonen av den germanske språkgreina.

Dette språktrinnet omfatter ulike konsonant- og vokalforskyvninger. Det vekslende [[Fonologisk trykk|trykket]] som var nedarvet fra UIE ble byttet ut med standardbetoning av første stavelse i roten av ordet, som igjen var starten på tapet av ubetonte stavelser.
{| class="wikitable"
|'''Tap av utlydende ikke-høye korte vokaler''' /e/, /a/, /o/ — *wóyde «han/hun veit» > *wóyd > *wait

* En /j/ eller /w/ foran vokalen går også tapt — *tósyo «av det» > *tós > *þas
* Enstavelsesord ble ikke påvirket, men [[klitikon]] ble det — *-kʷe «og» > *-kʷ > *-hw
* Når den tapte vokalen var betont flyttet trykket seg til den foregående stavelsen — *n̥smé «oss» > *n̥swé > *unswé > *úns > *uns (ikke *unz, som viser at tapet skjedde før Verners lov)
|-
|'''Grimms lov''': Kjedeforskyving av de tre plosivrekkene. Stemte plosiver hadde allerede blitt ustemte foran en ustemt obstruent før dette stadiet. Labiovelarer ble mistet labialiseringen foran /t/.

* Ustemte plosiver ble frikativer, med mindre de sto etter en annen obstruent. I en sekvens på to ustemte obstruenter forble den andre obstruenten plosiv.
** /p/ > /ɸ/ (f) — *ph₂tḗr «far» > *fəþḗr > *fadēr
** /t/ > /θ/ (þ) — *tód «det» > *þód > *þat
** /k/ > /x/ (h) — *kátus «kamp» > *háþus > *haþuz; *h₂eǵs- «aksel» > (tap av stemthet) *aks- > *ahs- > *ahsō
** /kʷ/ > /xʷ/ (hw) — *kʷód «hva» > *hʷód > *hwat
** Fordi den andre av to obstruenter ikke påvirkes, forblir sekvensene /sp/, /st/, /sk/ og /skʷ/.
** Det overstående utgjør også den germanske frikativloven:
*** /bt/, /bʰt/, /pt/ > /ɸt/ — *kh₂ptós «tok» > *kəptós > *həftós > *haftaz «fange»
*** /gt/, /gʰt/, /kt/ > /xt/ — *oḱtṓw «åtte» > *oktṓw > *ohtṓw > *ahtōu
*** /gʷt/, /gʷʰt/, /kʷt/ > /xt/ — *nokʷtm̥ «natt, akk.» > *noktum > *nohtum > *nahtų
* Stemte plosiver blir ustemte:
** /b/ > /p/ — *h₂ébōl «eple» > *ápōl > *aplaz (omdannet som a-stamme)
** /d/ > /t/ — *h₁dóntm̥ «tann, akk.» > *tónþum > *tanþų; *kʷód «hva» > *hʷód > *hwat
** /g/ > /k/ — *wérǵom «arbeid» > *wérgom > *wérkom > *werką
** /gʷ/ > /kʷ/ — *gʷémeti «han/hun kommer til å skride, subj.» > *kʷémeþi > *kwimidi «han/hun kommer»
* Aspirerte plosiver blir stemte plosiver eller frikativer (se under):
** /bʰ/ > /b/ ([b,β]) — *bʰéreti «han/hun bærer» > *béreþi > *biridi
** /dʰ/ > /d/ ([d,ð]) — *dʰóh₁mos «noe satt» > *dṓmos > *dōmaz «dom»
** /gʰ/ > /g/ ([g,ɣ]) — *gʰáns «gås» > *gáns > *gans
** /gʷʰ/ > /gʷ/ ([gʷ,ɣʷ]) — *sóngʷʰos «messe» > *sóngʷos > *sangwaz «sang»
|-
|'''Verners lov''': ustemte frikativer blir stemt, først [[Allofon|allofonisk]], når foregående stavelse er ubetont:

* /ɸ/ > [β] — *upéri «over» > *uféri > *ubéri > *ubiri
* /θ/ > [ð] — *tewtéh₂ «stamme» > *þewþā́ > *þewdā́ > *þeudō
* /x/ > [ɣ] — *h₂yuHn̥ḱós «ung» > *yunkós > *yunhós > *yungós > *jungaz (med -z ved [[Analogi (språkvitenskap)|analogi]])
* /xʷ/ > [ɣʷ] — *kʷekʷléh₂ «hjul ([[Kollektiv bruk av entall|kollektiv]])» > *hʷehʷlā́ > *hʷegʷlā́ > *hweulō
* /s/ > [z] — *h₁régʷeses «av mørke» > *rékʷeses > *rékʷezez > *rikwiziz; *kʷékʷlos «hjul» > *hʷéhʷlos > *hʷéhʷloz > *hwehwlaz
* Noen små ord som vanligvis var ubetonte ble også påvirket — *h₁ésmi, ubetont *h₁esmi «jeg er» > *esmi > *ezmi > *immi; *h₁sénti, ubetont *h₁senti «de er» > *senþi > *sendi > *sindi (de betonte variantene, som ville ha vært *ismi og *sinþi, gikk tapt)
|-
|'''Alle ord fikk trykket på første stavelse.''' Det vekslende trykket fra UIE gikk tapt, dette fonemiserte variasjonen i stemthet som ble dannet ved Verners lov.
|-
|'''/gʷ/ > /b/''' '''i framlyd''' — *gʷʰédʰyeti «han/hun ber om» > *gʷédyedi > *bédyedi > *bidiþi «han/hun ber» (med -þ- ved analogi)
|-
|'''[[Assimilasjon (fonologi)|Assimilasjon]] av sonoranter''':

* /nw/ > /nn/ — *ténh₂us «tynn» ~ fem. *tn̥h₂éwih₂ > *tn̥h₂ús ~ *tn̥h₂wíh₂ > *þunus ~ *þunwī > *þunus ~ *þunnī > *þunnuz ~ *þunnī
* /ln/ > /ll/ — *pl̥h₁nós «full» > *fulnos > *fullos > *fullaz. Denne utviklingen skjedde etter kontakt med [[samiske språk]], som vi ser av låneordet *pulna > [[ursamisk]] *polnē «(liten) ås, haug».
* /zm/ > /mm/ — *h₁esmi «jeg er, ubetont» > *ezmi > *emmi > *immi
|-
|'''Ubetont /owo/ > /oː/''' — *-owos «tematisk 1. pers du.» > *-ōz
|-
|'''Ubetont /ew/ > /ow/''' foran konsonant eller i utlyd  — *-ews «u-stamme gen. ent.» > *-owz > *-auz
|-
|'''Ubetont /e/ > /i/''' unntatt foran /r/ — *-éteh₂ «abstrakt substantivendelse» > *-eþā > *-iþā > *-iþō

* Ubetont /ej/ trekkes sammen til /iː/ — *-éys «i-stamme gen. ent.» > *-iys > *-īs > *-īz (med -z ved analogi)
* /e/ før /r/ blir seinere /ɑ/, men ikke før etter at i-omlyden har virket.
* Noen ord, hvor hele ordet kunne være ubetont, ble også påvirket, dette ga ofte betonte/ubetonte par — *éǵh₂ «jeg» > *ek > ubetont *ik (som forble i bruk sammen med betont *ek)
|-
|'''Ubetont /ji/ > /i/''' — *légʰyeti «han/hun ligger» ~ *légʰyonti «de ligger» > *legyidi ~ *legyondi > *legidi ~ *legyondi > *ligiþi ~ *ligjanþi (med -þ- ved analogi)

* Prosessen danner diftonger fra sekvenser som opprinnelig var disyllabiske — *-oyend «tematisk optativ 3. person flertall» > *-oyint > *-oint > *-ain; *áyeri «om morgenen» > *ayiri > *airi «tidlig»; *tréyes «tre» > *þreyiz > *þreiz > *þrīz
* Sekvensen /iji/ blir /iː/ — *gʰósteyes «fremmede, nom. fl.» > *gostiyiz > *gostīz > *gastīz «gjester»
|-
|'''Sammenfall av ikke-høye bakre vokaler''':

* /o/, /a/ > /ɑ/ — *gʰóstis «fremmed» > *gostiz > *gastiz «gjest»; *kápros «geitebukk» > *hafraz
* /oː/, /aː/ > /ɑː/ — *dʰóh₁mos «ting satt» > *dōmoz > *dāmaz > *dōmaz «dom»; *swéh₂dus «søt» > *swātuz > *swōtuz
* /oːː/, /aːː/ > /ɑːː/ (â) — *séh₁mō «frø» > *sēmô > *sēmâ > *sēmô; *-eh₂es «eh₂-stamme nom. fl.» > *-âz > *-ôz
|}

==== Sein urgermansk ====
Ved dette språktrinnet hadde germansk skilt seg ut som en egen grein på språktreet, og hadde gjennomgått mange av lydendringene som kom til å gjøre de seinere språklige etterkommerne gjenkjennelige som germanske språk. Språket hadde forskjøvet konsonantbeholdningen fra et system som hadde mange plosiver til et som hovedsakelig hadde frikativer. [[Tonelag|Tonelagene]] fra UIE hadde blitt endret til forutsigbar betoning på første stavelse, og to av vokalene hadde falt sammen. Betoningen hadde allerede begynt å føre til bortfall av ubetonte stavelser, og dette skulle komme til å fortsette i de språklige etterkommerne av urgermansk. Sein urgermansk omfattet den gjenstående utviklingen inntil språket delte seg opp i dialekter, og hovedtrekkene er utviklingen av [[Nasal vokal|nasale vokaler]] og begynnelsen på [[omlyd]]. Omlyden er et karaktertrekk ved germanske språk.
{| class="wikitable"
|'''Utlydende /m/ > /n/''' — *tóm «det, akk. hankj.» > *þam > *þan «så»; *-om «a-stamme akk ent.» > *-am > *-an > *-ą
|-
|'''/m/ > /n/ foran denale konsonanter''' — *ḱm̥tóm «hundre» > *humdan > *hundan > *hundą; *déḱm̥d «ti» > *tehumt > *tehunt > *tehun
|-
|'''Utlydende /n/ går tapt''' etter ubetonte stavelser, og den foregående vokalen blir nasal — *-om «a-stamme akk. ent.» > *-am > *-an > *-ą; *-eh₂m > *-ān > *-ą̄ > *-ǭ; *-oHom «genitiv flertall» > *-ân > *-ą̂ > *-ǫ̂
|-
|'''Nasal /ẽː/ is senkes''' til /ɑ̃ː/ — *dʰédʰeh₁m «jeg satte» > *dedēn > *dedę̄ > *dedą̄ > *dedǭ
|-
|'''Tap av [[Schwa|/ə/]]''':

* Ubetont /ə/ går tapt mellom konsonanter — *sámh₂dʰos «sand» > *samədaz > *samdaz; *takéh₁- «å tie» > (med suffiks) *takəyónti «de tier» > *þagəyanþi > *þagyanþi > *þagjanþi
* /ə/ > /ɑ/ i andre posisjoner — *ph₂tḗr «far» > *fədēr > *fadēr; *takéh₁- «å tie» > (med suffiks) *takəyéti «han/hun tier» > *þagəyiþi > *þagəiþi > *þagaiþi
|-
|'''Tap av utlydende /t/''' etter ubetonte stavelser — *déḱm̥d «ti» > *tehunt > *tehun; *bʰéroyd «han/hun ville bære, subj.» > *berayt > *berai; *mélid ~ *mélit- «honning» > *melit ~ *melid- > *meli ~ *melid- > *mili ~ *milid-
|-
|'''/ɣʷ/ > /w/''', noen ganger /ɣ/ — *snóygʷʰos «snø» > *snaygʷaz > *snaiwaz; *kʷekʷléh₂ «hjul (kollektiv)» > *hʷegʷlā > *hʷewlā > *hweulō
|-
|'''Lang a heves'''
* /ɑː/ > /ɔː/ — *dʰóh₁mos «ting satt» > *dāmaz > *dōmaz «dom»; *swéh₂dus «søt» > *swātuz > *swōtuz
* /ɑːː/ > /ɔːː/ — *séh₁mō «frø» > *sēmâ > *sēmô; *-eh₂es «eh₂-stamme nom. fl.» > *-âz > *-ôz
* Dette skjedde etter tidligste kontakt med romerne, i og med at latin Rōmānī ble lånt inn som *Rūmānīz og deretter endret til *Rūmōnīz.
* Vi kjenner også finske låneord fra før denne endringen:
** Finsk ''hake-'' «å søke», fra tidlig urgermansk *sākija- (seinere *sōkija-)
** Finsk ''raha'' «penger», fra tidlig urgermansk *skrahā «ekornpels» (seinere *skrahō)
** Finsk ''kavio'' «hov», fra før-urgermansk *kāpa- «hov» (seinere *hōfa-)
** Finsk ''lieka'' «feste», fra før-urgermansk *lēgā- «å ligge, ligge stille» (seinere *lēgō-, som vises ved det seinere innlånet ''lieko'' «vindfall eller råttent tre»)
|-
|'''TIdlig i-omlyd''': /e/ > /i/ når det står en /i/ eller /j/ i samme eller påfølgende stavelse — *bʰéreti «han/hun bærer» > *beridi > *biridi; *médʰyos «midt» > *medyaz > *midjaz; *néwios «ny» > *newyaz > *niwjaz

* Dette eliminerer gjenværende /ei/, ved å endre det til /iː/ — *deywós «gud» > teiwaz- (overlevert som teiva- på Negauhjelmen) > *Tīwaz «Týr»; *tréyes «tre» > *þreiz > *þrīz
* Flere låneord i finske og samiske språk viser en tidligere *e, f. eks.
** Finsk ''teljo'' «hindre», fra tidlig urgermansk *þeljō (seinere ''*þiljō'')
** Finsk ''menninkäinen'' «nisse», fra tidlig urgermansk *menþingō (seinere *minþingō)
** Nordsamisk ''deahkki'' «tykkjøtt», fra tidlig urgermansk *þekkwiz «tykk» (seinere *þikkwiz)
** Nordsamisk ''jievja'' «hvit (om dyr eller hår)», fra tidlig urgermansk *heują (seinere *hiują)
|-
|'''/e/ > /i/''' når etterfulgt av en nasal i slutten av stavelsen — *en «i» > *in; *séngʷʰeti «han/hun messer» > *sengʷidi > *singwidi «han/hun  synger»

* Innlån i finske språk som viser den tidligere *e-en kjennes her også: finsk ''rengas'' «ring», fra tidlig urgermansk ''*hrengaz'' (seinere ''*hringaz'')
|-
|'''/j/ går tapt mellom vokaler''' unntatt etter /i/ og /w/ (men går tapt etter stavelsesbærende /u/). De to vokalene som dermed blir stående sammen trekkes sammen til lange vokaler eller diftonger — *-oyh₁m̥ «tematisk optativ 1. pers ent.» > *-oyum > *-ayų > *-aų; *h₂eyeri «om morgenen» > *ayiri > *airi «tidlig»

* Denne prosessen danner en ny /ɑː/ fra tidligere /ɑjɑ/ — *steh₂- «å stå» > (med suffiks) *sth₂yónti «de står» > *stayanþi > *stānþi
|-
|'''/n/ går tapt foran /x/''', som fører til kompenserende forlenging og nasalisering av den foregående vokalen — *ḱónketi «han/hun henger» > *hanhidi (fonetisk [ˈxɑ̃ːxiði])
|}