Redigerer Ur (Mesopotamia) (avsnitt)

== Historie ==
=== Forhistorie ===
[[Fil:Standard of Ur - peace side.jpg|thumb|400px|right|«Urs standart» fra kongegravene i Ur, mosaikk framstilt av kalkstein, asfalt, [[lasurstein]], og skjell. Den 'fredelige'siden viser trivsel, musikk, og velstand.]]
[[Fil:Standard of Ur - War.jpg|thumb|400px|Den 'krigerske' siden av «Urs standart» viser konge, hans hær og stridsvogner som tramper ned fienden.]]
Da Ur ble opprettet var vannstanden i Persiabukten to og en halv meter høyere enn den er i dag. Ur er der derfor antatt å ha hatt omgivelser bestående av myr og sumper, og benyttet kanaler kun for transport, ikke for [[irrigasjon]]. Fisker, fugler, rotfrukter og siv kan ha støttet Ur økonomisk uten behov for en [[Den neolittiske revolusjonen|jordbruksrevolusjon]] som tidvis er antatt å ha vært nødvendig som en forutsetning for urbanisering.<ref>Pournelle, Jennifer R. (2007): [https://www.researchgate.net/publication/257139948_From_KLM_to_Corona_A_Bird's_Eye_View_of_Cultural_Ecology_and_Early_Mesopotamian_Urbanization «KLM to CORONA: A Bird's Eye View of Cultural Ecology and Early Mesopotamian Urbanization»], i: Stone, Elizabeth C., red.: ''Settlement and Society: Essays Dedicated to Robert McCormick Adams''; Cotsen Institute of Archaeology, UCLA, and Oriental Institute of the University of Chicago</ref><ref>Crawford (2015): ''Ur: The City of the Moon God'', s. 5.</ref>

Arkeologer har påvist bevis for tidlig bosetning ved Ur i [[Ubaidperioden]] (ca. 6500 til 3800 f.Kr.). Disse eldste lagene ble forseglet av med en steril avsetning av jord som ble tolket av utgraverne på 1920-tallet som bevis for en stor oversvømmelse, både den bibelske [[syndflod]] og oversvømmelsen omtalt i [[Gilgamesj|Gilgamesj-eposet]]. Den er nå forstått som at slettene i sørlige Mesopotamia var utsatt for jevnlige oversvømmelser fra elvene [[Eufrat]] og [[Tigris]]. Stor erosjon fra vann og vind kan ha gitt vekst for de mesopotamiske fortellingene om en stor oversvømmelse og derav også den bibelske syndflod.<ref name="Roux">Roux, Georges (1993): [https://books.google.no/books?id=klZX8B_RzzYC&printsec=frontcover&dq=Ancient+Iraq+-+Georges+Roux&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiMzZ7lzJPfAhWB1iwKHTkKBu0Q6AEILDAA#v=onepage&q=Great%20Flood&f=false ''Ancient Iraq''], 3. utg., Penguin History</ref><ref>Martínez, Florentino García; Luttikhuizen, Gerardus Petrus (1999): [https://books.google.no/books?id=vqWpD0OSrtAC&pg=PA11&dq=Ur+%2B+Great+flood&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjCu9OfzZPfAhXBCiwKHSEOBF8Q6AEIQTAD#v=onepage&q=Ur%20%2B%20Great%20flood&f=false ''Interpretations of the Flood''], BRILL, s. 11</ref> Ytterligere bosetning ved Ur blir kun klar i løpet av dets framtoning på 2000-tallet f.Kr., skjønt det må allerede ha vært et voksende urbant senter på 3000-tallet f.Kr. 2000-tallet f.Kr. er generelt beskrevet som tidlig bronsealder i Mesopotamia som ender omtrentlig samtidig med det tredje dynasti i Ur på 2100-tallet f.Kr.

=== 2000-tallet f.Kr. ===
[[Fil:Cylinder seal Shamash Louvre AO9132.jpg|thumb|left| Mesopotamiske sylindersegl i kalkstein.]]
Det er to hovedkilder for informasjon om Urs betydning i løpet av tidlig bronsealder. Det første er en stor mengde av dokumenter i kileskrift, hovedsakelig fra [[Tredje Ur-dynasti|det tredje dynasti i Ur]] (også kalt for det nysumeriske rike) helt i slutten av 2000-tallet f.Kr. Det var den mest sentraliserte, byråkratiske staten i verden til da. Om de tidligere århundrene har [[Konger av Sumer|Sumers kongeliste]] gitt en forsøksvis politisk historie av oldtidens Sumer. Så lang er bevisene for de eldste periodene i tidlig bronsealder i Mesopotamia meget begrenset. [[Mesannepada]] er den første kongen som nevnt i Sumers kongeliste, og synes å ha levd en gang på 2500-tallet f.Kr. At Ur var et betydningsfullt urbant senter allerede da synes å være indikert av en type sylindersegl kalt for «bysegler». Disse seglene inneholdt et sett av tidlige former av kileskrift som synes å være skrift eller tegnsymboler på navnene på bystatene i oldtidens Mesopotamia. Mange av disse seglene har blitt funnet i Ur, og navnet til Ur er framtredende på dem. Sylinderseglene var en integrert del av dagliglivet og forteller om livet til beboerne i langt større grad enn kongelige relieffer.<ref>Matthews, R.J. (1993): ''Cities, Seals and Writing: Archaic Seal Impressions from Jemdet Nasr and Ur'', Berlin.</ref><ref>Mark, Joshua J. (2. desember 2015): [https://www.ancient.eu/article/846/cylinder-seals-in-ancient-mesopotamia---their-hist/ Cylinder Seals in Ancient Mesopotamia - Their History and Significance], ''Ancient History Encyclopedia''</ref> Tekstene er ikke interessante hver for seg, men meget interessante som grupper av tekst. Nedtegnelsene gir en bilde dag for dag av dagliglivet, av maktstrukturene og handelsnettverkene, men også aspekter av samfunnshistorie som eksempelvis rollen til kvinnelige arbeidere.<ref>Hardach, Sophie (10. desember 2018): [http://www.bbc.com/future/story/20181207-how-ai-could-help-us-with-ancient-languages-like-sumerian «The key to cracking long-dead languages?»], ''BBC''</ref>

Etter at det akkadiske rike falt på midten av 2100-tallet f.Kr. ble sørlige Mesopotamia styrt i noen få tiår av [[guteere]], et folk med et [[Isolerte språk|isolert språk]] som hadde sin opprinnelse i [[Zagrosfjellene]] i nordøst for Mesopotamia. Den assyriske grenen av [[akkadisk]]talende opprettholdt deres uavhengighet i nordlige Mesopotamia.

=== Ur III ===
[[Fil:Map of Ur III.svg|thumb|Riket til det tredje dynasti i Ur.]]
Det tredje dynasti ble etablert da kong [[Ur-Nammu]] kom til makten, og styrte en gang mellom ca 2014 og 2030 f.Kr. I løpet av hans styre ble templer, inkludert den store zigguraten i Ur, bygget. Jordbruket ble forbedret ved irrigasjon. Hans lovverk, ''[[Ur-Nammus lover]]'' (et fragment ble identifisert i [[Istanbul]] i 1952) er en av de eldste av slike dokumenter som er kjent, går forut ''[[Hammurabis lover]]'' med rundt 300 år.<ref>Civil, Miguel (2011): «The Law Collection of Ur-Namma», i: George, A.R., red.: ''Cuneiform Royal Inscriptions and Related Texts in the Schøyen Collection'', ISBN 9781934309339, s. 221–286</ref><ref>Mingren, Wu (4. desember 2017): [https://www.ancient-origins.net/artifacts-ancient-writings/code-ur-nammu-when-ancient-sumerians-laid-down-law-everyone-obeyed-009333 «The Code of Ur-Nammu: When Ancient Sumerians Laid Down the Law, Everyone Obeyed»], ''Ancient Origins''</ref> Både Ur-Nammu og hans etterfølger ble opphøyd til guder i løpet av sin tid som konger, og etter sin død ble han fortsatt dyrket som en heltfigur: en av de bevarte verkene i sumerisk litteratur beskriver Ur-Nammus død og hans reise til underverden.<ref>Kuhrt, Amélie (1995): ''The Ancient Near East: C.3000-330 B.C.'', Routledge. ISBN 0-415-16762-0.</ref> Ur-Nammu ble etterfulgt av [[Shulgi]], den største kongen i det tredje dynasti i Ur. Han befestet hegemoniet i Ur og reformerte riket til en høyt sentralisert, byråkratisk stat. Shulgi styrte i lang tid, minst 42 år, og opphøyde seg selv til gud halvveis inn i sin regjeringstid.<ref>Potts, D.T. (1999): [https://books.google.com/books?id=mc4cfzkRVj4C&lpg=PA132&pg=PA132#v=onepage&q&f=false ''The Archaeology of Elam''], Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press, ISBN 0-521-56496-4, s. 132.</ref>

Urs rike fortsatte gjennom regjeringstidene til ytterligere tre konger med semittisk-akkadiske navn,<ref name="Roux"/> [[Amar-Sin]], [[Shu-Sin]], og [[Ibbi-Sin]]. Ur falt en gang rundt 1940 f.Kr. til oldtidsriket [[Elam]] lenger øst i det 24. året til Ibbi-Sin, en hendelse som ble minnet i teksten ''[[Klagesangen over Ur]]''.<ref>Frayne, Douglas (1997): ''Ur III Period (2112–2004 BC)'', University of Toronto Press, ISBN 0-8020-4198-1</ref><ref>Dahl, Jacob Lebovitch (2003): [https://web.archive.org/web/20060512183750/http://cdli.ucla.edu/staff/dahl/dissertation.pdf ''The ruling family of Ur III Umma. A Prosopographical Analysis of an Elite Family in Southern Iraq 4000 Years ago''] (PDF). UCLA dissertation. Arkivert fra [http://cdli.ucla.edu/staff/dahl/dissertation.pdf originalen] (PDF) den 12. mai 2006</ref> I henhold til en beregning var Ur den største byen i verden fra ca. 2030 til 1980 f.Kr. Dens befolkning utgjorde rundt 65 000 innbyggere, eller 0,1 prosent av den globale befolkningen på denne tiden.<ref>[http://geography.about.com/library/weekly/aa011201a.htm «What Were the Largest Cities Throughout History?»] {{Wayback|url=http://geography.about.com/library/weekly/aa011201a.htm |date=20160818124242 }}, ''Geography.about.com''</ref>

=== Sen bronsealder ===
Byen Ur mistet sin politiske makt etter etter det tredje dynasti. Dens viktige posisjon ved å gi tilgang til Persiabukten sikret fortsatt økonomisk betydning i løpet andre millennium f.Kr. Byens prakt og storhet, rikets kraft og makt, storheten til kong Shulgi, og utvilsomt den effektive propagandaen til staten fortsatte gjennom mesopotamisk historie. Shulgi var en godt kjent historisk figur i minst to tusen år hvor historiske fortellinger i de mesopotamisk samfunnene i [[Assyria]] og [[Babylonia]] holdt navnene, hendelsene og mytologiene i minnet. Byen ble også styrt av det første [[Amoritter|amorittiske]] dynasti i Babylonia som steg opp til makt i sørlige Mesopotamia på 1700-tallet f.Kr. Etter at [[Hammurabi]]s kortvarige babylonske rike falt sammen, ble det en del av det innfødte akkadiskstyrte andre dynasti i [[Babylon]] for over 270 år, og ble gjenerobret inn i Babylonia ved etterfølgerne av amorittene, [[kassitter]]ne, på 1500-tallet f.Kr. I den kassittiske dynastiske perioden i Ur, sammen med resten av Babylonia, kom det spiradisk under kontrollen til [[elam]]ittene og det mellomassyriske rike, sistnevnte strakte seg fra sen bronsealder og til tidlig [[jernalder]] mellom tidlig på 1300-tallet f.Kr. og til midten av 1000-tallet f.Kr.

=== Jernalderen ===
Ur, sammen med resten av sørlige Mesopotamia og mye av den nære østen, Anatolia, Nord-Afrika og sørlige [[Kaukasia]], ble erobret av nordlige mesopotamiske [[Det nyassyriske rike|nyassyriske rike]] fra 900-tallet og til slutten av 600-tallet f.Kr. Fra slutten av 600-tallet f.Kr. var Ur styrt av det kaldeiske dynasti eller [[det nybabylonske rike]] i Babylon. På 500-tallet f.Kr. var det ny byggeaktivitet i Ur under styret til [[Nebukadnesar II]] av Babylon. Den siste babylonske konge, [[Nabonidus]] (som av assyrisfødt og ikke [[Kaldea|kaldeisk]]), utbedret zigguraten. Imidlertid begynte byen på en nedgangsperiode fra rundt 530 f.Kr. etter av Babylonia bel erobret av det [[Perserriket|persiske]] [[Akamenide-dynastiet|Akamenideriket]], og var ikke lenger bosatt tidlig på 400-tallet f.Kr.<ref name="Roux"/> Skjebnen til Ur hadde kanskje sin årsak i tørke, eller endring av elvens løp, eller til at utløpet av elven ble fylt av [[silt]], eller en kombinasjon av dem alle.