Redigerer Undervannsbåt (avsnitt)

==Ubåter i Norge==
Etter hvert som ulike ubåtmodeller ble konstruert rundt århundreskiftet og det ble klarere at ubåten hadde et operativt potensial ut over å være teknisk avansert, innførte flere europeiske land ubåter i sitt militærvesen. Tyskland overtok for eksempel sin første ubåt i 1906. I Norge hadde diskusjonen om ubåtvesenet pågått en stund, og da den amerikanske marine skulle holde sjøprøver av en ubåt konstruert av Holland Yards, ble kaptein Geelmuyden sendt over til USA som observatør. Kapteinens rapport var såpass gunstig at det ble fremsatt forslag i Stortinget om bygging av en undervannsbåt. Men da man mente at denne teknologien var for lite utviklet til praktisk bruk, falt forslaget.

===A-klassen. Kobben, den første norske ubåt===
{{utdypende|A-klasse undervannsbåt}}
[[Fil:Kobben_a-1.gif|thumb|right|300px|Tegning av [[«Kobben» (A-1)|Kobben]], slik den ble levert fra verftet 1909.]]
I 1907 ble det på nytt fremmet forslag i Stortinget om bygging av en undervannsbåt. Etter en lengre debatt, gikk forslaget gjennom, og våren 1907 fikk Germania Werft i Kiel i oppdrag å bygge en undervannsbåt for Norge. Den 28. november 1909 heises kommando på den første norske undervannsbåt, [[«Kobben» (A-1)]] med kaptein [[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)|Carsten Tank-Nielsen]] som sjef. I mai 1911 ble det bestemt å anskaffe ytterligere tre, senere fire båter. I 1913 ble det besluttet at båtene skulle benevnes A-klassen, og Kobben fikk da betegnelsen A-1. I Europa gikk historien sin gang, og da den siste av de nye norske ubåtene skulle leveres var den første verdenskrigen startet (den ville blitt benevnt [[A-5 (undervannsbåt) (1914-1920)|A-5]]). Ubåten ble beslaglagt av tyske myndigheter og inngikk i [[kriegsmarine|den tyske marine]] under [[første verdenskrig]], hvor den ble klassifisert som UA-type og gitt benevnelsen UA.<ref>[http://uboat.net/wwi/boats/index.html?boat=UA Ubåt UA, uboat.net]</ref>

===B-klassen===
{{utdypende|B-klasse undervannsbåt}}
Den teknologiske utviklingen gikk svært fort og det ble tidlig klart at de ubåtene man akkurat hadde anskaffet ikke var tilstrekkelige. I 1915 vedtok Stortinget å anskaffe ytterlige 6 nye ubåter. Siden de ubåtproduserende verft i Europa hadde mer enn nok med å produsere for de krigførende partene under den første verdenskrigen, måtte man gå til USA for å skaffe nye ubåter. Valget falt på en ubåt-klasse av Holland-konstruksjon som kunne lisensbygges i Norge. 4 av skrogene ble bygd på [[Marinens Hovedverft]] i Horten, mens de to resterende ble bygd på [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] i Tønsberg. Hoved- og hjelpemaskineri ble levert av [[Thunes mekaniske verksted]] i Fredrikstad. Denne klassen ble kalt B-klassen, og er den eneste ubåtklassen som er bygd i Norge. Første verdenskrig førte til et teknologisk og taktisk sprang i ubåt-konstruksjoner og operasjoner, og konstruksjonen som man hadde kjøpt fra USA var alt ved ovetagelse foreldet sammenlignet med de siste europeiske konstruksjonene basert på krigserfaringer.

[[Teie ubåtstasjon]] ved [[Byfjorden i Tønsberg]] var [[orlogsstasjon]] for det norske ubåtvesenet fra [[1918]] og fram til [[Angrepet på Norge 1940|tyskernes okkupasjon]] i [[1940]].
[[Fil:Norsk undervannsbåt "B4" - Telemark politikammer vol.2 - 32.jpg|thumb|Undervannsbåt B4]]

====Invasjonen i 1940====
Da Norge ble invadert av Tyskland [[Angrepet på Norge 1940|9. april 1940]], hadde Marinen åtte operative undervannsbåter, og en til overhaling. Til tross for varierende teknisk standard maktet alle ubåtene å gå i sjøen. «A-2», som da var verdens eldste operative undervannsbåt, ble angrepet i [[Oslofjorden]] om morgenen 9. april. Den ble truffet og tvunget til å overgi seg. «A-3» og «A-4» var også utplassert i Oslofjorden, men kom aldri i kamp. Disse båtene ble senket av egne besetninger. «B-2» og «B-5» opererte ved [[Kristiansand]] og ble beskutt av tyske fly. For å unngå videre angrep ble de bunnet. Besetningene overgav seg 11. april. «B-6» var stasjonert i [[Bergen]]. Etter angrepet i morgentimene gikk den nordover og opererte selvstendig i [[Sognefjorden]] frem til 1. mai. Den gikk så til [[Florø]] for å bunkre for å gå til Storbritannia. I Florø ble den overgitt til den tyske krigsmakten sammen med jageren «Troll» og torpedobåten Snøgg etter et ultimatum om overgivelse eller byen ble bombet. «B-1» og «B-3» opererte i [[Ofotfjorden]] i aprildagene 1940. Under den britiske kampanjen i Ofotfjorden ble ubåtene beordret ut og B-3 forsøkte å ta seg til Storbritannia. En eksplosjon ombord på en batteritank hindret denne overfarten og ubåten ble senket av egen besetning. B-1 opererte i [[Varangerfjorden]] frem til juni og gikk så over til Storbritannia. Der fungerte den som skolebåt frem til april 1944. B-1 returnerte fra Storbritannia i 1945. Båten ble hugd opp og tårnet kappet av i 1946. I dag står det som minnesmerke på ubåtkaien på [[Haakonsvern]].

===Krigsubåtene===
På grunn av sin høye alder og teknologiske foreldelse, gav ikke de norske ubåtene noe reelt bidrag under invasjonen i 1940. B-1 klarte etter kapitulasjonen å komme seg over til det frie Storbritannia og dannet her grunnlaget for det nye norske ubåtvåpen. Selv om den norske ubåten var teknologisk avleggs og ikke bidro i krigsoperasjoner, ble hun et kjærkomment bidrag til det britiske ubåtvåpenet. Hun fungerte i store deler av Kigen som treningsfartøy ut fra småbyen [[Campbeltown]] i [[Skottland]]. Moderne ubåter kunne dermed frigjøres fra rollen som treningsfartøy og i stedet bidra aktivt i den allierte krigføringen.

Etter hvert fikk også den norske marine tildelt nye ubåter fra britene. Disse var av V-klassen, men ble kalt U-klasse i norsk tjeneste. Under krigen opererte den norske eksilregjeringen tre ubåter av denne klassen. De ble kalt [[KNM «Uredd» (P 41)|«Uredd»]], [[KNM «Ula» (P 66)|«Ula»]] og [[KNM «Utsira»|«Utsira»]]. «Uredd» gikk i 1943 på en mine og sank i [[Fugløyfjorden (Gildeskål)|Fugløyfjorden]] i Nordland under et strengt hemmelig oppdrag der britiske og norske agenter skulle landsettes for et sabotasjeoppdrag mot [[Sulitjelma gruber]]<ref>{{Kilde bok|forfatter = Bjørg Evjen|utgivelsesår = 2004|tittel = Fra kobbereventyr til marmorby|utgivelsessted = Tromsø|forlag = Fauske kommune|isbn=82-990656-5-8}}</ref> Mineryddingsfartøyet Tana fant Uredd i 1985, og da fikk man vite hva som hadde skjedd med ubåten. «Ula» utmerket seg ved å ha høyest antall senkninger av samtlige allierte ubåter i Atlanterhavet under Andre Verdenskrig.

====U-klassen====
Etter freden ankom de to gjenværende norske ubåtene Norge. Ytterligere tre til av samme typen ble overtatt fra Storbritannia i 1946. Disse ble kalt «Utstein», «Utvær» og «Uthaug». Sammen med «Ula» og «Utsira» ble de operert som U-klassen frem til midten av 1960-tallet - da Kobben-klassen overtok.

====K-klassen====
Etter den tyske kapitulasjonen skulle de tyske krigsfartøyer uskadeliggjøres. Tyskland hadde store ubåtbaser i både Bergen og Trondheim, og «kloke hoder» gjemte unna flere tyske ubåter. I 1948 overtok Norge formelt tre tyske ubåter av typen VIIC som krigsbytte. Disse ubåtene fikk navnene «Kinn», «Kya» og [[«Kaura» (U995)|«Kaura»]] og ble kalt K-klassen. De ble i likhet med U-klassen senere ombygget. K-klassen var operativ frem til midten av 1960-tallet. Gamle [[«Kaura» (U995)|«Kaura»]] står i dag på land som [[Marine-Ehrenmal Laboe|krigsminnesmerke i Laboe]] ved [[Kiel]]. Den er bygget om til sitt opprinnelige utseende og har sitt opprinnelige navn tilbake; [[«Kaura» (U995)|«U 995»]].

<gallery>
Fil:Ubåt KNM Kya - L0047 739Fo30141609210009.jpg|KNM «Kya» (1955).

</gallery>

===[[Kobben-klassen]]===
[[Fil:KNM Utstein Horten Norway.jpg|thumb|KNM Utstein ved Marinemuseet i Horten]]I likhet med resten av Den norske marine ble ubåtvåpenet fornyet gjennom [[Flåteplanen av 1960]]. Denne baserte seg på en endring av etterkrigsmarinen med større havgående fartøy som hadde overlevd Andre Verdenskrig, til en balansert marine særlig tilpasset kystoperasjoner. Den nye marinen ble i stor grad finansiert av USA. Valg av nye ubåter var ikke lett, da det var lite kystubåter eksisterende i NATO. Valget falt til slutt på en tysk modell som fikk typebetegnelsen ''207'', på norsk [[Kobben-klassen|Kobben]]. Denne klassen var et resultat av et tett samarbeid mellom det norske og tyske ubåtvåpenet, blant annet ble en tysk ubåt av typen 201 utlånt til Norge for evaluering og forbedring i forkant av den nye klassen. I alt 15 ubåter av Kobben-klassen ble levert Norge i perioden 1964–1967. Kobben-klassen ble forlenget og modernisert i perioden 1985-1993 og "Sklinna" ble sjøsatt som første rekondisjonerte ubåt 9. januar 1989. Samtidig ble også fire ubåter solgt til Danmark, tre av dem som operative og en som delebåt. Kobben-klassen ble faset ut for godt fra den norske strukturen i 2001, og fire ubåter ble gitt til Polen. Før overføring ble de resterende Kobben-ubåtene gitt en teknisk overhaling og polsk ubåtpersonell ble utdannet i Norge. Kobben-klassen blir i dag (2008) kun operert av Polen.

===[[Ula-klassen]]===
[[Fil:The_Norwegian_ULA_class_submarine_Utstein_(KNM_302)_participates_in_NATO_exercise_Odin-One.jpg|thumb|240px
|[[KNM Utstein]] &ndash; tredjegenerasjonsubåt med pennantnummer S 302]]
Sjøforsvaret opererer i dag seks [[dieselelektrisk]]e ubåter av [[Ula-klassen]]. Ubåtene er bygget av tyske Thyssen Nordseewerke, og levert i perioden 1989–92. [[Ula-klassen]] ble opprinnelig konstruert for operasjoner under Den kalde krigen, og er bestykket med opp til 14 torpedoer av type AEG DM2A3. Sett ut ifra relativ [[bestykning]] (antall/størrelse) er Ula den ubåt-klassen med størst bestykning som blir operert i dag. Ubåtene har en standardbesetning på 21 personer, der kun fem er menige på førstegangstjeneste. Ubåtene har alle hjemmebase på Marinens hovedbase [[Haakonsvern]] i [[Bergen]].

Ula-klassen etter når de kom i tjeneste i Sjøforsvaret:
* [[KNM «Ula»]] i tjeneste 27. 4. 1989.
* [[KNM «Uredd» (S 305)|KNM «Uredd»]] i tjeneste 1990.
* [[KNM «Uthaug»]] i tjeneste 1991.
* [[KNM «Utvær»]] i tjeneste 1990.
* [[KNM «Utstein»]] i tjeneste 1991.
* [[KNM «Utsira»]] i tjeneste 1992.

===212CD-klassen===
[[Sjøforsvaret]] skal fra [[2029]] erstatte de seks ubåtene i Ula-klassen med fire nye fartøy av [[Type 212CD]].<ref>https://www.tu.no/artikler/har-forhandlet-i-arevis-na-har-norge-bestilt-ubater-for-45-milliarder-kroner/508387</ref>